Jeg trenger litt hjelp..

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å få puste.

Jeg og mannen har en del problemer (det var jeg som skrev innlegget "jeg betyr jo ikke en dritt") og han er ikke hjemme nå.

 

Jeg har helt vondt inni meg. Det er ikke sånn vanlig at jeg bare er lei meg, jeg har fysisk vondt inni meg og jeg klarer nesten ikke å få puste. Det kjennes ut som om noen har knytt et tau stramt rundt hjertet mitt eller noe, og jeg er kortpustet og helt utslitt. Tårene ligger og lurer i øyekroken, men jeg orker rett og slett ikke å sette i gang, jeg må være sterk for barna...

 

Nå gleder jeg meg bare til leggetid..føler meg fæl som sier det, men jeg er nødt å få ut litt av disse følelsene...

Men er det normalt å slite med å puste?

[Anonym bruker]

Høres ut som ett angstanfall..

 

 

[Anonym bruker]

Om man sliter med angst, så er det helt normalt.

Da føles det ut som at det sitter en klo inne i hjerte/mellomgulvet regionen.

Så prøv å fokuser på noe positivt akkurat nå og pust med magen, da kan det henne at det letner.

 

Føler masse med deg:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg har hatt angstanfall en gang tidligere, og det var også i forbindelse med en stor krangel. Men da ble jeg hentet med ambulanse, så det var vel hakket verre da..

Det er helt grusomt å ha det sånn som dette..

 

HI.

[Anonym bruker]

Angstanfall høres det ut som ja. Ta deg en tur ut eller gjør noe du liker, så du kommer på andre tanker.

[Anonym bruker]

Hemp inn en nær venn/venninde til å være sammen med deg, gråt, le, syng, gå en tur... osv.. Gjør noe som faller deg inn som kan gi deg ro inni deg. Angstanfall skal ikke tulles med, det er alvorlig, og du bør ikke bryte sammen når barna er der (tilfelle du får pusteproblem og ikke klarer og samle deg igjen) Få mannen din hjem til å være der så du kommer deg ut!!!!

[HeltLykkelig ♥♥]

Hvem er han dritten som lar ei han "elsker" ha det sånn? ja, unnskyld om jeg er litt rett frem.. Dette fortjener du virkelig ikke... Ha litt respekt for deg selv jente.. han her vil ha i pose og sekk OG bærepose.. det er faktisk ikke mulig. Sett hardt mot hardt eller bli kvitt han.. Enhver med følelser for sin kjære bortsett fra å digge å ha makten over henne ville aldri kunne utsette henne for slike vonde følelser og så drite i det... Har vondt i hele meg på dine vegne..

 

Lykke til

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Han ringte nå...han kommer ikke i dag heller...og når jeg blir lei meg så kjefter han på meg og ber meg slutte.

Sier at det hjelper ham ikke og han skal ha tid for seg selv. Han driter i at jeg sitter her alene med barna hver eneste kveld...

 

Dette går ikke mer. Nå bare gråter og gråter jeg, og største lurer på hvorfor jeg er lei meg..

Herregud jeg orker ikke dette...

 

HI.

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg ble litt revet med pga det forrige innlegget ditt jeg leste.. og glemte helt å svare på det du skrev her.. Det er nok som de andre over her sier.. et angstanfall.. Kan du ikke ringe en god familiemedlem og be de ta over litt? Gå deg en lang tur i skogen eller en plass du kan være i fred og skrik så høyt du kan!! .. eller ring en venninde og be om selskap.. fortell alt og få det ut.. på en eller annen måte..

 

lykke til..

[Gjest]

Kjære deg. Det må da være mye bedre å ikke ha en slik egomann i hus, vel. Tenk på alt det positive ved det, ingen som snakker surt til deg, ingen som skuffer deg, da vet du hva du har å forholde deg til....Mindre husarbeid, mindre rot....

Og når barna er hos ham på samvær, så vil du faktisk ha helt fri. Det er sikkert lenge siden du har hatt?

[Anonym bruker]

Ja det er lenge siden. Jeg kan ikke huske sist.

Hvis jeg er ute et par timer på noen ærend kan han ringe meg flere ganger og lure på når jeg er ferdig, for han gidder da ikke være barnevakt hele dagen....

 

Herregud..jeg sitter bare her og gråter, klarer ikke å slutte. Dette er helt jævlig.

Han forventer at jeg bare skal sitte her og vente på ham til det passer ham å bry seg litt. For han vet hvor mye jeg trenger ham..

 

HI.

[Gjest]

Hva trenger du ham til?

Lag to lister, en over de positive ting han tilfører deg og barna,og en over de negative! Så evaluerer du for deg selv, og ser om han gir eller tar mest.

[Anonym bruker]

Jeg trenger ikke lage lister for å vite at han definitivt tar MYE mer enn han gir...

Men jeg elsker ham. Jeg er svak, jeg vet ikke om jeg klarer meg uten ham som en del av livet mitt og ikke bare barnas..

 

HI.

[Gjest]

Ok, det forstår jeg.

Men jeg tror du da bør tenke at du har valg mellom tre alternativ

1. Fortsette som nå

2. Fortsette med han, men godta at det er det du får. Ikke håpe på noen forandring, og dermed ikke bli skuffet. Ta alt han gir som ren bonus

3. Gå fra hverandre, men gjerne ha døra på gløtt hvis han skulle innse hva han har mistet.

[Anonym bruker]

Takk for at du er her holdkjeftenpådeg..

 

Sånn som det er nå, så er det jo sånn at jeg blir skuffet og lei meg. Så der er jo alternativ 2 et "godt" et. Men et jeg ikke kommer til å klare å slå meg til ro med. Jeg er alt for glad i nærhet og kjærlighet til at jeg kan godta å aldri få det...

 

Ang. alternativ 3...så har jeg lurt på om jeg skal be om at vi har en pause. En uke, kanskje to, fra hverandre. Jeg får helt vondt bare av tanken, men jeg orker ikke dette mer.. Av erfaring vet jeg at han begynner å lure litt hvis jeg spiller likegyldig og ikke overdesperat, men jeg klarer ikke det nå. For jeg er virkelig lei meg..mens han bare er sur pga. det..

 

HI.