dere som har menn som kommer fra andre steder en dere.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hvordan ble dere enige om hvor dere skulle bo? og hvorfor endte dere opp der?

 

jeg tenker litt om han har jobb ett annet sted en meg så blir det jo ikke bare bare og flytte sammen, da må jo en av oss bytte jobb/skole osv.

 

hvordan løste dere det?

 

for meg er det jo i grunn ikke noe problem siden jeg mer eller mindre er tvunget til og bli her uansett pga barnefar.

[velsignet med to]

Samboeren min jobber på sjøen, så for jobben hans sin del kan han bo hvor som helst. Han hadde forøvrig søkt seg på høyskole her før han traff meg, så han hadde nok kommet hit uansett Nå flytter vi da, til et sted ingen av oss er fra (eller...moren hans og morfaren min er derfra, så vi har jo mye familie der).

[Tommage♀♂]

Jeg bodde i bygda til sambo da vi ble sammen, mens han bodde i Bergen. Da vi flyttet sammen var det i hjembygda hans, ettersom jeg hadde jobb der og han fikk ny jobb der. Jeg sa fra dag en at jeg skulle flytte hjem, med eller uten han, og etter noen år fikk jeg ham med på flyttelasset, så nå bor vi på min hjemplass. Han jobber offshore nå da, så for hans del kan vi bo hvor som helst

[badass_suburban-mom]

Vi møttes på "halvveien",hehe. Dog hadde han bodd i Oslo i 10 år allerede,så var bare meg som flytta. Vi har flyttet en gang til etterpå,kjøpte hus siden lita 2-roms byleilighet ikke duger med bikkje og barn.

Ingen av oss kunne tenkt oss å flytte til hverken vårt eget eller den andres hjemby,så det kommer aldri til å skje. Jeg har enda igjen litt skole(utsatt gang på gang,hehe) i ytterligere en annen by,men har flytta skole og hjem så mange ganger,så kan vel sagtens flytte skole nok en gang,jeg.

Pga hans gode inntekt i oslo er vi "tvunget" til å holde oss rundt her,evt. må jeg også bg. å jobbe,han gå ned til halve lønna og vi må forsake flere av de tingene vi drømmer om,så blir nok sentrale østlandet for evig og alltid. (utrolig kjekt å bo langt vekke fra svigermødre og annet tjafs!)

[trompetisten]

Nå bor jeg på hans hjemsted.

Vi møttes for 6-7 år siden, via nettet, og hadde ca. 80 mil i fysisk avstand mellom oss.

Jeg hadde flyttet litt rundt omkring i ungdommen, og var mest rotløs og bodde i Oslo, et sted jeg ikke ville bo i for evig liksom.

 

Jeg sa opp jobben min, og begynte på høyskole når jeg flyttet til han.

 

Vi skal etterhvert flytte "hjem" til mitt hjemsted, og der skal vi endelig slo oss til ro, "bare" 40 mil fra hans hjemsted.

Er en veldig vanskelig beslutning, men siden jeg er enebarn og ønsker sterkt å følge alderdommen til mine foreldre er vi begge enige om at vi en dag skal flytte.

[Tia med 2 ♀]

Hehe mannen min er fra scotland han, når vi ble sammen drev han å søkte nye jobber mens jeg hadde jobb og leilighet så var naturlig at han kom hit å søkte jobb, og ikke jeg skulle kvitte meg med allt å reise dit.

 

 

[hit og dit]

Enkelt: eg kjem fra ein drittplass. Garden vår er paradis på jord, men eg kan spare meg for bygda. Bygda til mannen er kjempeflott, og eg gleder meg til me skal flytte det. Foreløpig bur me på min studieplass.

[fox`y]

Er 65 mil til hjemmplassen til sambo. han flyttet hit uten å tenke seg om for å si d slik. jeg ga klar beskjed før vi ble sammen at jeg ALDRIG kom til å flytte dit han kom fra, å d er helt iorden for han. Hele familien hans bor der han bodde før men han snakker jo me de på tlf osv så d går helt fint. han jobber jo på sjøen så han er vant til å se familien sin lite.

[Gjest -<<-]

Vi har vel begge litt nomadisk bakgrunn, men det nærmeste jeg kommer et hjemsted er bittelite og dermed uaktuelt for oss begge. Connecticut ble uaktuelt fordi ingen av oss var sikre på om vi ville la ungene vokse opp i USA, og fordi det er usannsynlig innviklet å innvandre dit når man er et likekjønnet par. Hun har også bånd til England, og det var og er fremdeles aktuelt - men vi landa på Oslo foreløbig og trives så langt.

 

Vi var begge ganske fleksible i forhold til både jobb og studier da vi skulle finne ut hvor vi ville bosette oss når eldste kom i norsk skolealder.

[Gjest]

Vi bor ikke på noen av våre hjemsted. kan jo bo hvor det måtte passe, Nå bor vi i Stavanger, hvem vet, kanskje vi flytter om fem år?

[Eliise]

Vi møttes på sjøen, og jeg endte opp med å flytte 200 mil til hans hjemby. Dette var for at han fikk seg en fast jobb han hadde sikla på ei stund der...

 

Og nå vil han ikke flytte, så det ser ut som vi må bli her.............