Jeg betyr jo ikke en dritt! Kan noen lese?

[Anonym bruker]

Vi har slitt litt i forholdet, og har snakket om at litt tid fra hverandre kanskje ikke hadde vært så dumt.

Men det er forbanna irriterende at han bestemmer seg for at han trenger denne alenetiden akkurat når det passer ham!

 

Nå har han frihelg fra jobben, og vi har omtrent ikke sett snurten av ham. Kompiser og søvn er det viktigste i verden.

I går kveld bestemte han seg for at han trengte litt tid for seg selv, og dermed sov han hos en kompis istedenfor. (Jeg har selvfølgelig ikke en dritt å si, han bestemmer over seg selv, må vite. Spiller da ingen rolle at vi har barn sammen!) Skulle komme kl. 11. i dag fordi vi skulle på familietur. Jada, sa jeg. Du kommer ALDRI til å være her til 11. Jo det skulle han for han hadde _virkelig_ lyst å være med på turen. Hvem bestemte seg for å sove ekstra og ga faen i familieturen? Jo det var han som kom tuslende kl 15. Utrolig koselig.

 

Etter sukking og stønning og klaging, hoppet han i dusjen, og kjørte i halvsekstiden for å se fotballkamp i byen. Jada han kjørte. Men ringer meg i åttetiden og spør om det er greit at han tar seg noen øl. Det innebærer da selvsagt at han skal sove hos kompisen i natt også...

Jeg sa at jeg syns det var utrolig trist at han foretrakk kompisen sin sofa fremfor sengen med meg, og da klikket det for ham og jeg hadde idiotiske argumenter. Han gadd ihvertfall ikke snakke med meg mer, han var med kompisene. Så la han på.

 

Her sitter jeg, alene med ungene kveld etter kveld etter kveld, med en mann som tydeligvis driter i meg.

Jeg skrev en melding om at jeg syns det var utrolig dårlig gjort av ham å behandle meg på den måten, og at hvis han ikke ville være sammen med meg, fikk han gjøre det slutt, istedenfor å behandle meg som dritt mens jeg fortsatt er samboeren hans.. Har ikke fått svar, men det får jeg aldri på den typen meldinger likevel.

 

Men nå sitter jeg bare og gråter. Skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene å bli behandlet på denne måten. I dag hadde jeg virkelig gledet meg til han skulle komme hjem igjen, for siden vi har hatt problemer, har jeg kjøpt litt "leker" sånn at vi kunne piffe opp stemningen litt...

Istedenfor sitter jeg her alene - sånn som det alltid er. Er jeg ute i et par timer, sender han ca. tusen meldinger om jeg ikke kommer hjem snart. Han kan jo ikke være barnevakt for ungene hele dagen...ja, det er hans..

[Anonym bruker]

¨Ta innersvingen på han, og gjør det slutt, det kommer jo han til å gjøre uannsett,virker det som.

Gi han litt av sin egen medisin.

Du klarer deg mye bedre uten han, han bruker deg bare.

[Anonym bruker]

Ta med deg ungene og reis, han setter ikke pris på deg alikevel!

Hvis det er du som skal bli igjen der dere bor ved ett brudd, pakk sakene hans, så kan han flytte inn til den kompisen han sov hos, finn deg en som vil tilbringe tid med deg og ungene!

[Anonym bruker]

Prøv sett hardt mot hardt, si at hvis han velger gutta framfor deg/dere så si at da trenger han heller ikke å komme hjæm mere. Hvis du går nå, så går du for alltid! Vet det er vanskelig å sette hardt mot hardt, men du fortjener virkelig ikke å bli behandlet slik! Ingen fortjener det.

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Oida, dette høres ut som en utrolig umoden og selvsentrert mann!

 

Jeg kan jo egentlig ikke vite om det beste for akkurat deg er å gå fra han, men jeg er ganske sikker på at det er bedre å være ensom alene enn ensom i et forhold...

 

Sender deg uansett en trøsteklem og ønsker deg lykke til videre. Han gir deg desverre ikke mye å jobbe med, så selv om jeg vil råde deg til å bestille time til familierådgivning spørs det om det er mulig for mannen din å se feil hos seg selv..

[Anonym bruker]

Det er så fristende. Stemningen er mye bedre når han ikke er her, for han bare klager og syter og stakkars ham så synd det er på ham som må være hjemme....

Men jeg har dette innerste lille håpet om at han skal "vokse" opp og endre tankegang og holdninger...jeg elsker ham, og jeg klarer ikke være uten ham (det vil si, jeg gjør vel det for jeg er det jo stort sett hele tiden.) Men vi er jo en familie..det er jo oss fire.

At det skal være så vanskelig.

Alle andre går rundt og er lykkelige og har engasjerte familiefedre, mens jeg er heldig hvis han gidder å se på oss av og til...

Jeg føler meg så uendelig ensom og sliten...men jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å gå. Jeg vil ikke få sammenbrudd foran ungene. Bare det at jeg sitter her og gråter nå, viser jo at jeg er svak..

 

HI.

[Gjest]

Huff da, kjenner meg litt igjen i dette du skriver. (Er mye bedre nå).

Hadde jeg vært deg hadde jeg pakket klærne hans og bedt han flytte til disse kameratene som er viktigere enn deg og ungene, han er ikke noe å samle på. Er tøft å gjøre det, men du sliter deg helt ut og du har det ikke bra med deg selv heller. Du ville fått det bedre. Men det er jo ditt valg da. Lykke til. Ønsker deg alt godt. tenk på deg selv og ungene.

[Anonym bruker]

Hmm, begynner nesten å tro du er vennina mi, men hun har det ikke på den måten nå lenger.

hun hadde det på samme måten, måtte leve etter hans regler, hans fritid betydde alt. var hun ute på noe så gav han aldri fred, satt å tekstet til henne hele tiden, anklagde henne for å være utro, mente hun latet som hun var ute med venniner, men egentlig var hun å knullet halve verden. Til slutt satte hun foten ned, tok han for seg en kveld etter barna var lagde, og gav beskjed om at nok var nok. Dersom han ikke kunne prioritere henne og barna mer, og faktisk stole på henne, ja da var det slutt. Hun orket ikke mer. Han ble jo selvsagt dritsur, men forsto tilslutt at hun mente alvor. Han klarte ikke forandre seg overnatta, men ting ble sakte men sikkert bedre. Nå pr dags dato har de et supert forhold

Anbefaler deg å gjøre det samme, du har det ikke noe godt i et sånt forhold, da kan du da like godt klare deg alene.

Kansje ikke rådet du ville høre, men er sånn jeg tenker.

Lykke til

[Anonym bruker]

Nei det er det...jeg har spurt ham om han ikke ser hva han gjør mot oss/meg? Forklart at jeg er veldig lei meg fordi han aldri viser meg noe følelser, det er nærmest tabu her i huset. Men han blir sint og går i forsvar hele tiden.

Han har sagt at han vet ikke hva han skulle gjort uten oss, men hvis vi krangler så sier han at det er fristende å bare gå fra meg...skikkelig koselig. Han sier mye som han ikke mener når vi krangler, men en del ting går veldig inn på meg likevel. Det som kommer ut, må jo ligge og murre i systemet en eller annen plass...

 

Jeg hater dette. Føler meg verdiløs og uelsket.

Jeg har lyst å sette hardt mot hardt, men jeg vet virkelig ikke om jeg klarer det.

 

HI.

 

Takk til dere som svarer meg.

[Anonym bruker]

Det var kanskje ikke det rådet jeg ville høre, men kanskje det rådet jeg trengte. Det kommer til å ta knekken på meg å fortsette på denne måten. Jeg klarer det ikke.

 

Noe må ihvertfall gjøres. Det var "godt" å lese om venninnen din. Håper jeg kan være like heldig. Innerst inne er han et godt menneske. Den mannen jeg forelsket meg i, finnes vel et sted der inne fortsatt....

 

HI.

[Anonym bruker]

Pakk de viktigste sakene hans å få en venn av deg til å bringe det til kompisen ikveld. Legg en lapp ved der det står at han finne et annet steed å bo umiddelbart.

 

Eller ta med dine og barnas viktigste ting og dra å bo hos noen. Du fortjener å bli behandlet bedre!

[Anonym bruker]

Det er ikke verdt det!

Dropp han og vær lykkelig. Ikke kast bort tiden din (livet ditt!) på å føle deg som en dritt pga en egoist!

 

 

Sånn oppfører man seg ikke, han må ta ansvar, han også. Makan til drittsekk!

[Anonym bruker]

Akkurat sånn som jeg har det.. Jeg gleder meg alltid til helgen for da er det et håp om at vi kan være sammen, men det skjer aldri.. Alltid ett eller annet som kommer opp.. Nei jeg må hjelpe han med bilen, nei jeg har lovt jeg skal til han i dag.. ALLTID!! Også hvis han er hjemme en hel helg da blir han borte heeeele neste helg for han orker ikke det lenger.. Man føler seg glemt bort og man føler seg som dritt som du sier.. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre.. Om jeg hadde bestemt meg for å avslutte det en gang for alle så tror jeg ikke det hadde vært så mye forandringer.. Jeg føler meg som en alenemor allerede uansett.. Men elsker han alt for mye..

[Anonym bruker]

Prøv å ikke send tusen meldinger til han!!!

[Anonym bruker]

Hmmm...anonyn 00.05, hva mente du med det egentlig?

Noen grunn til at du skriver det?

 

HI.

[Anonym bruker]

Slik kan du ikke ha det.Det går ut over deg og ikke minst barna.Vi hadde en dårlig periode selv for ei lita stund siden hvor jeg ofte måtte ta en tur på badet for at ikke ungene skulle merke at jeg gråt.Vi kunne jo ikke stå og skrike til hværandre hele tiden så det ble krangling over sms og etter at barna hadde lagt seg.Vi har heldigvis ordnet opp nå men det er skikkelig tøft når det står på.Kom deg videre du!! Virker ikke som om han er villig til å ordne opp.Vill ha friheten sin og bruker denne måten. Du fortjener så masse mere og barna dine trenger en lykkelig mor.