Er det greit å skremme barna?

[Gjest]

Kom på det når jeg leste den tråden om tomme trusler. Jeg er veldig for å forklare barna mine om alt mulig slik at de forstår hvorfor, noe de forøverig er blitt veldig vandt med så når jeg i går svarte "sånn er det bare" til noe 5 åringen spurte om satte han hendene i siden og sa "mamma, det der var ikke et godt nok svar!", hehe... Uansett, det ble et parantes. Noen ganger så fungerer ikke disse rolige og mer eller mindre saklige forklaringene mine godt nok til å få barna til å gjøre som jeg vil. F.eks hadde 3,5 åringen min en periode hvor han tok av seg bilbelte og for vel 1 år siden hadde eldstemann en periode hvor han absolutt skulle gå helt ut på kanten på en skrent hvor han kunne falle ned i en sjø om han snublet. Jeg prøvde først å forklare at dette ikke var greit i begge tilfellene, men da det ikke skled inn og jeg anser dette som livsviktige ting at du "lyer" meg på så tok jeg det ett skritt lenger. Jeg fortalte dem hva død er, at da kan de aldri noensinne leke mer, snakke mer osv og sa rett ut både til edlstemann den gangen at faller du nå, så kan du dette i vannet og drukne siden du ikke kan svømme og dø og til 3,5 åringen at kræsjet vi og du ikke har bilbelte på så dør du. Jeg ser de blir skremt av dette, tilstrekkelig nok til at de gjør som jeg vil, dvs at eldstemann sluttet å gå så langt ut på kanten og at 3,5 åringen faktisk ikke lenger prøver å ta av belte selv om han er sint på meg. Spørsmålet er egentlig bare om dette er greit? Hva ville dere gjort?

[~sjiraff~]

Du skremmer de jo egentlig ikke. Du forteller om konsekvensene av det de gjør. Og det synes jeg er helt greit.

 

Min datter har dessverre ikke helt skjønt hva som skjer om man dør. Hun tror at hun blir pannekakeflat om hun bli påkjørt av en bil og at vi da bare kan pumpe henne opp igjen..

[Gjest]

Hm..vet ikke i forhold til å fortelle om det å dø, og i tilfellet i hvilken alder man forteller om det. Men jo, jeg har fortalt 2-åringen at hun ikke skal stå på stoler f.eks. for da kan hun falle ned og slå seg og få vondt osv.. Forklart at jeg ikke sier "nei, ikke stå på stolen" for å være slem/ugrei, men fordi hun kan få vondt, og det vil jeg ikke.

[Gjest]

jeg har gjort det samme, men må si jeg føler meg litt ekkel når jeg har sagt det.. men noen ganger så må man bare ta i litt for å få forståelse for hvor farlig ting er føler jeg.. men om det er rett eller galt vil jeg ikke ta noe stilling til kjenner jeg.. jeg har gjort det av nødvendighet bilen i farten i en tunnel og snuppa så og si ute av setet..da har jeg tatt frem litt skumle tanker og ord om hva som kan skje..og nå sitter hun rolig i setet med beltet, men hyler og gauker istedet om det er krangling på gang

[Gjest]

Ja samme her, føler det er ubehagelig å ta sånn i, men samtidig så er dette så viktig (for de kan jo faktisk dø!) at jeg må gjøre noe drastisk for å få dem til å forstå føler jeg.

[*Andreapus*]

Du skremmer de jo ikke.. men forteller de hva som kan skje.. (litt vel alvorlig da, men.. ) Jeg gjør det samme.. forteller at de kan dette og slå seg, få vondt osv.

[-Lane-]

Jeg har gjort det samme som deg til jenta mi (som blir 3 om 4 dager).

 

[Gjest]

Har ikke hatt behov for å si det til eldstemann på 3,5 år enda, men han er veldig rolig og fornuftig.

Jeg tipper at minstemann (villmann) må få en sånn forklaring tidligere...

 

Forstår at det er ubehagelig, men det kan jo være det som hindrer de i å gjøre livsfarlige ting.

[*Minnie Mus*]

Etter at faren min tok livet sitt i fjor, hadde jeg litt problemer om hva jeg skulle si til min sønn som da var 4 år. Valgte å ikke si at han hadde hengt seg i et tre (sorry, litt direkte her), men at han hadde klatret langt opp i et tre og så falt ned. Sønnen min kunne ikke skjønne hvorfor de ikke kunne reparere han på sykehuset sånn de hadde gjort med han da han datt ned trappa hos faren sin og måtte sy noen sting.

Måtte forklare han at hvis man detter riktig galt, eller slår seg på en helt spesiell måte, så kan man få så store skader at det ikke går an å reparere.

Han skjønte forklaringen delvis, men lurte jo på om han kunne klatre i trær osv når han ble eldre. Så jeg sa at selvfølgelig kan du det, men ikke klatre helt i toppen og stopp hvis du føler at du blir redd el...

Selvfølgelig synes han det er dumt at bestefar ikke lever lenger, men jeg kunne aldri ha løyet for han og sagt at bestefar har reist vekk på ferie til himmelen eller noe sånt.

 

Samme med å skremme han ang veien, vannet osv. Faren hans bor på en tomt som grenser til vannet, der er det sterk strøm og dypt. Håper jo at han aldri lar sønnen min få leke der alene, men siden vår kontakt er særdeles begrenset og jeg ikke når inn til han har jeg sagt til sønnen min at han aldri må gå dit alene. Da kan han dette under vann, drukne osv... Vil heller ha en sønn med vannskrekk enn å få besøk av presten på døra. (han har ikke vannskrekk for det altså, da vi bader mye!)

[yasmina]

Vi har gjort litt av det samme, men syns det vanskelig. Vi venter dessuten paa doeden ( ungenes onkel) og vil ikke at det skal vaere en ting som gjoer dem redde og skremte, men en del av livet.

 

Sliter med aa finne en balansegang som gjoer dem redde for det uten at de blir skremt naar onkel doer.

 

Men har alikevel forklart at naar man doer saa maa man dra herfra og faar ikke vaere her mer,og at de da ikke kan vaere med mamma og pappa. Tror det aa skilles fra oss er en stor utfordring for tankene til eldstemann, men det fungerer.

 

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Så lenge det er realistisk ser jeg ikke problemet.

 

Kjører man uten bilbelte kan man dø om man kræsjer.

Det er jo helt sant det, ikke noe hokus pokus med det.

 

Samme om man går for nære en skrent som ikke er trygg.

 

Barn trenger også av og til fornuftige forklaringer for hvorfor de ikke alltid kan gjøre hva de har lyst til.

 

 

 

 

Men urealistiske forklaringer som.. hmm.. f.eks. om ikke du sover nå kommer politiet å tar deg, eller.. om du ikke spiser maten din kommer det en dinosaur og spiser deg osv. Det er jeg helt i mot.

 

Men de realistiske gode forklaringene.. absolutt, kjør på så lenge de kan forstå hva du mener.