HVorfor nyter ikke dere gravide tiden dere går gravid

[Anonym bruker]

istedet for å prøve å presse frem rier mange uker før termin?

Hvorfor ble dere gravid hvis dere ikke kan annet enn å syte over graviditeten og ikke klarer gå i 40-42 uker??

Hva med å heller sette pris på at man kan bli gravid og heller nyte det at det vokser liv inni deg?

Jeg vet bakdelene med det, har selv gått gravid 2 ganger, men har aldri vært så drittlei som mange av dere gir utrykk for.

[Anonym bruker]

Vel,du må ha respekt for at andre tenker annerledes enn deg. Noen er så syke at de ikke kan gå lenger. Og da har man som regel hatt det helt for jævli noen uker i forkant.. Smerter,halsbrann, kanskje mye vann i kroppen,ekstrem bekkenløsning osv osv.. Du virker passe trangsynt for å ikke forstå det. Selv tilhører jeg dib,og måtte selv føde i uke 37 da var jeg så dårlig at du aner det ikke.. Bare vær litt mer forståelsesfull. Selvom du synes det var greit i de siste ukene,er det ikke dermed sagt at alle er like. Du skal bare mene du selv har vært heldig!

[Anonym bruker]

Ikke alle som har like lette svangerskap som du tydeligvis har hatt, HI. Sliter man med så mye bekkenløsning at man knapt kan bevege seg, så er det klart man blir lei. Det betyr ikke at vi ikke er glade for å være gravide.

[Anonym bruker]

Ja ja ja. Men se bort fra bekkenløsning og andre alvorlige sykdommer ifm graviditet. Det er så mange som bare er lei for å være lei! Litt for mye vann i kroppen gjør ikke vondt. De visste vel hva de gikk til før de ble gravid, de aller fleste iallefall?

Har selvfølgelig forståelse for de som blir syke, jeg er ikke umenneskelig. Jeg mente de friske, leie som gjør hva som helst for å fremskynde.

 

HI

[Anonym bruker]

jeg vil helst den skal komme til terminen..ikke før 2 uker før iallefall..

 

Jeg er ikke den som har blitt så lei. Til tross for bekkenløsning, lavtblodtrykk så jeg svimler ofte. Svangerskapkontroll på sykehuset med time her og der en gang i uka pga sv.skap diabetes.

 

Så er jammen ikke bare og bare å gå gravid nei.

 

En sjømann også i tilegg, så er jo hjemme med mine to alene i 5uker igangen. Han er hjemme nå da Men reiser 7 uker før og kommer hjem 2 uker før terminen.

 

SÅ skal likevel bli godt å bli ferdig. Og gleder meg

til nurket kommer ut

 

Men synes jo det er veldig fasinerende å kjenne disse føttene som stikker ut da hehe. Killer han litt så trekker han til seg foten å kommer med et nytt spark. Morsomt

 

Så skal bli fryktelig tomt i magen min når han kommer ut. Husker jeg med mine to første også. Var nesten litt trist å ikke kjenne disse sparka lengre. Så jeg får vel nyte de siste 8 ukene jeg har igjenn til terminen. Dette blir nok mitt siste svangerskap..

[Anonym bruker]

Jeg tror det er slik fordi mange damer der ute er skikkelig pysete.

Alt er bare så forferdelig....vondt her og vondt der.....

Å så synd det er på meg.. osv.

 

Har selv fått to barn og har vel opplevd alt som kan oppleves i et svangerskap. Men det er fullt mulig å bite tenna sammen, og heller tenke på at babyen trenger å være i magen - istedenfor å spørre hvordan man skal klare å tvinge babyen ut før termin.

[Gjest -<<-]

Ikke at jeg er gravid, men jeg nøt på ingen måte tiden jeg gikk gravid. Hvorfor bli gravid? For å produsere en unge. Ungen er super, jeg setter så avgjort pris på at han lot seg produsere. Jeg synes fortsatt graviditet suger. What's it to you?

[Anonym bruker]

jeg hadde et alt annent enn lett sv.skap, men jeg klarte å nyte det at magen vokste og sparkene, ellers var det er sant hælvete og være gravid for meg, men jeg ville mye heller ha gått 42uker enn bare 28uker som jeg gikk, for det er ikke bare bare med en så prematur baby heller!

Så hold ut til uke37 iallefall, da kan en begynne å så smått håpe på en fødsel, er jo en grunn til at en skal gå nermere 40 uker, og det fikk jeg erfare

[FuriLaks]

Ganske enig med pila der gitt. Man trenger ikke nyte å gå gravid selv om man ønsker seg unger?

[Anonym bruker]

-<<-, What's it to me? Hvorfor gidder du svare hvis jeg ikke skal bry meg om hva du syns? Raring...

De aller fleste vanlige mennesker syns det er mer positivt enn negativt å gå gravid. Det er noe med å vite at det vokser et menneske inni deg, og det i seg selv burde være fantastisk nok. Men noen må jo alltid være litt annerledes.

Vet at man blir lei, men det jeg mener er at man må prøve å sette mer pris på det man får, altså, man får lov å gå gravid og burde klare det uten for mye syting og fremskynding. (jaaada, ikke de som er syke)

 

HI

[Anonym bruker]

Den samme tanken har jeg tenkt også, mang en gang! Virker som det er noen som skal klage bare for å klage. Vel, det irriterer meg... Jeg hadde en forferdelig start på svangerskapet, men jeg nøt tanken på at jeg hadde en liten spire i magen som gjorde at det var verdt alt det vonde. Skulle gjerne gått gravid mange ganger, men...(

[Anonym bruker]

Er vell ikke alltid like lett og bare nyte?

Det er mye jeg nyter i svangerskapet....

Sparkene til den lille... beste følelsen i verden! Mine tanker og drømmer om tiden som kommer, det å forberede, vaske, handle og stelle istand til den lille!

 

Alikevell, jeg gleeeder meg til å få kroppen min tillbake... gleder meg til å puste normalt igjen, til å kunne gå opp og ned trappene uten å tenke om det er noe mer jeg burde ta med når jeg først er igang... til å komme meg ut i bilen, uten og måtte støtte meg på sambo pga kraftige bekkensmerter.... NEI, jeg liker ikke å "miste evnen" til å fungere normalt! Alt jeg før har tatt for gitt, fra å vaske gulv, til en heftig sex akt er bare vekke....

Vill jeg ha ungen ut for tidlig? Nei, hun kommer når hun er klar, men om jeg gleder meg til den dagen kommer? JAAAAA

 

Og uansett, hver gang jeg kjenner henne sparke, eller hver gang jeg tenker meg fremtiden etter hun har kommet, så VET jeg at det er verdt det!

[Gjest -<<-]

Jeg tror ikke en eneste en av de som klager over svangerskapet, ikke setter pris på det som kommer ut av det.

 

"Noen må jo alltid være litt annerledes"? Det er i utgangspunktet du som syter over at ikke alle reagerer og føler akkurat som deg rundt et svangerskap.

[*dum&deiLig*™]

Ha ha ha, prøv å ligge innlagt på sykehuset pga ekstrem svangerskapskvalme så skal vi se hvor mye du "nyter" det;-p Jeg var så jævlig dårlig at jeg ikke klarte å lese avisen engang. Lå på sofaen å telte timer til kvelden kom så jeg kunne ta sovepiller for å få sovet litt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes første gangen var slitsom p.g.a. endel angst/plager, andre gangen var det slitsomt frem til uke 28, begynte da og føle mer glede/nytelse, men skulle da oppleve å få ett dødfødt barn i uke 31. De 2 svangerskapene jeg har hatt etter dette har ikke vært lette, men har vært nødt til å fokusere på hvor heldig jeg var som igjen fikk lov til å bli gravid og prøve å nyte det, tross den redselen jeg hadde for at ting skulle gå galt igjen. Det er jo faktisk slik at mors sinnstilstand påvirker fosteret/babyen og at det er viktig å kunne tenke på hvilken utrolig ting det er å kunne være gravid. Fokuser på hvert lille tegn på at den lille har det bra, og nyt det! Denne perioden er jo egentlig veldig kort, med tanke på hvor langt er liv er. Det er jo også begrenset i antall år hvor lenge man kan ha muligheten til å bli gravid.

[Anonym bruker]

du har ikke peiling HI. Jeg er skremt over at mennesker kan ha en så enkel tankegang. Selv om du har vært gravid to ganger er det INGEN som har helt like graviditeter som deg.

[Anonym bruker]

Definer syke. Hormoner gjør så mye med kroppen både fysisk OG psykisk.Har aldri vært så deppa som da jeg var gravid. Ble kjempe stor, og da fikk jeg problemer med å puste når jeg lå (ingen, absolutt ingen liker følelsen av å kveles). Måtte på do gjennomsnitt 4-6 ganger om natten gjennom hele svangerskapet (først pga horompåvirkning, så pga av press fra foster). Jeg fikk alvorlig søvnmangel, og med søvnmangel følger det en rekke ting. Hadde en rekke andre småplager. Men var veldig takknemlig og motivert for barnet som skulle komme. Likevel var det å gå gravid de tøffeste periodene i mitt liv (og min samboer), og jeg kunne nesten ikke vente med at det skulle være over. Jeg gjorde ingeting for å forsøke å framskynde fødselen, fordi jeg vet at det beste for barnet er at det får bestemme selv når det er modent for å komme ut. Men ja jeg var drittlei, og gledet meg enormt til å møte det nye mennesket som hadde bodd inni magen min.

 

Synes du HI er altfor streng, man er bare mennesker husk det!

[Laybik]

Klart jeg nyter at det vokser et barn inni meg, og jeg gleder meg utrolig til jenten kommer ut, men jeg er likevel kjempelei av å være gravid. Gleder meg veldig til å kunne gå med klærene mine igjen og å kunne spise og drikke det jeg vil igjen.

 

Folk er forskjellige og blir lei av forskjellige ting.

Kanskje du blir lei av noe jeg hadde synes var helt greit?

[Anonym bruker]

Jeg snakker om friske gravide, som sagt så mange ganger før!!!!! Om noen må legges inn pga kvalme, så er det ikke de jeg tenker på.

FRISKE gravide!!! FRISKE!

Jeg gleder meg også til å få kroppen min tilbake, men alle vet at det kommer en eller annen gang.

Hva er vitsen med å spise sterk mat, gå i trapper, drikke melke kanel eller hva faen 5 uker før termin bare fordi man ikke gidder mer, når man ellers er frisk?

 

Hva med å heller nyte den siste tiden (det er som regel da folk går lei) å tenke på at kanskje dette er siste gangen?

Barnet kommer når det er klart.

 

HI

[Anonym bruker]

Og By the way, jeg sleit psykisk med førstemann, var skikkelig deppa hele svangerskapet, men prøvde da virkelig å se det positive i å gå sånn i 9 mnd. likevel. Jeg klaget ikke, så det går fint an. Jeg har ikke hatt perfekte svangerskap som så mange tror.

 

HI

[Anonym bruker]

Fint for deg at du er et sånt overmenneske da ) Som er skikkelig reflektert ))

[Anonym bruker]

Jeg snakket ikke om deg, appelsinjuce.

[Gjest]

oi oi oi oi HI. nå må du passe munnen din her.

[Anonym bruker]

HI mener nok hvorfor noen absolutt vil ha en prematur baby rett og slett!

 

Jeg har prematur, og blir også irritert når jeg leser at: "nå har jeg ALT klart til babyen kommer, nå får den komme" og "hvordan får jeg satt igang fødselen?" også er de bare i uke34/36!

 

Og jeg mener også friske gravide som bare er lei og ikke orker vente mer!

 

Heldigvis er naturen såpass smart at babyene kommer når de skal hvis alt er bra!

[Anonym bruker]

La meg se jeg spøy i 5 mnd. da mener jeg at jeg hadde oppkast min 4-5 ganger om dagen og var hele tiden kvalm. Fikk bekkenløsning ved 11 uker og den ble verre og verre , har gått til behandling og det hjelper jo noe da. Har måttet være sengeliggende mer eller mindre fra uke 25 grunnet lettere svangerskapforgiftning og blodtrykksfall, slik at jeg har besvimt innimellom. Runtdt da kom også ryggsmertene.

Jeg lider av fødselsangst og har slitt med det nesten siden jeg fant ut jeg var gravid. (Dette er mitt andre barn) Og i uke 30 fikk jeg i tilegg svangerskapskløe som holder på å gjøre meg tullete.

 

Hvordan skal jeg klare å glede meg masse over at barnet som vokser inni meg?

 

Jeg kommer selvfølgelig til å elske det høyt når det kommer ut.

Men svangerskapet har vært et helvete.

Nå skal det sies at jeg aldri har ønsket å få satt igang fødselen, men så har jeg fødselangst da.

 

Men jeg gleder meg til ks om noen uker og og skulle bli kvitt en del av disse plagene ja.

 

Det er lett å si at man skal nyte å være gravid hvis man har lite plager, men noen sliter veldig enten fysisk eller psykisk eller begge deler.

 

Men når det gjelder disse som er helt friske og bare utolmodig skjønner jeg litt hva du mener.