Trenger venninnen min hjelp?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som fikk sitt første barn den 13. juni. Etter en uke på sykehuset kom hun hjem. Fødselen endte tilslutt med hastesnitt, da ungen hadde navlestrengen rundt halsen. Dramatisk, men alt har gått fint etterpå, iallefall tilsynelatende.

 

Jeg var på besøk hos henne, og det var ingen hyggelig opplevelse... Jeg har ingen barn selv, men jeg elsker små barn og hadde gledet meg lenge til dette. Jeg fikk ikke holde gutten før det hadde gått en lang stund, og jeg måtte vaske hendene først. Når han laget den minste lyd kom hun eller moren hennes og overtok "stakkars gutten, han er så urolig". Jeg har ganske god kontroll på barn, har alltid vært glad i dem og passet mange, både store og små, så jeg hadde ikke hatt noe problem med å roe han ned igjen. Jeg satt også med han i armene i sofaen, og så gav jeg han sutten. Da kom morgen fykende til: "Fant du den på gulvet?"... Det hadde jeg jo ikke gjort, den lå på bordet...

 

Jeg synes at det var vanskelig å være hos henne, var ikke slik jeg hadde sett det for meg... Moren hennes er der hele tiden, mannen er på sjøen, og hun er aldri ute og triller fordi det kanskje regner litt, eller blåser...

 

Er dette vanlig etter en fødsel? Jeg er så bekymret for henne... Kan hun være deprimert på noen måte?

 

Alle svar mottas med takk!

[Anonym bruker]

Vil ikke si at det er vanlig, men kanskje hun bare er litt sær. Barnet er jo bare noen få uker. Om hun skulle trenge hjelp så plukker Helsestasjonen dette opp på 6 ukers kontroll....for å forklare det veldig enkelt. Men høres mer ut som hun bare er en hysterisk nybakt mamma. Kanskje det kan hjelpe at du inviterer henne hjem til deg neste gang. Da kommer hun seg ut av huset - og ser at andre mødre går tur med barna sine.

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke vanlig. Høres litt hysterisk ut.

Men vær forsiktig med og gi råd siden du ikke har barn selv. Er ikke alle som liker det. Selv om mange uten barn vet masse, så tror mange med barn at de vet mer(og best).

Men går jo ann og hinte litt. Kan jo hende det går litt bedre etterhvert som hun blir vandt til situasjonen. Var veldig redd for minsten i starten jeg også, men langt i fra slik. Nå slapper jeg mye mer av:)

[Lacey*har fått erta]

Jeg tipper (uten noe som helst erfaring eller bakgrunn) at den fødselen hun opplevde satt et sterkt spor i henne. Det er ganske dramatisk med hastekeisersnitt og hun tenker kanskje på at dette her kunne gått veldig galt. Jeg tror ikke det har noe med at hun ikke stoler på deg, men at hun ikke klarer å slippe den frykten hun opplevde under fødselen.

Eieforholdet til hennes barn, sitter nok dypt i henne, og det kan være hun føler at hun må overvåke barnet sitt hele tiden. Sliter sikkert veldig med følelsene etter fødselen. Men dette er bare synsing altså!

Om hun trenger hjelp eller ikke kan jeg ikke si noe om. Mulig, om det fortsetter slik.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Heihei. Tror de fleste har det slik de første ukene. I hvertfall hvis dette er førstefødte. Man blir gjerne litt hønemor. Tror det ordner seg med tiden jeg;) Min veninne og tante var også slik da de fikk barn. Livredde for å gjøre noe feil osv.. Men de har roet seg 1-2 mnd. etter fødsel. De hadde også en traumatisk fødsel..