Husker kua at den var kalv?

[Gjest]

Bare litt inspirert av en diskjusjonstråd jeg laget en annen dag (ikke meningen å henge ut noen, men kom til å tenke på det da). Husker dere selv hvordan det var å være barn og ungdom? Og lar dere i så fall dette påvirke dine valg som forelder?

 

Ting jeg f.eks husker veldig godt selv fra da jeg var større barn/ungdom var ting som at det var dritflaut om mamma ville ha en klem foran venninnene mine, om hun sa hun var glad i meg da (som i en avskjed), skulle snakke om at jeg f.eks trengte nytt undertøy om en venninne var på besøk osv. Jeg husker også at jeg som tenåring synes mamma var så teit, eide ikke klessmak osv i mine øyne og ble så oppgitt når hun skulle prøve å få meg til å gå i klær jeg synes var gammeldagse og ikke meg. Jeg husker også den vonde følelsen av å alltid være den som måtte gå først hjem fra en fest (ekstremt strenge inne-tider), alltid være den siste til å få noe nytt kult fordi at mamma absolutt skulle være prinsippfast har (var jo meg det gikk utover) osv. Må dog legge til at generelt synes jeg mamma var en kjempeflink mamma og jeg er veldig glad i henne :-)

 

Og jeg merker disse minnene preger meg som mor. Jeg forstår det godt når sønnen min ikke ville ha hadeklem når han ble levert til førskoledag på skolen og holdt meg klokelig unna og kom ikke med noen (for ham) pinlige formaninger og klis-dill-dall ord/bekjeder så lenge kameratene var der. Jeg vet at jeg kommer til å høre litt hva andre foreldre gjør før jeg/vi fastsetter innetider ol for ungne, se når de andre f.eks får mobil før vi bestemmer når våres skal få osv.

[Gjest]

Eg har også vokst opp med strenge foreldre mht innetider, og har tenkt å vere litt meir midt på treet sjølv.

 

Når det gjeld utstyr har eg (litt på spøk) sagt til niåringen at han blir den siste i klassa som får mobil. Det fordi han er ein ekstrem rotekopp, og må først vise at han kan komme heim med jakka si...Ein annan grunn er at han er populær, ressurssterk, og eg vil ikkje at han skal vere med på å drive opp presset på mobilar.

 

Mamma gjorde mykje som irriterte meg. Eg har lovt meg sjølv at eg skal aldri vaske barna mine med spytt, og aldri fare med tomme truslar. Det har faktisk gått...(juhu)

[MamiMaribel]

Tomme trusler kjenner jeg til, og holder meg langt unna. Trusler generelt, altså, men må jeg sette foten ned, står jeg på mitt hele veien.

 

Jeg håper jeg kan være flink til å huske på hvordan det er å være barn, jeg vil ikke bli som min egen mor. Hun har antagelig ikke VÆRT barn, og har heller ingen evne til å sette seg inn i et barns situasjon.

[Lekamøia]

Godt å se at det er flere som tenker sånn. Dette gjelder jo også relatert til et tidligere innlegg om barn skal få klær med Spiderman eller ikke. Vi kan godt sitte som foreldre å si at ting skal være som det var når vi var små (feks at vi ikke var opptatt av klær før vi var tenåringer), men da gjør vi akkurat som mange av våre foreldre gjorde. Verden forandrer seg, og vi som foreldre plikter å prøve å følge med, i alle fall litt.

 

Min sønn kommer sikkert til å mene mye om meg som mamma etterhvert, men jeg håper at jeg da kan være en lyttende mamma, og ikke en som kategorisk mener at jeg, og bare jeg, har rett bare fordi jeg er den voksne.

 

Jeg hadde også veldig strenge foreldre, og var ofte den siste som fikk kule klær som andre fikk. Noen av klærne fikk jeg ikke i det hele tatt, fordi mine foreldre hadde den glupe ideen at de skulle påvirke meg til ikke å bli opptatt av klær. Det funker ikke!!

 

Jeg har en 6-åring som er opptatt av klær på den måten at t-skjorter av fotballtypen eller med superhelter er kule, mens t-skjorter med Disneyfigurer er banslige og t-skjorter uten motiv er kjeeeeedelige. Hvorfor skal jeg da nekte han gleden ved en t-skjorte han liker, bare fordi jeg ikke synes at superhelt-t-skjorter er veldig fine? Når de kommer i barnehagen om morgenen (nå snakker jeg om de største barna i bhg) ER de ofte opptatt av hva de enkelte har på t-skjorten, enten vi vil det eller ikke.

 

Og så er jeg så enig med deg i dette med å rådføre seg med andre foreldre som har barn på samme alder. Bli enige om innetider, når mobil osv. Det er så mye greiere å gjøre det på den måten, både for barna og foreldrene. Det blir for dumt, i mine øyne, å allerede nå bestemme meg for at min 6-åring ikke skal få mobil før en viss alder. Det tar vi når den tid kommer. Frem til da har også verden endret seg litt fra det den er nå.

 

Endringer går veldig raskt i våre dager. Da må vi være litt med, og ikke prinsippfast henge igjen i vår egen barndom.

 

Det betyr ikke at alle prinsipper skal kastes på sjøen, men at man tenker seg litt om før man velger kamper som involverer barna.