Ett åringen min er så mammadalt.

[Anonym bruker]

Jeg kaller henne min lille skygge, for hun er i helene mine hele dagen.

Var ute å spiste lunsj med faren her om dagen, og jeg kunne ikke gå tre meter vekk fra henne for å hente mat fra buffeten engang. Hylte og skreik, og det med pappa rett vedsiden av hene.

Lurer på om vi må begynne å ha mer pappa dager. Hvor mamma tar seg en tur ut av huset.

Noen som har det slik?

[Anonym bruker]

Det er viktig at også pappa tar del i stell og legging. Ikke alltid mamma trenger å forlat huset, men kanskje holde seg mer i bakgrunnen. Ellers er åpen barnehage fint for de små. Da lærer de litt sosial regler, samt at de får egne venner.

[Mamma til to tette]

Helt vanlig og en fase de fleste må igjennom. Veldig krevende og slitsomt når det står på men må huske på at det bare er fordi de er så fryktelig glad i deg ,-)

Vi hadde vel 1 mnd sånn ca hvor han hylte om jeg bare flyttet meg bort 1 meter for å ordne noe. Vil ikke være hos pappa, bestemødre eller andre. Det var greit nok hvis jeg forlot rommet men ikke hvis han kunne høre eller se meg. Innimellom må du jo ha en pause eller gjøre noe så da må du ta farvel på en kontant og rask måte, altså ikke hale ut tiden med laaaang klemme og kose farvel. Sakte men sikkert vil hun bli tryggere og forstå at du alltid kommer tilbake. Nå er vi heldigvis tilbake til at han er trygg og stoler på andre enn meg og det er mye bedre for alle parter, inkl bestemødre som rett og slett ble såret og lei seg av å plutselig være skumle.