Heisann :-)

[Bustehue]

Er fremdeles en stund til vi skal ha barn (ikke mitt valg;-), men jeg kan vel presentere meg på dette forumet alikevel.

 

Jeg er 21 og forloveden min er 29. Vi planlegger å få barn når jeg er ferdig å studere, om to år :S Jeg synes det er fryktelig lenge til!

men men, mannen har talt kan jo være han ombestemmer seg iløpet av de to årene :-)

[lillepia_]

Er nok fremdeles en stund til vi skal ha barn og.. men jeg håper da han har ikke vært klar i det hele tatt, men nå syns jeg at jeg hører hjemme på snart klar

Skal slutte på p-piller etter endt pillebrett og gå over til å bruke LadyComp ! Et kjempesteg i riktig retning Og jeg gleder meg over at samboeren min syns det var en bra løsning Da er hvertfall kroppen snart klar, så får vi se hva som skjer! ser med lyse øyne på fremtiden! *ss*

[Tweak]

Hei! Gratulerer med beslutningen!

 

Men jeg stiller meg litt tvilende til å vente til du er ferdig å studere... Det er bedre å få barn mens man er student enn rett etterpå, med tanke på økonomien. Som student får du jo både engangsstønaden på ca 30000 og du får permisjon fra studiet med penger fra lånekassen (9000 per mnd tror jeg det er). Dersom du får barn uten å ha rett til støtte fra lånekassen (vært student i minimum 6 mnd og er i studie ved fødsel) eller uten å ha jobbet minimum 6 av de siste 10 mnd, så får du kun engangsstønaden og ikke noe mer... Det kan bli tøft!

 

Og dermed ender dere kanskje opp med å si at dere ikke bare skal vente til du er ferdig med å studere men også til du har jobbet et år eller så. Og plutselig så går det tre år eller mer, før dere begynner å prøve på barn. Og det er jo ikke sikkert at det klaffer med en gang heller vet du... (ingen grunn til å ikke være optimistisk uansett, du er jo ung og de fleste blir gravide uten problemer! Vi bare hører mer om de som har problemer inne på slike nettsider som det her!)

 

Mitt råd til deg er å drøfte det økonomiske perspektivet med forloveden din også, og si at det er like så greit med barn i studietiden også. Kanskje dere kan time det slik at du føder i det siste semesteret av studietiden din? Og om dere begynner å prøve etter hvert, så kan dere jo sette en grense for å begynne med beskyttelse igjen, der en ser at en vil føde etter at studietiden er over (f.eks. 9 mnd før uteksaminering, he he). Så får det som skjer skje!

 

Jeg følte for å svare deg... Ikke for å ta fra deg motet! Men for at du kanskje kan lære litt av mine feil... Jeg tenkte som deg... At barn i studietiden ikke var aktuelt. Jeg skulle bli ferdig å studere og så skulle jeg bare jobbe litt. Min store feil var at jeg ikke begynte å bearbeide mannen før jeg omtrent hadde oppnådd det jeg ville. Og så måtte jeg starte på bar bakke med å vente på han! Men der er jo du kommet en god del lenger enn meg på et tidlig stadie. :-)

 

Vi har nå blitt prøvere, men på et slikt "skjer det så skjer det" stadie. Jeg passer på å ikke si for mye om graviditet og babyer høyt hjemme, i frykt for at han begynner å hoppe av i svingen igjen! Nå har han nemlig sluttet helt med det, til min store fryd! :-) Jeg er 26 mens han er 32. Passer fint med barn nå, egentlig! Men for meg har det egentlig passet ganske så lenge, he he.

 

Dette ble langt! Uansett, velkommen til "Snart Klar" :-)

[Ella-83]

Føler for å kommentere det du sier om økonomi. Når man ikke er student men i jobb, så får man jo penger fra NAV og ikke bare en engangstønad. F.eks. i mitt tilfelle ville 11500 i måneden (9000 + 30000/12) være veldig mye mindre enn det jeg får om jeg blir gravid nå som jeg er i jobb. Man burde jo være smart nok til å vente med å bli gravid slik at man hvertfall får jobbet 6 mnd før man føder.. Jeg er enig i at å leve på engangsstødnaden alene kan være tøft, men det er vel ikke så mange som planlegger dette?

ØKONOMISK sett vil det vel være smartest å vente med barn til man er i jobb og har rett på foreldrepenger, med mindre man utdanner seg til et veldig lavtlønnet yrke.

 

Til TS (eller HI som kanskje brukes mer på BIM): Lykke til! Jeg vet godt hvordan det er å vente. Som Tweak sier så er det en viss fare for at man bare utsetter og utsetter. Nå har jeg ventet i over 5 år. Jeg har jobbet i to år. Jeg angrer ikke på ventingen. Jeg er 25 år og har nå mye bedre forutsetninger for å få barn nå enn det jeg hadde da jeg var 20. Jeg har blitt mer voksen (selv om jeg ikke trodde at det var mulig da jeg var 20, hihi), vi er mye mer etablerte økonomisk (har bolig og bra med EK i denne), +++

Tiden som venter går i blant veeeldig tregt og andre ganger veldig kjapt.

[Anonym bruker]

jeg er enig i det at det nok er lurt å ha jobbet lenge nok til å få permisjons penger... Eller event det å være student som skal fortsette med studie... Jeg var ingen av delene da eg ble gravid... Gikk på skole, men datt ut av det av forskjellige grunner, og var da for sent å få jobb, så sitter no her med bare en inntekt... Min samboer er i militæret no da,så er ikke allverden å rutte med,.

MEN: angrer ikke et sekund på at eg fikk jenta mi når eg fikk henne.. da var jeg akkurat 20 år..... Nå blir hun et år om en mnd, og da får eg jo kontantstøtten siden hun ikke fikk barnehageplass no, men til nyttår begynner hun, og da skal jeg begynne å jobbe... men vi har for så vidt klart oss helt fint egentli.. jenta manger absolut ingenting.. Og vi klarer oss egentli greit...

Så er bare å sette igang når du sjøl føler kroppen er klar ;-)

[Bustehue]

takk for svaret :-)

 

Det er ikke jeg som absolutt skal vente til jeg er ferdig å studere ;-)

Hadde det vært opp til meg så hadde jeg vært gravid nå ;-) hehe

 

Prøver å bearbeide gubben, men han er lei av temaet nå. Så jeg må vente en liten stund med å ta det opp igjen. Har fått innvilget en samtale før neste gang jeg må kjøpe nye p-ringer. :-)

 

Men vet egentlig ikke hvordan jeg skal gjøre det. Vil jo at det skal være et ønske som kommer fra han, ikke noe han blir overtalt til i et "svakt" øyeblikk.

 

Jeg har snakket om barn en liten stund, til tider mast mye og det har vært litt grining her i huset. Så sa han til meg "Jeg er så svak for deg at jeg ville gjort alt for deg. Du må ikke mase så mye at jeg tilslutt sier ja for å tilfredstille deg." Det var en liten wakeup call for meg. Så da ble det slutt på masingen fra min side. Slipper bare hint her og der :-)

[Tweak]

Ja, jeg skrev nok litt kronglete... Ofte går det litt raskt når en skriver det en kommer på mens man skriver! :-) Vi er egentlig helt enige :-)

 

Selvfølgelig er det mer penger å hente om man venter til en har jobbet og opparbeidet seg rett til permisjonspenger! :-) Det jeg prøvde å si var at enten burde en få barn i studietiden eller når en er i arbeid. Faller en midt i mellom, ved å bare vente til en er ferdig med å studere, så får en jo bare engangsstønaden. Det var dette jeg tenkte mest på egentlig.

Jeg vurderte det som så mye bedre å vente til jeg var ferdig å studere, men etter hvert som jeg lærte mer så oppdaget jeg reglene rundt permisjonspenger og fant ut at jeg ikke bare måtte vente til ikke bare studiet var ferdig men også til at jeg hadde jobbet en stund. Plutselig en god del lenger enn jeg tenkte aller først...