Godta at det er sånn?

[mammamus]

Svigermor.... Blir glad for fornuftige synspunkter.

Vi bor med våre to barn på 4 år og 10 mnd i nærheten av mine foreldre.

De er kjempe engasjert i barnebarna, er ofte innom, eldste jenta er mye der på overnatting, har vært med dem på lang utenlands ferie, og deltar aktivt i barnas hverdag.

Svigerforeldrene mine bor 3 timer unna, ringer kanskje 1 gang (til meg altså) i løpet av de 4 ukene samboeren min er borte på jobb, er på besøk 2-3 ganger i året (vi er der ca 4 ganger i året).

Synes det er rart at de viser så liten interesse for barnebarna sine her. Begge barna har vært syke i en uke, dette visst svigermor-samt at jeg var alene med dem, men ringer ikke.

De har barnebarn som bor nærmere dem, som de har mer kontakt med. Er mye barnevakt for dem og sånn.

Lite forståelse å få for ting-det er alltid noen som har det verre liksom....

Skulle tro svigermor har lyst til å bli kjent med barnebarna sine, sier hun vil ha de på besøk alene, men jeg har ærlig talt ikke lyst til å sende de dit alene.

Hun kunne ha eldste jenta mi forrige helg da jeg var utslitt av mangel på søvn (yngste jenta sover svæææææææææært lite og urolig på natta), men hun kunne ikke komme hit å hjelpe meg, for hun skulle på trening! ??????? Ville ikke sene eldste jenta bort, for det var ikke hun som var "problemet". Det var lille tuppa jeg trengte hjelp med.

Altså; skal jeg ta opp dette, skal jeg la det være? Synes bare det er trist.

Noen snspunkter?

 

Hører med tilsaken at vi er sterke personligheter begge to. Hun liker ikk å bli sagt i mot, jeg jatter ikke med, men vi har aldri kranglet eller vært bråk.

 

[mammamus]

Forresten-svigerfar snakker med samboeren ofte på telefon så han har en oppdatering om hva som skjer her med oss og barna. Og han bruker å snakke med eldste jenta på tlf når hun er hjemme når han ringer.

[mammamus]

dytte.....