er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

samboern min dro på helgetur sammen med mange av vennene våre. jeg skulle egentlig være med, men kunne ikke pga mangel på barnevakt.. så dro han.. noe jeg synes er helt greit. men samtidig så syns jeg at ham kunne dratt, overnattet en natt og kommet hjem, så kunne jeg dratt dagen etter og overnattet siste natten mens han passet ungen.. d er ikke langt unna, ca 1 t kjøring..

jeg bare tenkte på dette, for det er jo normalt at man prøver å gjøre begge fornøyde.. det er venner eller venninner av meg der som jeg ikke har sett på 2 år, men som jeg har holdt kontakt med via telefon/internett.. men samboern min dro for å være der ehle helgen, og jeg følte ikke at han syntes at jeg hadde rett til å være skuffet over at jeg ikke kunne dra.. for da jeg fikk bekreftet at ingen av de nærmeste i familien kunne passe ungen og ble skuffet/lei meg for at jeg måtte bli hjemme så sa han bare ikke la det gå utover meg.. og jeg hadde ikke sakt noe til han engang.. så da sa jeg at jeg ble irritert om han skulle være sånn.. å i tilegg så er det en jente dær som han har rotet med før og han har hatt sex med henne flere ganger før vi ble sammen. hun fikk sitte på med han inn til hytten..

jeg vil så klart ikke nekte samboern min å dra på slike turer.. men jeg ønsker jo litt forståelse når jeg må sitte hjemme.. ikke at han skal synes synn på meg o.l, men han trenger jo ikke drite i følelsene mine.

så plager det med jo at hun jenta er der, de skal jo drikke osv.. jeg stoler jo på han, men man kan jo aldri være 100& sikker.. ingen kan det.. men det var nå mest det at det virker som jeg er den som alltid blir sittende hjemme når det er noe slikt.. jeg spurte da om jeg kunne dra på en fest helgen som kommer og at han er hjemme med ungen men det sa han nei til..

kan nå da nevne at han ikke er den biologiske farn til ungen, men vi har vært sammen siden ungen var 8 mnd og ungen ser på han som en pappa. ungen er 18 mnd nå..

er jeg egoistisk som har slike tanker?

eller er det normalt?

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke forlangt at vi skulle byttet på å være der. men jeg hadde reagert der ja!!! hadde følt meg forlatt jeg da...men er enig med deg.. kan ihvertfall få litt medlidenhet;)

[Anonym bruker]

skjønner godt at det er surt for deg! og hadde nok reagert ganske surt jeg og hadde det vert meg.

men slik som jeg ser det, så er jo han ikke faren og bare av den grunn kan du ikke forvente at han skal være hjemme med barnet mens du drar.

men når det er sagt, så er jeg enige med at han trenger jo ikke drite i dine følelser da! han burde jo snakket med deg om det på en skikkelig måte! tror det er normaltaltså, men ikke klandre han for at han ikke stiller opp for barnet ditt, det er jo tross alt ikke hans...

[Anonym bruker]

nei, jeg sa ikke noe om at jeg ville at vi skulle bytte på å være der.. var bare noe jeg tengte inni hodet mitt.. jeg lot det være opp til han om han ville være snill å la meg også dra en tur.. er jo trossalt mine venner også.. ble bare skuffet over måten han oppførte seg på..:/

 

[Anonym bruker]

men når vi bor i lag og han har sakt han føler seg som en far for ungen og ungen kaller han babba, da har han jo ett visst ansvar da egentli?

skal det da bli slik at når vi får barn i lag så skal han kun ta ansvar for det barnet som er hans via blod?

det blir jo veldig skuffende for mitt barn..

tror ikke det blir slik, men om det gjør det vil jeg ikke være sammen med han mer.. man skal ikke ha slik forskjells behandling når man bor i samme hus og skal være en familie..?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det normalt å ha angst for å miste det kjæreste man har, sin familie. Hvorfor kan du ikke ta med barnet å dra etter? Føler med deg.

[Anonym bruker]

JA, ikke sitt å være redd. Stapp ungen i bilen og dra etter. En magefølelse som ikke er god er dessverre ofte rett.

[Anonym bruker]

Vel du kan jo ikke forvente at typen din skal være tankeleser og skjønne at du vil at han skal komme hjem etter første natta så du kan dra på hytta...Jeg hadde nok ikke godtatt at han hadde dratt i det hele tatt, men det er pga av den tidligere sexpartneren hans, og hvertfall ikke at hun skulle sitte på dit... Men ser vi bort fra henne, så kan du vel strengt tatt ikke forlange at han skal ofre en tur pga en unge som ikke er hans... Jeg har en mistanke om at dere ikke er så veldig gamle, men mulg at jeg tar feil der, men da er det kanskje litt mye å forvente at han skal kome hjem og passe ungen? Det er jo ross alt du som ikke har barnevakt... Men for all del, mye mulig det er helt normalt å tenke sånn, er jo så mange som lever sammen med menn som ikke er fedre til ungene deres....

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, man drar da ikke med seg en unge på 18 måneder på ei hytte der alle andre skal gå på fylla? Stoler hun ikke mer på ham enn det, så får hun bare avslutte forholdet...

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt følelsene dine rundt dette, men du gjorde jo som han sa...lot ikke det gå utover han. Du er hjemme med barnet ditt og det får gå. MEN jeg hadde IKKE akseptert et NEI fra han ang neste helg. Han får hele denne helgen, men kan ikke være hjemme med jenta deres en kveld slik at du kan gå ut en tur? For selvom han ikke er biologisk far er hun er deres når det er arbeid også ikke bare når han syntes hun er søt og føler seg som stolt far.

 

Stå på ditt når det kommer til turen ut, han må gi litt han også.

[Anonym bruker]

Okei, hallo...Shønner ikke hva dere andre snakker om jeg, Han viste jo at hun hadde en unge da de ble sammen. Det betyr at han må ta litt ansvar. Dere kan jo ikke mene at han ikke skal ta snavar fordi at ungen ikke er av hans kjøtt å blod! han har vært en farsperson for denne ungen i nesten 1 år. hva med når ungen begynner på skole? skal han nekte å hjelpe ungen med evt. lekser bare fordi han ikke er biologisk far? Det er seriøst det dummeste jeg har hørt! Er men i familie så er det et ansvar som føller med. Synes han virker veldi egoistisk..

[Anonym bruker]

vi er i 20 år.. men alder har vell ikke noe å si på om man skal ta ansvar for ett barn man skal være far for.. vi har pratet om dette masse, og jeg sa klart i fra i begynelsen at han har like mye ansvar som meg når vi er sammen og jeg sa at om vi flytter sammen en dag så er det han som er faren, ikke biologisk men ungen ser jo på han som en pappa å d synes han er helt greit..

jeg reagerte på at det virker som når det kommer til stykke så er det jeg som må ta ansvaret. er bare redd det blir slik om vi får felles barn også.. jeg vil jo ikke være den som alltid må sitte hjemme.. jeg vil jo også være med på ting.

å etter min mening så når man går inni ett forhold der det er barn så må man jo ta ansvar der.. det går ikke å kunn være sammen med moren ikke barnet..

men jeg må jo si at han er jo hjelpsom da for det meste, men i det siste så virker det som at han mener det er mitt barn mitt ansvar.. nå er det kun jeg som steller ungen, mater, skifter bleie, kler på, steller til kvelds og legger. slik var det ikke før, da var han med på dette..

å det har hendt flere ganger at jeg har spurt han om hjelp så har han sakt det er din unge. og jeg har ikke fått noe hjelp.. dette sårer meg utrolig mye. og det blir å såre ungen også etter vært som ungen forstår mer..

 

jeg ville ikke ta barnet med på hytta pga at de som er der drikker og fester. så vi ble hjemme..

 

så i helgen har jeg vasket klær, støvsugd, vasket koppene og ryddet.. noe som også var litt irriterende, for han kunne jo tatt litt av det som måtte gjøres før han dro på hytta. ikke la alt være igjen til meg..

 

jeg vet ikke om jeg skal godta dette eller om jeg skal gjøre noe med det?

føler at allt ansvar ligger på meg, både når det gjelder ungen og husarbeidet:/