Føler meg som verdens VÆRSTE mor!

[Anonym bruker]

Har ikke delt dette med noen, og bare tanken får meg til å føle meg dårlig. Når lillegull ble født for snart 2 år siden, sverget jeg ved meg selv at h*n skulle få vokse opp med både mamma og pappa. Nå sitter jeg her, og har den siste tiden vurdert å blir singel. Han er verdens beste far på alle mulige måter. Og ungen stråler når pappa kommer hjem fra jobb. Derfor river det sånn i meg når jeg tenker på det. MEN. Den siste tiden har jeg ikke lenger følt noe ``gnister``, og føler at det er mer en venn. Merker at jeg blir fort irritert på ham, og sex, ja det er ikke noe som frister. For noen dager siden var det så ille at etter vi hadde hatt sex, gikk jeg på badet å grein! Rett og slett fordi det føltes helt feil.

 

I disse dager er jeg så utrolig lei meg. Skal jeg holde ut i forholdet til ungen er blitt ``voksen``, eller skal jeg løsrive meg og tenke på meg selv ? Har lyst å grave meg ned, og bare hylgrine! :-(

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte som deg, jeg har en perfekt mann og barna en perfekt far, men jeg føler ikke noe for han.

Dette er trist og vanskelig.

Kan ikke komme med noen råd til deg da jeg ikke selv vet hva jeg skal gjøre, men jeg gir deg en god klem:)

[Anonym bruker]

Før du gjør noe som helst så skal du og mannen din snakke sammen! Kanskje dette er noe som tærer på dere begge to? Kanskje dette er noe dere kan jobbe med? Kanskje er du bare inne i en ned-periode?

 

Ikke gjør noe som du føler er feil, som da du gren etter sex...Men prøv å jobbe for å redde forholdet! :-) Ikke bare gå med tankene på egenhånd...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke. Men å miste gnisten og bli mer venner er vel ganske vanlig, og noe man vil komme til å oppleve med alle. Og det er vel ofte en forbigående periode også.

Så jeg ville virkelig forsøkt siden han er en god venn, fin mann og en fin far. Det at du føler sexen feil er kanskje værre.

[Anonym bruker]

Jeg kan med sikkerthet si at dette er kun fra min side :-( Det er enda vanskligere. Han er etter snart 5 år like nyforelsket, og elsker meg høyere enn alt. Vet at om jeg slipper ``bomben`` kommer han til å ha det helt jævlig! Jeg vil så gjerne at alt skal ordne seg, men samtidig klarer jeg ikke å ser det for meg. Og det værste av alt er at han som menneske, er helt fantastisk. Det er ``drømmemannen ``, og litt til, men likevel føler jeg meg ulykkelig :-(

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kan noen legge dette inn på skravlesiden for meg ? HI

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke søke hjelp. Det finnes jo rådgiver og sånne som tilbyr hjelp. Ring familievernkontoret og spør. Tror mange forhold kunne vært reddet dersom man hadde søkt hjelp før det er for seint.

[adrienne]

Lagt inn på skravle.

[Anonym bruker]

Ville nok prøvd å være i dette forholdet litt lengre - for barnet skyld.

Kanskje dine følelser vil forandre seg over tid... Tror nok at du vil se ting klarere iallefall - nå står du jo i ingenmanssland og vet hverken opp eller ned. Går dere oppi hverandre? Kanskje du trenger å komme deg mer ut av heimen for savne ham.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg har det nesten slik som du. Forskjellen er at jeg har bestemt meg for å prøve. Jeg har vært i 3 lange forhold, og jeg har erfart at alle forholdene har kommet hit til dette punktet, alle som en etter akkurat 5 år. Nå har jeg barn med min drømmemann, og en super far. Det må jeg bare få til å funke!!! Tror ikke livet er grønnere med en annen mann. Jeg tror heller at jeg er litt forelska i forelskelsen, det er jo en egen rus. MEN nå må jeg bli med mannen min, så får årene fremover vise hvordan det går...

[Anonym bruker]

Jeg har det likedan som deg... Slik har det vært i 1,5år nå... Det du skriver er jo som om jeg skulle skrevet det selv.

Men jeg holder meg til han, enda... Men jeg får se hvor lenge jeg orke, det er overhpdet INGEN følelser igjen for ham, ikke vet jeg om jeg var "hodestups" forelsket i ham, ever, men virkelig bettat ja, men for meg er det froskjell.

JEg ble gravid med ham, og rett etter dette forsvant alle følesler virker det som... Eller det hadde snekket seg nedover en god stund før det.

 

Men saken er at jeg har et barn fra før av, med en annen mann.. Dette gjør det så vanskelig å gå, har ikke lyst å ha masse barn med masse forskjellige menn.

Ønsker meg veldig et barn til, men vet ikke om jeg skal blir i forhildet av den grunn, sliter fra dag til dag og blir deprimert.

Ikke har jeg lyst på et barn med en til mann heller!!

Uff, det er en veldig lang hitorie her, men orker ikke ta den, og tror ikke dere orker å lese heller.

SÅ jeg vett akkurstt hvordan du har det, det er noe dritt, tror ikke at de som ikke har vært oppi situasjonen vet hvor fortvilendes og vondt det er... Er ikke bare til å presse seg videre heller... Føler meg nesten som ei hore, stugt sagt, men så lite lyst har eg på sex, men har det av og til, og ikke ønsker jeg å være med han, selvom han er verdens snilleste med meg og begge mine barn, men det er umulig å presse så veldig mye mere..

 

Håper du finner utav det, det er så kjiiiiiiipt, men det ordner seg til sluitt.

God klem.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hvorfor er du en dårlig mor spør jeg? Mine foreldre holdt sammen så lenge for min skyld at de var helt miserable til slutt. Mamma hadde det ikke bra på mange år pga. dette..Det endte i at pappa var utro mot mamma, noe som var kjempevondt for henne. Var sjeleglad når de skilte seg, selv om det var vondt også.. Men nå er mamma verdens lykkeligste sammen med en herlig ny type! Noe jeg virkelig synes at hun fortjener.

 

Du redder ingenting på å tro at du er snill mot ham ved å være sammen med han pga. sympati, for det er nettopp det det er.. Til slutt renner det over for deg. Og har ikke du det bra, så tro meg, da har heller ikke barnet deres det godt heller. Skulle ønske mamma og pappa hadde skilt lag da jeg var liten, enn da jeg var 17. For det var ingen lykkelig tid hjemme hos oss slik ting utvikla seg etterhvert. Barnet ditt vil allikevel ha 2 foreldre som elsker han/hun, bare de bor hver for seg. Stol på magefølelsen din og gjør det beste for din egen del.

[Anonym bruker]

tenke på barnet, eller tenke på deg selv? er ikke det mer eller mindre to sider av samme sak?

 

er ikke sikkert du får det så mye bedre heller, ikke alltid at gresset er så mye grønnere

 

igjen gå inn på skilsmisseforumet og ta deg en titt