Jeg har også begynt å skrive en novelle... VIl dere lese?

[Anonym bruker]

"Det var en mørk og stormfull aften.

Det knirket i døren. Døren var brun. Ingen hadde smurt hengslene på åresvis. De var rusten, fargen var nesten lik en brunspraglete skogskatt som ikke var hvit. Den ene skruen på beslaget på døren var løs. Nesten 7 gjenger på skruen var ikke skrudd i, der den hang ut som tungen på en sliten sankt Bernards hund....."

 

Så har jeg ikke kommet lenger....

 

(Og dette er ikke ment for å være frekk mot den andre novelle forfatteren her inne!!! Ble bare bitt av skrivebasillen:)

[Gjest Rabarbra Millicent]

Fnis.

[Anonym bruker]

hahahahah

 

Venter på fortsettelsen av den døra.

[Anonym bruker]

Herreguuuuuud

[*dum&deiLig*™]

*ler*

[Anonym bruker]

"(Og dette er ikke ment for å være frekk mot den andre novelle forfatteren her inne!!! Ble bare bitt av skrivebasillen:)"

 

Nei sikkert ikke....

[Anonym bruker]

Det var ikke det!! Ble bare inspirert! Og om denne personen har litt humor, så skjønner hun det.

Senk skuldrene litt og se om det kommer en spennende fortsettelse. Blir dere for frekke, mister jeg lysten og vi får aldri vite hvordan det gikk....

 

HI

[Anonym bruker]

Er ikke så interessert i å vite hvordan det går jeg egentlig, leser heller noe med kvalitet på, Se&Hør eller noe:)

[Lacey*har fått erta]

Kan bli bra, men jeg ville ha lest over det selv endel ganger til og gjort om. Den parten om nesen hennes blir litt rotete. Prøv om du klarer å samle det litt mer. (om du skjønner hva jeg mener) Noen komma, og punktum forandringer. Også er det good to go!

 

 

[Anonym bruker]

Ånei, kommer det ingen forsettelse? Hjertet mitt er knust...

[Lacey*har fått erta]

hahahah! herregud, dette skulle inn på andre innlegget!!

Hurra for sløve meg!!! )

[Anonym bruker]

.......tror du over havna på feil innlegg:-)........tror det var til den originale novelle forfatteren...?

[Anonym bruker]

Gid, føler du det sånn, så skal jeg heller se om jeg får skriblet ned noe. Gulvet hadde et spesielt belegg, skjønner du. Og noen gjorde jo slik at det knirket.... uuhuuuu...

En ekte påskekrim, jeg føler det på meg!

HI

[Anonym bruker]

Faen ta deg ditt jævla gamle hespetre.

Er det gøy å mobbe andre?

Synes du det?

Håper søren meg ikke du skal ha barn, for da synes jeg skikkelig synd på ungen. Hver gang ungen skriver en norsk stil står du der og er umorsom og kritisk. Stakkars jenta som skrev den historien, hun fortjener ikke dritet ditt. Håper du tenker litt over hvordan du bidrar til hennes selvfølese nå.

[Anonym bruker]

Hør her, din sure fitte.

Som jeg har sagt mange ganger nå, det var ikke for å slenge drit i denne andre VOKSNE personen som burde fatte at dette var tull!

Nå kommer du med enda et idiot lavmål svar og blander mine barn inn i dette. Jeg er ikke gravid, men har allerede barn og de har da ingenting med dette å gjøre! De er barn, dere er voksne!

 

Hun tåler kritikk, skrev hun, og dette er ikke kritikk, men et inspirasjonsinnlegg. Hvis det ikke skal mer til for å knekke selvfølelsen hennes, så syns jeg synd på henne.

 

Så klapp igjen haikjeften din, dette var ikke mobbing!

HI

 

[Northernlights]

Jeg også vil!

 

 

hm....må dikte opp noe i full fart:

 

 

 

Hun hadde vasket klær hver dag,hele uka. Brettet alle hånddukene stramt og pent,og lagt dem i skapet på badet.Der lå de på rekke og rad,lag på lag.

Middagen hadde stått på bordet presis klokka halv fem hver dag, og etterpå ryddet hun vekk hvert fat,hvert glass,hver kniv,gaffel og skje. Hadde blitt vant til at ingen sa takk for maten før de gikk hver til sitt.

 

Når hun endelig kunne legge seg, var det ingen der som sa god natt. Alle sov,og huset var stille. De blå veggene på sverommet klorte seg fast i huden hennes, og ga henne ikke fred. Søvnen kom aldri før langt på natt, og hun sto sliten opp hver morgen. De mørke ringene under øynene ble større for hver dag.

 

Matpakker,rene klær og frokost var klare. Ingen sa et ord før de gikk ut døra til hverdagen. Den tunge, store døra.Døra mot friheten. For alle andre,men ikke for henne.

Men denne morgenen var annerledes. Hun visste hva som måtte gjøres!

Hun tok av seg det slitte forkleet hun hadde arvet fra sin mor. Hun slengte det galant over kjøkkendøra. Deretter dro hun den gule småblomstrede blusen av,og hang den på trappegelenderet.

BH`n hektet hun lett av,og kastet den på kommoden i gangen, så den havnet over en lampe med rød skjerm.

Det florlette skjørtet skled ned på gulvet,og lett tråkket hun over det, - som om det var en dørmatte.

 

Trusen lot hun glid ned, og forsiktig hang den på dørhåndtaket på innsiden, før hun åpnet ytterdøren.

Hun holdt i håndttaket mot friheten, og sto helt stille et øyeblikk,og nøt den varme solen mot kroppen.Hver stråle varmet langt inn til den nådde den ensomme sjelen. Øynene var lukket.Men sjelen var åpen.

 

Hun tok skrittet ut mot friheten. Og mot varmen.

Så gikk hun nedover den folksomme gaten med taktfaste, barføtte skritt,helt til hun visste sannheten; Hun var ikke usynlig likevel.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hihii, du er vel hakket bedre enn meg, vil jeg påstå!

Er det tatt fra virkeligheten eller? Hehe, hadde vært stilig!

 

HI

[Northernlights]

;o)

[Anonym bruker]

fannt du på dette i farten? det var jo en kjempe bra liten historie:)

[Northernlights]

Ja,den ble skrevet nå nettopp.I forbindelse med alle andre inspirerte damer.

;o)