Ang. tråden om mobiltelefon til barn.

[Anonym bruker]

Virker som at alle syns at det er et viktig aspekt om kameratene/ venninnene har telefon. Men skal dagens barn vokse opp med at saueflokk tendenser er OK?

Er det ingen som lenger lar det de føler er rett gå foran flertallet? Jeg syns det er trist hvis jeg ikke kan unngå at min datter blir mobbet f.eks. fordi hun ikke har telefon når "alle andre" har det, fordi andre foreldre ikke vil at sitt barn skal være utenfor. Dette minner om barne/ungdomsskolen. Er vi ikke voksne mennesker?

[Anonym bruker]

Er så enig.. Tilslutt så blir det jo til at alle andre bestemmer hva enn selv skal gjøre på alt.. Da gruer jeg meg til tenårene allerde..

 

Virker mer som om vi er sauer.. Er vi som oppdrar barna og skal lære dem ting, da er det dårlig og lære dem at man kan gi dem ting bare fordi alle andre har det. Det begynner ett sted, og som regel ikke hos barna!! Lykke til når barna deres er 13-18..

[Anonym bruker]

Jeg syns mobiltelefon til barn er en uting, og vil ikke gå med på dette fordi alle andre er dumme og gjør det.

Synd at noe "alle" egentlig misliker skal bli inført som noe normalt fordi alle likevel går med på det.

[Anonym bruker]

Puh.. Godt å se at jeg ikke er alene;) Så kanskje slipper jenta mi å være den eneste uten telefon i en alder av 7-8 år!

 

HI

[Anonym bruker]

Herlighet HI.....kunne du ikke holde deg til den andre tråden? Snakk om å sette seg selv høyt over andre. Egoist :-)

[Gjest]

Dette vart litt unyansert for meg. Vi er voksne, ja, men når vi tar beslutningar på vegne av våre barn, må vi tenke på fleire ting enn våre egne prinsipp. Hvis ein ting er viktig for meg, har eg vanskelig for å gi meg, men hvis det også er viktig for barnet mitt, blir det ein konflikt som må løysast.

 

Når det gjeld mobilbruk og barn/ungdom, så er det eit viktig medium for å vere sosial. Dersom jenter over ti år ikkje har mobil, vert dei ikkje kontaktbare av gjengen, og kan risikere å ikkje få bli med på sosiale ting. Dersom barnet er klassens midtpunkt, så er det ikkje eit problem, men dersom det er eit gjennomsnittbarn som av og til kjenner seg utafor, ville eg tenkt meg godt om før eg lot henne vere den einaste i gjengen uten mobil.

 

 

[Gjest]

Jo, det er vi, men at VI som voksne nekter barna noe som gjør DEM til de som blir ertet/holdt utenfor så er det ikke oss det går utover men barna. Desverre. For det er nå engang ikke slik at voksne fortfølger barn og ungdom til enhver tid, derfor er det selvsagt at dette minner om barne/ungdomsskole, for det er jo den arenaen det utspiller seg på.

 

Barn har alltid ertet og mobbethverandre. I en idealistisk verden skjer ikke dette fordi der er alle foreldre omtrentlig perfekte og lærer barna sine at slik oppfører man seg ikke. I den virkelig verden er det mange foreldre som ikke er noen spesielt gode og velfungerende foreldre, det finnes til og med foreldre som oppmuntrer barna sine til å slå og erte andre, det finnes foreldre som selv mobber og slår barna sine osv. Derfor blir vi ikke så lett kvitt problemet selv om både barnehage og skole prøver så godt en kan å lære hva som er grei oppførsel og ikke. I mellomtiden er det her barna våres skal oppholde seg. Jeg VET hvor fæle ungene kan være mot hverandre, jeg har overhørt det utroligste når elevene har trodd læreren var for langt unna til å høre noe, glemte at jeg stod i lærergarderoben i garderoben etter svømmingen osv. Barn mobber, barn er fæle og barn vet hva som svir.

 

Jeg ønsker rett og slett ikke å gjøre noe som kan bidra til at mine barn blir en av de som blir ertet og hengt ut dersom jeg kan unngå dette. Jeg har endel viktige verdier og prinsipper som jeg vil videreføre til barna mine og som jeg står for. Men når de får mobil, hvilke klær de skal gå med, se an hva som er leggetid for andre barn osv før vi gjør oss opp en mening om hva vi bestemmer her, er ikke noen av de tingene jeg føler er viktig å ta en kamp om. For meg er det mye viktigere å ta kampen om at de alltid skal gi beskjed hvor de går og når de har tenkt å være tilbake. Å lære dem at penger vokser ikke på trær, så de må ta godt vare på det de får og blir det ødelagt/mistet så må de spare til nytt selv osv.

[Anonym bruker]

At barnet kan rissikere å bli mobbet fordi det ikke har mobil er latterlig. Nå står det jo gang på gang i media at mesteparten av mobbingen nettopp skjer via sms og mobil!

Da jeg var lita fikk jeg ikke se alt de andre i klassen så på tv, og fikk heller ikke være opp til langt på natt som mange andre fikk. Var litt kjipt der og da, men ble ikke mobbet pga det, og ser det nå at det har gitt meg fordeler i forhold til å gå min egen vei i motsetning til resten av saueflokken.

Jeg kommer ikke til å gi barna mine mobil på barneskolen bare fordi alle andre legger standarden for hva mitt barn må ha!

[Gjest]

Det er slett ikke latterlig, jeg har selv hørt barn erte andre fordi de ikke har mobil, og dette på skolen (og ja, jeg grep inn). Noen barn unngår å bli ertet selv om de skiller seg ut, men ikke alle.

 

Jeg mener ikke at man absolutt skal følge "flokken" på alt, men være litt var for barnets egene ønsker også og lytte til det. Om barnet mitt er f.eks 8 år og alle andre har mobil og ikke han men han ikke maser om det så kjøper jeg ikke heller så klart. Og jeg vil så langt det er mulig oppmuntre barna mine til å våge å skille seg ut dersom det er noe de liker som ikke er "in" osv, men jeg vet også hvor sårbare de er i ungdomstiden og hvor viktig det er for de fleste da og ikke skille seg for mye ut.

[Anonym bruker]

Jeg er den med en 6 åring med mob i den forrige tråden.

 

I min prioriteringsliste er ikke forbud mot mobil særlig høyt. Den er faktisk ikke på min radar. Jeg syns det er mange andre ting som er mye viktigere. Selvsagt klarer man seg uten mobil. Vi er heller ikke vahengig av mobil, og for å være ærlig så ligger mobilen uten strøm 3/4 deler av tida.

 

Siden mine foreldre bor 50 mil unna og ønsket å ha en selvstendig kontakt med ham, skjønte ikke jeg hva som var problemet. De kan sette inn penger på hans kontantkort og han har lært seg at det koster penger. Vi lærer ham mobilvett, og undersøker hva den blir brukt til. Dette blir ikke en prinsippsak for hverken ham eller oss.

 

Våre prinsippsaker går mer på frivillig arbeid, verdier, antiforsøpling o.l. Vi bruker heller ikke penger eller energi på merkeklær el.l. Det er høyere på min prioriteringsliste. Vi er jo alle forskjellige. Alle kameratene har ikke mobiltlf, men det er likevel ikke problematisk at han har det. Det er rett og slett ikke tema for dem, og heller ikke noe de underholder hverandre med.

 

Dersom du anser dette som uviktig, så deg om det. Håper du vil klare å være åpen for dine barns synspunkter, når dette blir tema, og ikke bare nyter å ri dine prinsipper på barnas bekostning.

[Gjest]

Hvis ein er den einaste i vennegjengen som ikkje har mobil, kan det gjere at ein ikkje får vere med dei andre. Ikkje fordi dei meiner å vere slemme, men fordi alt av avtaler blir gjort på mobil. Dette gjeld mest jenter, og slår inn fra tiårsalderen, og blir sterkere jo eldre dei blir.

[Anonym bruker]

Jeg er smålei alle disse trådene som lages pga. andre tråder.

Jeg driter i hva de andre gjør og ikke. Jeg vil ikke at mitt barn skal holdes utafor, jeg følger saueflokken og gir han telefon i alder av 8 år. Den blir skjeldent brukt, Men han har den.

Sånn er det.

 

Hilsen en som ikke hadde alt det de andre hadde på skolen.