Bryllupsklar og trist!:(

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen meninger nå fra dere jenter!

 

Jeg og min kjære har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 1 og nå har han fridd til meg!(<3)

Jeg er ei jente som er moden for alderen og ønsker meg giftemål, barn og familieliv mer enn noe annet i hele verden, og var i lykkerus da min kjære fridde og ønsker å sakke om å få barn, nå for noen få dager siden.

 

Men desverre er min mor skeptisk. Hun og min forlovede har ett kjempegodt forhold og de klikker fint. Det ligger ikke der, og det ligger ikke i at hun tror jeg gjør noe jeg ikke vil eller kommer til å angre på.

 

Men hun sier at hun helst ikke vil at vi skal gifte oss innen ett år slik som vi ønsker, men hvis vi gjør det så er det OK.

 

Og da ble jeg veldig lei meg:(

 

Hun er moren min og det er klart at det hun mener, sier og føler har stor innvirkning på meg.

Hva skal jeg gjøre?

 

[Arb.ledig husmor]

Begrunne hun hvorfor hun ikke vil dere skal gifte dere da? Du sier du er moden for alderen, men hvor gammel du er sier du ikke noe om...

 

Selv fridde min kjære til meg etter bare 3mnd. Mamma syntes dette var tidlig, men sa no ikke noe særlig på det. 3mnd etter frieriet ble jeg gravid, og da skjønte ho straks at dette var alvor. Nå gifter vi oss om 35 dager ).

[Gjest]

Å, så hyggelig!

Gratulerer så mye:)

Glemte helt å skrive alderen for jeg er litt fortvilet, Jeg er 19 år gammel i August.

 

Så om vi gifter oss om ett år vil jeg være straks 20.

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget til moren din. ikke for å ødelegge noe, men du er faktisk svært ung. Hvordan ser du for deg at dere skal finansiere dette? Tviler ikke på at det er kjærlighet, men det er nok endel som har brent seg på dette før.

 

men gratulerer med frieriet:))

[maria isabell]

kusina mi giftet seg da hun var 19:) foreldrene betalte:) veldig dyrt å gifte seg:) vi giftet oss for noen mnd siden skulle ha et lite og enklet bryllup,det kom på 50-60 tusen:) kanskje mammaen din mener du er ung? skader jo ikke å vente litt:) men det er viktig å gjøre det slik dere vil og ikke høre på noen andre:) når dagen er der vil alle bli glade uansett:) lykke til:)

[Arb.ledig husmor]

Takk )

 

Venninna mi gifta seg når ho var 21, mannen var 26 år. De hadde vært sammen siden ho var 15-16 år, og hadde et barn sammen da (2 1/2 år). De er fortsatt gift, og feirer 5 års bryllupsdag på vår bryllupsdag ).

 

Dåke har jo vært sammen ganske lenge, men som mange andre sier, d koster penger å gifte seg... Men du skriver jo ingenting om økonomi og den slags. Spør mor din hvorfor hun ikke vil dere skal gifte dere, og ut fra svaret hennes kan dere kanskje finne en løsning som gjør at alle blir fornøyde?

 

Jeg er 28 år, så er jo en smule eldre...

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ha ventet noen år til, du er jo ikke ferdig med tenårene engang og du var jo bare 16 år når dere ble sammen, er du helt sikker på at du har fått oppleve ungdomstiden slik man bør? Det er kanskje dette moren din mener, at dere har mye tid ennå.

Du inngår faktisk en forpliktelse for resten av livet når du gifter deg, selvom mange idag ikke mener at det er slik det er, men det bør jo faktisk være slik at gifte seg skal man kun gjøre en gang i livet. Hvor gammel er forresten kjæresten din, og har du/dere fullført utdannelsen deres og etablert dere med hus/leilighet og jobb? Dette er jo også ting som din mor tenker en del på. Kanskje dere ikke tenker så seriøst på dette i forelskelsens rus, men det er faktisk ganske vesentlig når man planlegger ekteskap/barn. Ikke glem det i forelskelsen at barn faktisk er noe man skal ha forsørgeransvar for i hvertfall i 18 år fremover.

Lykke til med det dere planlegger, men bruk også tid til å tenke på ovenstående, før en endelig avgjørelse. Det er ikke dermed sagt at dere ikke skal gifte dere en gang, men haster det så veldig.

[Gjest]

Vi er egentlig veldig klare på alle områder!

 

Min kjære er 27 år

 

Har vært sammen i 2 år nå, vi bor sammen i en leilighet vi eier i bærum, forloveden har en brutto mnd.lønn på 41.000. Vi eier en volvo 2004mod med god plass, vi har begge førerkort.

 

Ellers er jeg en sseiell type(hehe) Fikk rast fra meg veldig mye i ung alder 13/14/15 år og kan ennå unne meg/ kose meg med en fest i ny og ne, men det holder lenge.

 

Jeg ønsker meg barn, mer enn alt her i verden! Jeg og forloveden snakket om det ved nyttår og fant ut at vi skulle "roe" det i 6 mnd, hvis vi begge fortsatt ville få barn og flytte i ett større hus kunne vi snakke om å gjøre alvor av det!

 

Også ble jeg jo da fridd til for noen dager siden.

 

Nå som historien er oppdatert, hva synes dere?

 

Jeg vet veldig godt hva jeg selv vil, men det er fint å høre andres meninger i tilfelle jeg er helt urimelig!

 

 

[Arb.ledig husmor]

Noen finne den man vil ha tidlig, andre finnen den ikke... Selv fant jeg min mann ganske sent i livet (syns jeg), og har ikke angret en dag på at jeg møtte han og at eg sa ja til å gifte meg med han kun etter 3mnd sammen...

 

Du kan jo fortsatt leve livet selv om du er gift, når det ikke er barn med i bildet.. Og om din kjære er med på livet da. Mener nå ikke at han skal bestemme over deg, men at han må få være med på moroa... (aldersforskjell).

 

Kan dere ikke vente 2 år før dere gifter dere da, eller er det en sterk grunn til at dere ønsker å gifte dere allerede til neste år?

 

 

[Gjest]

 

 

Ligger vel mest i det at vi ønsker oss barn, og at vi gjerne vil være gift først!

Jeg kan fint leve livet sammen med han, vi er så like!

 

Og jeg kan fint leve livet selv om vi får ett lite barn, man kan bare ikke være så spontan som nå!

 

Å leve livet for meg er ikke å drikke meg full hver helg, og gjør "ville" ting, det er å gå tur i parken, innrede hus/rom hobbyer osv

[Anonym bruker]

Dette er jo en sak mellom deg og din kjære. Om dere er 19 eller 30 år spiller ingen rolle. Heller ikke hvor lenge dere har vært sammen. Du har ingen garantier for at det holder livet ut uansett(ikke meningen å skremme).

Jeg og min samboer har vært sammen siden vi var 16 og 17 år gamle og har nå vært sammen i 12 år. Men for oss tok det 10 år før vi følte oss klare for barn. Har brukt tiden før det på å reise,og bare være oss to.

Men lykke til med valget, dere finner nok en løsning.

 

[Anonym bruker]

Min mening er at alder ikke har noe å si...er som noen andre sier her: noen møter den rette tidlig andre sent.

Hvis det føles riktig for dere så syns jeg dere skal gjøre det..kan hende moren din blir mere komfertabel med det når det har glidd helt inn..hun er vel slik som min mor, at du er hennes lille pike enda.

 

Er ganske ung selv..(21) og er gifteklar som fy..enda vi har bare vært sammen i 6 mnd.

 

 

[Anonym bruker]

Statistikken er jo imot dere. De færreste lever resten av livet sammen med en de blir sammen med når de er 16år og det er nok det moren din tenker på.

 

Det er jo bare du og samboeren din som kan avgjøre om dere er klare, men på det du skriver, høres det ut som det er han som jobber og tjener penger. Du går kanskje på skole eller noe? Jeg ville ventet litt til med barn til det ikke bare er samboeren din som tjener penger. 41000kr brutto i mnd, som du skriver, er ikke sååå mye hvis dere skal ha større hus, kanskje større bil (kan ingenting om biler, så aner ikke hvor stor den du sier dere har er;-) ), så må dere kjøpe mange ting til babyen og i tillegg betale bryllup... Du må jo ikke være ferdig med utdannelsen og ha en fast, godt betalt jobb, men det er hvertfall en fordel om du har begynt utdannelsen din før du får barn.

 

Jeg trodde jeg traff han som var riktig for meg når jeg var 18år. Vi var sammen mens jeg studerte og traff hverandre hvertfall annenhver helg og jeg hadde en drøm om at når jeg var ferdig med å studere, da kunne vi flytte sammen og etterhvert bli en familie... Heldigvis (sier jeg nå) ble aldri dette noe av fordi etter tre år ble det slutt og etter det har jeg møtt han som er samboeren min nå og vi har fått en sønn sammen og jeg vet nå at han er mye riktigere for meg enn han jeg traff når jeg var 18år.

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

ikke bry deg om de som sier du er for ung iallfall..visst du har lyst så gifter du deg..

før var jo det helt normalt å gifte seg når man var 19-20 år..

foreldra mine var 20 og 23 og de lever lykkelig sammen enda..

 

jeg er igrunn dritt lei av alle som skal rakke ned på oss "unge".

vi har vel like masse følelser som de på 30..

ikke alle som drømmer om superkarriere og om å reise rundt i verden i flere år..

min sin drøm når jeg var lita var iallfall ikke det..

 

nå er jeg akkurat der jeg vil være..samboer,forlova, ei jente på 2 og en spire i magen..og bryllup neste år..

 

ei på 22 som er irritert på alle eldre som "vet" bedre..

signerer stolt med nick

[Nyttårs barn]

Hei. Etter min mening er du alt for ung til å gifte deg. Jeg skjønner at dette ikke er det du vil høre men jeg sier min mening nå. Forlov deg da vel, og gift dere om noen år hvis lysten er like sterk :-) Barn er ikke noe som haster, det er mitt personlige standpunkt. Barn er stas, det beste som har skjedd meg, men utrolig krevende. Koster tid og krefter. Om du venter i noen(få) år før du blir mor, så vil du alikevel være en ung mor. Hvis jeg var deg ville jeg kose meg i noen år nå med kjæresten. Reise og oppleve ting sammen før dere stifter familie. Og selvfølgelig ta utdannelse som fler andre har sagt. Det er viktig for oss jenter å være økonomisk selvstendige og det viktigste her er utdannelse og jobb. Ikke meningen å være nedlatende eller noe sånt. Kjæresten din er en del eldre enn deg, så han er kommet litt lenger i livet. Stor forskjell på en på 27 og en på19. Hvis det virkelig er dere to som gjelder, så vil kjærligheten holde gift eller ikke..

[2prinsesserogbim]

Hei... Jeg syns du skal følge ditt hjerte jeg. Det er deres liv og deres følelser, moren din kan jo ikke være direkte i mot dette heller slik som du legger det frem.

 

Jeg ble sammen med min kjære da jeg var 18, ca 4 mnd før jeg ble 19. Vi hadde kjent hverandre i en mnd da vi ble sammen. Etter 4 mnd snakka vi om å få barn og jeg sluttet på pillen, 5 mnd etter var jeg gravid og gikk på allmenn påbygg. da hadde vi dert sammen i 9 mnd, 18 mnd etter fikk vi Alexandra, da var vi 20 år (vi er like gamle).

En mnd etter fridde han til meg og jeg sa JA. dette var i 2006..

Sommeren 2007 altså i fjor kjøpte vi hus sammen, og vi har i tillegg prøvd på nr 2 i 1 1/2 år, nå skal vi gifte oss om 3 uker og vi gleder oss masse. Jeg skulle gjerne ha giftet meg før, men han var ikke klar da.

Nå er vi klar og vi elsker hverandre mer enn alt, vi klarer oss fint.

Har ikke allverden med penger, men penger er ikke alt.

Vi trives i hverandres selskap og er like nyforelsket enda.

 

Hva så om mange tror vi er for unge, vi vet hva vi vil..

 

Jeg er nå 22 og syns ikke jeg er for ung i det hele tatt..

 

Lykke til med hva dere enn måtte bestemme dere for=)

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du?