Har dere sett et menneske som har blitt drept?

[Anonym bruker]

Altså ikke et mennenske som har dødd naturlig, men som har blitt drept på en eller annen måte? Lurer ikke fordi jeg er psyko, men har litt lyst til å utdanne meg til et yrke der man kan forvente å se slikt, så lurer derfor på hva dere har sett og hvordan dere har reagert?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva du mener. Som i drap liksom? Eller drept i ulykke? Gikk forbi et ulykkessted (påkjørsel) der de holdt på med gjennopplivning, og så så vi at de gav opp. Var et barn, og det var inni helvete forjævlig.

[Gjest -<<-]

Ja.

 

I de tilfellene det har vært personer jeg hadde en relasjon til, har det vært forjævlig. I de tilfellene det har vært snakk om fremmede, har det vært annerledes. Jævlig forsåvidt, men likevel mulig å distansere seg. Vi deltok i en periode i arbeidet rundt avdekking av massegraver i et annet land, og selv om man helt klart påvirkes er det mulig å bearbeide denslags på en måte som verken gjør en kronisk deprimert eller ute av stand til å gjøre en jobb.

[Anonym bruker]

Ja, tenker på mennesker som har store skader og slikt. Har dere fått god oppfølging av staten/ kommunen hvis dere har sett det i forbindelse med jobben?

[Gjest -<<-]

Egentlig ikke. Vi jobbet gjennom en utenlandsk organisasjon og i et annet land. Men vi var gode på debriefing.

 

Men skal du jobbe i en stilling som utsetter deg for slikt her i Norge, vil det nok også være etablert rutiner for bearbeidelse. Skjønt jeg tror man utvikler en viss toleranse for denslags gjennom yrket - en lege vil f.eks ha en helt annen trening i reaksjoner på fremmedes død enn gjennomsnittsnordmannen vil.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har sett på veldig nært hold en person bli påkjørt og døde av skadene kort tid etterpå.

Det var forferdelig og fikk snakke med psykolog og hadde problemer flere mnd etterpå.

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært en del på rettsmedisinske obduksjoner.Og der har jeg sett mange som har blitt drept, både mord og diverse ulykker. Svært tøft og jeg klarte aldri "venne meg til det" (Heldigvis egentlig) Dette var forøvrig ikke i Norge.

[LinnisR83]

Min far var vitne til endel drap i krigen i 83` og har den dag i dag fått psykiske vansker. Han fikk erstatning. Men vet ikke om det er noe annet når det har med HV og gjøre.

[Anonym bruker]

Nå føler jeg meg skikkelig teit, men hvor var det krig i 83 hen?

[LinnisR83]

Du er ikke teit. Det var i Libanon. Han ble sendt fra Norske HV for å hjelpe til i Libanon, men ble selv tatt til fange og torturert i 3 måneder. Forferdelig å tenke på, men kjempe flaks at han kom unna. Han hadde jo en nyfødt datter hjemme med sin 16år gamle kone, som da var meg og mammaen min

[Anonym bruker]

Hvorfor var du med på obduksjoner?

[Anonym bruker]

Jeg har sett ett menneske bli sparket i bakken, med knust hodeskalle som følge. Såkalt uprovosert vold på åpen gate i Oslo. Helt forferdelig opplevelse og en følelse av uvirkelighet. Man tror ikke det man ser, men tror at man drømmer.

[Anonym bruker]

Jeg studerte medisin og rettsmedisin med obduksjon var eget fag nest siste året.

[Anonym bruker]

Pila: Har lest litt om deg her, og virker som du/ dere har opplevd og gjort ganske mye forskjellige ting:)