Å bo med mamma....

[Anonym bruker]

Jeg leier kjellerleiligheten hos mamma, har fått leie veldig billigt noe som har gjort at vi klarer oss greit! Men nå når renten skal stige ennå mer har ikke mamma råd til å leige ut så billigt og må ha inn det dobbelye av hva jeg har betalt, derfor har jeg ikke råd til å bo her mer å her i området e det syke leiepriser! Mamma sa at meg å snuppa kunne bo med henne et år, for da hadde hun hvertfall fått inn nesten 100 000 kr! Men jeg vil jo ikke bo med mamma da... uff for en sitvasjon, tenker på hva folk vil tenke om meg (at jeg ikke klarer å ta vare på ungen min selv å sånn)

 

Om vi flytter opp til mamma så får vi loftetasjen men må dele kjøkken, bad å gang! Men har jo ikke så mye valg heller da!!

 

Måtte bare lufte tankene, sitter her å griner å syns synd i meg selv hehe

[Anonym bruker]

HAHA LOOSER!!!

[Anonym bruker]

Hvis det er veldig billig,så er sikkert det doble ikke så verst heller?

Du kan ikke regne med mamman din hele livet som husvert.

[Anonym bruker]

men selv om du flytter opp til moren din må du jo ikke bo der ett år? ser at situasjonen er vanskelig, men jeg ville flyttet opp dit, og tatt det derfra, sett etter noe annet osv. Skjønner jo problemet hennes.

 

håper deet ordner seg

[Anonym bruker]

Antar at du er ensligmor og derfor får du overgangstødnad. Den er ikke så feit som enkelte skal ha det til, så jeg vet hva du mener.

Men du har da krav på bostøtte du som alle andre, så sjekk om du kan klare deg om du får det;-)

Har du en inntekt på under 200 000 da har kan du søke!

[*Andreapus*]

Ikke fgor og være frekk, men er ikke synd på deg.. Er jo helt naturlig at mamman din vil leie ut til noen som kan betale masse for seg. Og når du kan bo (sånn jeg forsto det) gratis hos din egen mor og ha en hel etasje for deg selv utenom gang,bad og kjøkken så er du egentlig heldig! Og du må jo ikke bo der i evigheter, kun til du finner noe annet. Du er ikke en dårlig mor for det.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er en bra løsning at du bor i loftetasjen hos moren din.

Er jo ikke så ille å må dele bad og kjøkken når du får hele loftet for deg selv vel?

 

Jeg hadde nok gjort det visst jeg var deg.

 

Har vært alenemor selv til 2 barn så vet hvor trangt økonomisk det kan være.

 

Så jeg hadde nok flyttet opp på loftet og bodd der til du evt fant deg en plass å bo som ikke var så dyr.

 

Jobber du? For du tjener mere på å jobbe en kun å ha OS. Jeg hadde faste helgevakter på sjukehjem pluss ekstravakter i tilegg, så fikk jeg redusert os, men det tjente jeg på. For de reduserer ikke OS like mye som du tjener.

 

Så er en stor fordel å jobbe når man er alene. Kun os er utrolig lite penger.

 

 

Så flytt opp til mamman din du, så kan du heller flytte når økonomien din er bedre

 

 

[Miss Misantrop]

Bo hos henne et år... så skal du se at livssituasjonen deres har endret seg dramatisk. At hun får mere å rutte med vil jo gavne deg i lengden. Ingen skam å få hjelp av familie. Snart den ene snart den andre. Har ei venninne som nå har tatt hjem sin gamle mor som har blitt enslig. Flott for barna hennes å ha flere voksenpersoner rundt seg. Ikke helt A4 men det er da heller ingen ting å trakte etter. Lykke til.

[Anonym bruker]

forstår dette er vanskelig for deg, men må nesten spørre hvor gammel du er.

 

Jeg får helt angst over at mine barn måtte havne i en situasjon der de skulle bo hjemme hos meg når de selv fikk barn. Jeg ville helt klart tilbudt hjemmet mitt frem til 16-18 års alder, men lengre...

 

Velger man å få barn, bør man kunne ordne tingene sine selv, har du ikke rett på forskjellige sosialstønader? Jeg blir helt dårlig over å tenke på at jeg skulle leiet/bodd hos min mor når jeg selv fikk barn...

 

Mine foreldre var knapt 20 når de fikk meg, studerte og ingen stønader (40 år siden), mine barn er nå veldig små, men får de barn selv, ville jeg helt klart forventet at de kunne ta det økonomiske ansvar selv.

 

Sjekk opp med NAV og sosialkontoret, stå på for å få jobb så du kan tjene penger, hvor er far? Kan han bidra? Hvorfor skal din mor betale for deg og ditt barn? Hun har vel fostret opp deg i noen år?

 

Nei, finn ut av dine rettigheter og sørg for deg selv og ditt barn, det er ditt ansvar med mindre du er 14-17 år og barnet er ett resultat av overgrep el.l. DA hadde jeg helt klart som mor ikke forventet at du kunne ordne opp i ting selv og du skulle fått bodd hos meg som mamma i maaaange år.