Frustrert

[Zorar]

Et lite syteinnlegg!

 

Hadde termin på fredag, men fortsatt ingen baby. Begynner å bli veldig utålmodig, hormonene spiller meg et lite puss også. Kan begynne å gråte for ingenting. Har to søstre som har født sine på termindato og noen dager før termin, synes derfor at verden er veldig urettferdig akkurat nå.

Er så lei, så lei..

Barnet har ikke festet seg, og så vidt jeg vet har ikke slimproppen gått heller. Føler ingen direkte tegn til fødsel med det første.

 

Det som får begeret til å renne over er at familie og venner ringer daglig for å høre hvordan det går, om det skjer noe og etc.(Ta det med ro alle sammen, jeg tar kontakt når det skjer noe!) Misforstå meg rett, det er veldig hyggelig at de bryr seg, men nå som jeg i min lille "ego" verden.....er det mer plagsomt enn noe annet. Jeg høres sikkert ut som det monsteret, og det er faktisk slik jeg føler meg også. Mannen min har kommentarer som; har du gått så lenge, hva er vel et par dager til.... eller nå er det jo bare å vente. Akkurat som det er hva jeg vil høre!!

Når jeg tenker meg om synes jeg litt synd på han også, kan ikke være lett å leve med "hvalrossen fra helvete"(for det er slik jeg føler meg når beina ikke passer i slippersene).

 

Dette ble mye syt, men måtte bare få det ut!

 

Ellers vil jeg bare si lykke til dere andre gravide med termin rundt hjørnet, lykke til!

[Gjest]

jeg vet så veldig godt hva du mener..å d tror jeg alle gravide kan skrive under på..

du er sårbar i denne tiden..spes når en har gått overtid..alle har en mening om når dag de tror du skal føde,å alle skal spør..å mangen kommer med spydige kommentarer som faktisk sårer i en sånn tid,,feks..nei huff går du ennå??du er så stor..

venter du tvillinger?neeeeeei tenk!!!gjør du?? hehe nesten så du har lyst å skrike d ut..

men slimproppen trenger ikke gå før du er på sykehuset..d er ikke alle den går på hjemme ..noen har faktisk aldri sett den berømte slimproppen..

 

dette går kjempebra..du har vært toldmodig i 9 mnd..å nå er d snart over:)

sikkert ingen trøst..men d er hvertfall d som er sant:)

jeg kommer nok til å være der du er nå om 9 uker..å dette er 3 gang hehe..

å d er ekstra "sårt" å gå overtid-.-.

 

lykke til hvertfall_

[knja]

Ååå jeg kjenner så godt til følelsen!

Hadde termin forrige lørdag (21.06) og har fått høre av "alle" at: du går ikke over andre gangen. Første gang gikk jeg nemmlig 13 dager over tiden. Jippi!! tenkte jeg, men her sitter jeg fremdeles - like gravid og så til de grader lei!! Nå jeg har legetime på torsdag og da skulle legen henvise meg til sykehuset - heldigvis!! Så nå innser jeg at det nok ikke skjer noe før den tid.

Både denne og forrige gang har jeg prøvd alt som er mulig av div remedier, kjerringråd for ikke å snakke om modningsakupunktur, og jeg kan vel med hånden på hjerte si at jeg har knust alle mytene - ingenting virker (for min del iallefall).

Trøsten min nå er at babyen iallefall kommer ut til slutt - så får jeg bare smøre meg med litt mer tålmodighet (selv om krukken snart er tom..)

)

[Philippa=)]

jeg og melder inn min fortvilelse...... gikk 12 dager over med første og har nå komt meg på overtidsdag 5 på dette sv.skapet. begynner å få det travelt nå.... mannen min mååå reise på sjøen torsdag allerede.... håper babyen kommer før det!!!! ellers vet ikke jeg hva jeg gjør.

har ei jente på rett over året som er såååå aktiv å utspekkulert, skal bli tøfft med to tette og med en mann som er borte 6 uker i strekk.... håper at babyen sover mye de første mnd.....

syt..... syt..... syt....

 

men jeg gleder meg som bare det å få treffe denne lille skatten som kom snikende på=)

[Gjest]

Vet akkurat hva du mener. Hadde termin på torsdag.. Hormonene er helt på tulltur og føler meg bare skikkelig sårbar om dagen. satt på en stapp full buss i 45 minutter og gren hinn dagen etter en bitteliten diskusjon med sambo:P klarte ikke å stoppe...va uuuutrolig flaut! Og griner hvertfall et par ganger om dagen..for ingenting. føler meg liksom litt "misslykket" på en måte..Alle ringer og er utolmodig og lurer på om det skjer noe å så må vi "skuffe" dem hver gang..blir sliten av sånt ja.. kan ikke se for meg at noe skal skje noengang..Føles laaaangt frem i tid. å det er kjempe frustrerende! Sender alle på overtid masse fødestøv og lykkeønskninger. Håper d er vår tur snart:)

[*tuttemor t prins & prinsesse*]

hehe, unnskyld at jeg ler litt... det er heeeelt rart dette... kjenner igjen stort sett alle tingene du snakker om, hehe... At det blir sånn på slutten er utroli slitsomt... jeg hadde termin tirsdag i forrige uke, snart en uke over termin nå... kjenner jeg er godt lei nå...

jordmor sa til meg på termin at jeg kom ikke til å trenge neste time, hun var helt sikker på jeg kom i fødsel før det.. hun hadde sjekk og jeg var moden og 2 cm åpning... men IMORGEN er denne timen som jeg egentli ikke trengte, og her sitter jeg me en gutt som har hengt seg fast? hehe... jeg vet jeg bare bør være tålmodi, men kveldene og netter me dårligere søvn nå gjør at tankene og tålmodigheten begynner å minke godt nå....

Men krysser det jeg har for at det virkelig snart skjer......

jeg er klar:-D

Lykke lykke til til alle dere andre som også går å trasker og venter...

:-)

[mor til to. 15mnd og 6år]

kjenner til følelse...

 

men prøv å hold motet opp jenter... jeg sliter litt med det selv... er redd jeg ender som sist...

gikk veldig på psyken å gå over termin... taklet det dårlig...

var langt nede når jeg ble satt i gang... reiste hjem tre dager etter... ville bort... ingen skulle se at jeg ikke taklet det...

mamma hjalp mye når jeg kom hjem... eller tror jeg ikke baby hadde hatt det bra... fikk hjelp seint... men ordnet seg da...

slet med fødselsdepresjoner...

 

gjenner kroppen begynner å få nok nå også... men nå har heldigvis de nærmeste erfaring fra sist og kjenner trolig igjen tegnene...

 

men er jo barnet i magen de tenker på... ikke mor... eller mor og barn i tiden etter...