incest - forholde seg til familien

[Anonym bruker]

Skulle gjerne hørt fra noen sm har vært utsatt for incest i barndommen: Hvordan takler dere forholdet til overgriper og resten av familie i voksen alder?

 

Selv har jeg et fint liv nå som voksen, men har en mor som ikke vil ta inn over seg realitetene. Hun bor forstatt sammen med overgriperen og vil både at jeg og familien skal komme og besøke dem og ha han med seg hit til oss. Det er selvsagt IKKE aktuelt, men jeg kurer mange ganger på hva som hadde vært best: Å bryte kontakt helt (men barna mine er så store at de ville trenge en forklaring på hva som har skjedd) eller bare sette grenser og la henne utøve samværet med oss innenfor disse grensene. Hva erfarer dere som det beste?

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen erfaring.

Håper noen kan svare deg som har.

 

Men som en utenforstående vil jeg råde deg til å gjøre det som føles best for deg.

- som du skriver, det er uaktuelt å ha overgriperen innpå deg. Og sånn må det være, for meg er i hvertfall dette ting som man ikke kan tilgi eller komme over. Det er mer enn svik, det er mer enn noe annet. I tillegg har du jo egne barn, de skal heller ikke være i nærheten av en overgriper.

Flott at du har det bra nå.

 

- Om du ikke tenker på å foklare barna dine ting, ville du da sluttet å ta kontakt med moren din. Hva betyr hun for deg? Noe som helst, eller er alt ødelagt for det hun ikke innser det som er skjedd? For meg ville det vært et stort svik og tillitsbrudd om min egen mor ikke satt meg først om hun visste noe sånt hadde hendt. Har dere noe særlig forhold i det hele tatt eller er det bare for det hun er mormor til barna dine?

 

- Du sier barna din er så store at man skulle måtte forklare dem ting. Noe å tenke på er at de vet at ikke alt er som det skal uansett. De vet bare ikke hva. Har de truffet overgriperen? Eller vet de bare at mormor lever med en mann men ikke hvem? Lurer de ikke på hvorfor de ikke kan sove over der?

Det beste er ofte å være så ærlig så mulig. Det finnes mange måter å forklare ting på uten at de trenger å vite alt før de er store nok.

 

Har ikke noe absolutt svar til deg, men kanskje noe mer å tenke over.

 

[blond]

Jeg har heller ikke erfaring, men tenker at det beste er å la henne ha samvær med barna og ekskludere han fullstendig. Han kan heller ikke være hjemme hvis barna er hos henne. Hvis hun ikke godtar det ville jeg kuttet henne også, men forklart hvorfor.

[Anonym bruker]

Har vært utsatt for overgrep, ville aldri hatt kontakt med dem.

 

Har heller ingen kontakt med min mor, ettersom hun VALGTE å overse hva som foregikk. hun visste om voldtektene, men gjorde ingenting. Etter at faren min døde, fortsatte hun å late som om alt var fint. Hun mener overgrepene ikke har skjedd, og hvis de har skjedd, er det min egen feil.

 

Livet mitt har blitt så mye bedre etter at jeg kuttet henne ut.

[Anonym bruker]

Jeg ble missbrukt av min far når jeg var liten, han og min mor var ikke sammen så det ble de gangene han hadde samvær med meg. All slekt på min mors side har støttet meg, så der er det ingen forskjell.

 

Men jeg har to brødre som jeg deler far med, de har jeg ikke hatt kontakt med siden "alt" kom ut. Jeg trodde det var fordi de ikke trodde på meg og tok avstand fra det hele, men det viser seg at de nylig har funnet ut av det...hvorfor jeg ikke har hørt fra dem alle de årene har vi ikke fått snakket om, men begynner nå såvidt å få kontakt med den ene av mine brødre.

 

Jeg har gjort det veldig klart at jeg ikke ønsker å møte min far i noen sammenheng hvor min bror og jeg i fremtiden skal møtes, og at det må respekteres.

 

Til deg HI: Når din mor ikke er villig til å tro deg og støtte deg må dette bli fryktelig vanskelig for deg. Føler du at det blir feil for deg å være der på besøk med barna dine så skal du IKKE utsette deg for dette. Du behøver ikke bryte kontakten, du behøver bare ikke å opprettholde den. Om du skjønner? Til syvende og sist er det du som bestemmer, ikke la dårlig samvittighet styre deg.

[Anonym bruker]

Takk for kloke svar, alle sammen. Jeg har ikke noe nært forhold til mora mi og kunne levd et helt fint liv uten henne. Men desverre var det en periode rett etter at jeg fikk barn at jeg var litt for "soft" og slapp henne inn i livene våre igjen. Nå når hun har begynt å mase om at vi skal komme til dem osv, føler jeg for å sette ting på plass. Dere har gitt meg litt me mot - takk skal dere ha!

[Anonym bruker]

Man bryter totalt med overgriperen! De fortjener ikke kontakt med sine offer.

 

At din mor (og min mor) ikke forstår oss,det er faktisk ikke vårt problem.

Hvis hun ikke skjønte såpass,ville jeg brutt med min egen mor også. Fordi jeg må beskytte meg selv og barna mine.

[Anonym bruker]

Mannen min ble seksuelt misbrukt av sin egen far,og det var aldri noen kontakt etter at han flyttet hjemmefra. Faren prøvde å gjennoppta kontakten, men mannen min nektet all kontakt,og fikk fortalt han akkurat hva han følte på telefonen.

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke egne erfaringer, men venninna mi ble misbrukt av faren sin i barndommen. Hun sliter veldig med dette den dag i dag.

 

Om moren din velger å fortsette forholdet med mannen som misbrukte deg, syns jeg ikke hun fortjener å ha kontakt med noen av dere. Som mødre er det vår oppgave å beskytte barna våre, og med denne adferden velger hun selv bort all rett til samvær med både deg og barna. Hadde aldri latt barna mine være alene med denne mannen, hva om han prøver seg på dem?

 

Om du ønsker kontakt med henne, forklar at hun er hjertelig velkommen ALENE, men at det er uaktuelt å ta med mannen. Da avgjør hun selv hvor viktig det er med kontakt med dere.

 

Du skriver ikke hvor gamle barna dine er, men må de få vite nøyaktig hva grunnen er?