Gravide mellom 15-18 år (FOR ALLE)

[Gjest]

Jeg lurer på hva spesielt utpekt til de yngste "fremtidige" og mødrene. Hvordan har dere taklet presset, hos familie, venner osv?

Hvordan gikk graviditeten? Var det bra/vanskelig, noe annet?

Hvor gammel er barnefaren?

Hvordan har det gått med økonomien?

 

Jeg ønsker gjerne å vite fra de litt eldre kvinnene også, men dette var spesielt innlegg for de yngste, for jeg er i den alderen selv (født i 1991)

 

Tusen takk for alle svar på forhånd :-)

[Gjest]

OI!

Jeg glemte å spørre om hvor gamle DERE er!

[MariaEW- 05.10.07♥]

her følte jeg ikke noe press. alle ble glade for oss, og det var min mor som sa jeg ikke skulle si at graviditeten ikke var planlagt. det har ingen noe med!

graviditeten va grei. jeg bar jr veldig langt ut, så jeg fikk en utrolig stor mage, og magen vistes etter ganske kort tid.

på slutten fikk ejg veldig mye vann i kroppen, ikke fare for sv.forgiftning, men uansett, ubehagelig. jr var også estimert til 33 % større enn gjennomsnittet, men var "bare" 4300 og 52 cm l. 38 cm h.o.

BF blir 26 om en mnd.

økonomien går helt fint.. vi har ikke noe til overs når mnd er ferdig, men har alikevel mulighet til å spare noen kr hver mnd.

med de ordningene man har viss man er student eller arbeidstaker (eller i mitt tilfelle begge dele) er man heldige. vi er priveligerte vi som bor i Norge.

 

neste gang jeg skal ha barn blir det uansett hjemmefødsel. det stresset jeg følte på barsel kunne jeg ha vært foruten..

selve fødselsopplevelsen var kjempe fin, men resten sitter som ett dypt arr.

 

er forresten 12/86 mod.

 

håper du fikk svar på noe du lurte på.

[lykkeliten<3 *med spire*]

Er 17 år og fant ut at jeg er gravid faktisk i dag. Barnefaren er like gammel som meg. Det andre kan jeg ikke svare på enda fordi jeg ikke er kommet så langt at jeg verken har fortalt noen det eller har kjent noe angående graviditeten enda.

[Mammasgull 03_,09 og_10]

Jeg ble gravid da jeg var 14 år.. Fødte ei jente 2 uker før jeg fylte 15 år..

 

Oppdaget ikke graviditeten før jeg var 18-19 uker påvei, og min mor kom og krevde at jeg tok en test:s Ble skikkelig nærvøs, tok testen og gikk å la meg uten å se resultatet.. Men mamma var helt rolig, kom bare inn på rommet mitt å sa at vi burde ta en tur til legen dagen etter..

 

Det ble veldig mye snakk, baksnakking og sånn, siden jeg bare gikk andre året på ungdomsskolen.. Og barnevernet var inne i bildet en stund..

Men ellers gikk alt bra! Fikk veldig bra oppfølging av jordmor og lege, siden jeg var så ung, og ikke ferdig utviklet enda.. Fødte nesten 3 uker før termin, uten noe smertestillende:) Jenta var likevel ganske stor iforhold til alder. 3300g og 48 cm.

Fikk skjevt bekken etter det svangerskapet, så plages allerede med bekkenløsning:/

 

Litt langt kanskje, men;) Bare spør om du lurer på noe:D

 

Er forresten 20 år nå, venter nr.2 i januar:)

[Yvonne04&Leon08]

ble gravid når jeg var 15 og fikk en nydelig datter 20 dager før jeg fyllte 16 år, datteren min kom 3 uker før termin og var 2736 g og 49 cm og 32 rundt hode.

 

fin og enkel fødsel syns jeg.

 

nå venter jeg nr to i august.

 

barnefaren er 24 nå og jeg 20=)

 

økonomien er heilt okei, man får mye hjelp, og nå holdt jeg på med lærlingtiden så får penger nå når jeg skal gå hjemme og barnefar jobber=)

[Stine1988]

Hei på dere!

 

Jeg er ei jente på 20 år, ble gravid som 17 åring og fødte september 06, da hadde jeg blitt 18. Det kom vel som et sjokk da jeg fant ut at jeg var gravid, det var det siste jeg hadde forventet og tenkte på den tiden!

Når graviditetstesten var unnagjort sammen med min kjæreste var vi spekulative på dette, vi ville ha barnet men tenkte på konsekvensene, en plass å bo, penger og utdannelsen. Vi gruvde oss fælt til å fortelle det til foreldrene våre. Da vi hadde gjort det fikk vi både rett og feil, for de mente alt var mitt valg og at de ikke satt noe press, en time til gynekolog for å se om barnet var friskt og hvor langt på vei jeg var, og en time til to forskjellige leger for å snakke og diskutere! Noe stress og noen tårer, men tilslutt gikk alt over til glede, vi skulle klare dette! Det gjorde vi også, flyttet sammen sommeren 06 og fikk prinsen 8 september- 06, 3 dager før ventet termin

Jeg var da blitt 18,5 år og barnefaren 19,5 år. Vi var svært stolte og det er noe av det beste vi har gjort sammen, angrer ikke et sekund for nå har kjæresten min 100% jobb med endel nattvakter noe han tjener kjempegodt på, jeg startet å jobbe da sønnen vår var blitt 10 måneder, jobbet meg opp og fikk en fot innom det meste. Fikk tilslutt 80% vikariat på en barneskole, økonomien vår ble høyere og vi kunne flytte til en større leilighet på nesten 100 kvadrat, med hage og terasse. Her trives vi som bare det! Samlet inntekt etter skatt ligger på ca. 23 tusen. Vi har klart oss kjempebra og venter nr 2 i februar 09!

 

Ønsker alle unge-mødre lykke til, og jeg vet alt går bra tilslutt med både svangerskap og økonomi. Vi tok en sjangs og fikk det kjempe godt tilslutt, starten må man bare komme igjennom, sånn er det for alle! :-)

[Gjest]

Tusen takk for fine svar :-)

Setter utrolig pris på at dere ville svare på spørsmålene mine.

(Håper det ikke ble for privat e.l)

[mamma16år]

hei jeg er en 15 år gammel jente som har termin 20 des.

[synnøve91]

hei..jeg er en jente på 17år. jeg har ingen barn, men har sinnsykt lyst på en liten baby.. har heller ingen kjæreste, men alikevel har jeg lyst på en baby. jeg drømmer om at jeg er gravid vær eneste dag. så lurte jeg på om noen av dere kunne gi meg dere synspunkter på om jeg er for ung eller lignende, og hva deres foreldre syntes om at dere ble gravid så tidlig... håper på svar...

 

synnøve

[lykkeliten<3 *med spire*]

Da har jeg fortalt det til foreldrene mine og svigermor. Mamma og pappa ble sånn egentlig ganske så sjokka, det eneste de sa var at dette var mitt valg og det måtte tenkes nøye gjennom. Svigermor ble vel mest glad, da hun ganske enkelt er klar for å bli bestemor, noe ikke min mamma på 35 år er (hun var 17 selv da jeg ble født). Første svigermor sa var at hun måtte jo begynne å strikke og etter ultralyden måtte hun også få et bilde. =) =P

 

Har begynt å kjenne smerter i magen, men det har vel mest med at livmoren vokser. Blir også veldig fortere sliten i føttene trenger bare gå opp en bakke så er de helt gelè. fryser også veldig fort, men så går det en liten stund så står alle vinduene på vidt gap for da svetter jeg som en gris.

Håper bare ikke kvalmen melder seg, værtfall ikke med det første.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

hei. jeg bled gravid som 16 åring, fødte en nydelig jente 19 dager før jeg bled 16.. mamma mente abort var det eneste rette så hun presset meg veldig.. graviditeten gikk veldig fint, fikk ikke noe spessielt stor mage før rundt mai, fødte i august. det værste var sommeren siden det var ganske varmt å magen vokste seg plutselig stoor. økonomisk har egentlig gått bra, men jeg har jo bodd hjemme så, men typen har vært her da så har vi vært litt hos han... vi flytter sammen etter sommeren så da blir det nok lit trangere økonomisk men vi skal nok klare oss;)

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

barnefar er foresten 1år eldre en med. å jeg taklet presset fra familien egentlig ganske dårlig, var veldig mye lei meg å ville ikke komme hjem å slikt fordi mamma alltid sa at hun ikke klarte vende seg til tanken å slikt. å det sa hun helt til snuppa bled født

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

fødte 19 dager før jeg bled 17..

[Cecilie 91]

hei er 17 år og venter min første i oktober.

har ikke hatt noe problemer med å fortelle det til familie og venner, og foreldrene våre gleder seg veldig til å bli besteforeldre, de syns det var tidlig med en gang, men de respekterte vårt valg og er nå glade på våre veiene, mamma er bare 35, hun fikk meg tidlig, så det har vært til stor hjelp for meg:) vennene våre har aldrig vært noe problem, alle gleder seg til den kommer, så de kan passe:P

 

Graviditeten så langt har vært slitsom, jeg har vært mye sliten og har fått bekkenløsning, men når jeg tenker på hvordan det har vært til nå, har jeg koset meg en del også, man må bare være flink til å lytte til kroppen å ta en pause når man kjenner man er sliten.

 

jeg er forlovet og samboer med barnefaren, han er 20. for oss går det veldig bra økonomisk, bor i en helt grei leilighet og klarer å spare en del. typen jobber, mens jeg går på skole, det skal jeg fortsette med. vi håper det kommer til å gå bra:)

[Gjest]

Hei! Svarar sjølv om eg snart blir 19.

 

Har i grunn ikkje merka noko press på meg. Nokre virkar forsiktige med å stille spørsmål, fordi vi er unge og slikt, men ellers er det lite forskjell frå min graviditet og andre i området sin. (Hihi, eine barnehagetanta mi fikk unge nyleg, og eg får unge i sept/okt).

Graviditeten har gått greit, ikkje vore serleg plaga med noke. LItt småkvalme, litt svimmelheit, plagsomme kynnera og no har eg begynt å få litt krampe i føtene om morgonane. Sjølvsagt var det litt travelt og til tider vanskeleg å kombinere skulen med graviditeten, men det hadde mest med kva linje eg går på vgs.

Eg er (som sagt) 18år(1989), og barnefar er 1år eldre enn meg(1988).

Økonomien, hmm..den går vel greit. Eg har ikkje SÅ mykje pengar frå før, han har litt meir. Det var jo ikkje akkurat slik at vi har spart opp lenge fordi vi planla å få unge. Graviditeten vart i grunn ei overaskande julegåve på overtid:P Vi har begge jobba i sommar, så får jo litt pengar frå det. I tilegg kjem eingongsstønad, fødselsstipend og fødselspengar (trur eg det heiter) i tilegg til barnetrygd. Så vi skal nok ha RIKELEG!

Er jo ikkje så masse pengar ein treng å bruke, så lenge ein prioriterar og ikkje skal ha alt muleg dilldall og fancy greier.

[LilleTrille med en tulle]

Småtroll på veg. SE HIT

Vil bare informere om at du ikke får engangstønad, fødselspenger og stipend! Litt kjedelig hvis du belager deg på det mener jeg..

Får å få fødselspenger må du ha jobbet 6 av 10 mnd over 50 % stilling før fødsel. Stipend får du hvis du er under utdanning. Du kan få både fødselspenger og stipend, men da må du som sagt jobbe 50% eller over i tillegg til utdanningen du tar. Engangsstønad får du kun hvis du ikke har krav på verken stipend eller fødselspenger. Sjekk ut nav og lånekassen sine sider så ser du hva du har rett på.

 

Mener hvertfall at det er sånn slik jeg har forstått nav og lånekassen. Kan selvsagt ta feil, men tror ikke det.Jeg trodde også nemlig at jeg kunne få alt det, og da ville jeg jo nærmest bli rik, men sånn er det jo ikke da. Man blir ikke rik av å bli foreldre, hvertfall ikke materalistisk sett.

 

 

[Gjest]

til småtroll.

har du undersøkt med trygdekontoret at du skal få alle disse pengene.. for du får ikke alt.. får du dagpenger/foreldrepenger får du ikke engangsstønaden osv osv..

 

jeg har ikke jobba mer enn to mnd av svangerskapet så jeg får ikke et eneste øre bortsett fra engangsstønad og barnetrygda.

[LilleTrille med en tulle]

Hi hi. Vi svarte på det samme begge to:P

 

Jeg reagert litt på det jeg å, for det er jo litt trist om noen regner med at de får ca 16000++ i mnd og engangsstønaden:S

Så ikke belag dere på det jenter;)

Ellers masse lykke til!

 

 

 

[Gjest]

syns jo igrunn en burde sjekke opp i sånne ting før en setter opp en mening å setter opp et budsjett ut ifra det.. da er en desverre litt naiv syns jeg. men det er bare min mening.

[LilleTrille med en tulle]

Ja det er jo forsåvidt nokså naivt, men får håpe de klarer seg for det;)

[sivanneg]

hmm.. angående stipend å alt d dær.. var hos amathea då e fant ut at e va gravid (før 3-4 mnd sia), å sånn så e førsto d på ho meint ho at e sku få både engangsstødn. + stipend å di sakern dær... no beij e bærre førvirra å litt eeh.. ængsteli:S

[_Jente89]

Jeg er gravid for andre gang nå, og er 13 uker + 4 dager på vei. Begge graviditetene var planlagte, men forrige endte desverre i MA. Jeg er 19 år, og barnefaren blir 31 i år. Vi har kjøpt hus sammen, så økonomi er absolutt ikke noe problem. Jeg ser heller ikke mørkt på utdanninga mi, for jeg begynner med videre utdanning allerede i denne måneden. Nettstudier er fine greier! : ) Vi er bare lykkelige, og ser positivt på alt som er. Dette var virkelig ønsket, og mamma skjønte vel at jeg kom til å bli gravid ganske tidlig. Hun kjenner meg så utrolig godt, så mamma er bare kjempeglad. Gleder seg til å bli mormor!

[Lucien]

Jeg er 20 år (født i '88) og er vel ikke yngst her, men jeg var sååå redd for å fortelle noe til noen. Min stakkars samboer må vel ha trodd jeg bare ble lei meg, siden jeg gikk rundt megselv hele dagen og gråt da jeg tenkte på hva jeg skulle si til foreldrene våre.

Jeg har ikke fæle foreldre, altså! Jeg bare grudde meg noe så sinnsykt! Vi har vært sammen i snart 4 år, så det kom nok ikke som et sjokk for noen av dem, men de ble glade som bare det! Bedre besteforeldre og tanter/onkler kunne ikke lillejenta vår fått!

 

*Venner derimot.. hmm.. Tja, noen av dem er jo voksene nok i hodene sine til å gratulere oss, men desverre har de "nærmeste" reagert med å si; "Åh, nei? Da kan dere vel ikke være med ut til helga?" og "Skal dere virkelig beholde det!?" Skikkelig nedtur. Hva skal man med fiender når man har slike venner? Ikke en tanke om at vi kunne være glade! Neida!

 

*Graviditeten har vært flotters! Har ennå litt igjen da, men! Hittil frisk og rask! (26 uker 3 dager)

 

*Faren til lille er også født i '88, så 20 år

 

*Økonomien er helt ok. Ikke noe å skryte av, men vi har snille foreldre som kjøper gaver til oss i form av barneutstyr, så det meste går til husleie, strøm, mat etc.

 

Ble kanskje litt langt dette.. Jaja, skyt meg bare!

[jente 14 år]

jeg er 14 og skal ha unge deg 21/8 gleder meg utrolig mye...

jeg venta med og fortelle det til det ble synerlig for hvis jeg hadde sakt det føre hadde jeg blitt tvunget til og ta abort...

har hatt problemer med rygg og lår..ellers er det liv i ungen osv...

 

lykke til