Hvordan kom dere gjennom den første tiden?

[Anonym bruker]

Etter bare 4 års forhold går vi fra hverandre og gutten vår fyller ikke engang året før i august. Det er helt forferdelig og jeg ante virkelig ikke at dette skulle bli min erfaring som nybakt mamma. Det har ikke vært den lykkelige tilværelsen man ofte ser for seg, selv om jeg er lykkelig over å ha fått vår lille gullgutt og aldri har angret et sekund på det.

 

Kjærlighetssorgen har ikke rammet meg enda, men jeg vet den kommer når alt har roet seg. Når jeg er igang med ny jobb, har ordnet bosted og sender lillegutt avgårde til pappaen for første gang. For ikke å snakke om sorgen over det livet sønnen min ikke får. Han blir skilsmissebarn akkurat som meg noe jeg ikke unner han og noe jeg aldri hadde trodd skulle skje.

 

Hvordan kom dere gjennom denne vanskelige første tiden emosjonelt? Hvordan har dere taklet å ha det daglige ansvaret alene?

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Må bare si at min situasjon var litt annerledes enn din. jeg ble gravid rett etter det "offentlige" bruddet og han hadde truffet en ny jente ca en uke før jeg fant ut at jeg var gravid. vi hadde vært sammen i 3 år og jeg tok bruddet ganske hardt. men der spilte jo også hormonene en ganske stor rolle. jeg trodde det aldri skulle gå over, men plutselig en dag var det til og leve med. tiden leger alle sår. min snnuppe blir ett år i august hun også og nå samarbeider jeg og pappaen hennes (og forsåvidt kjæresten hannes) kjempe godt.

 

det daglige ansvaret for lillegull går greit... man blir sliten av og til og mina-lei men det er virkelig verdt det. for ikke snakke om at du er din egen sjef og slipper kranglene om oppdragelse og legging.

 

Jeg må si at jeg tror det er bedre for prinsen at dere går fra hverandre nå, han blir jo til å glemme hvordan det var når dere var sammen, enn om dere skulle vært uenig og kanskje krangle. han ville også tatt bruddet hardere hvis han hadde vært eldre.

 

Ble langt dette, men anbefaler deg og bruke vennene dine og de du har rundt deg når/hvis sorgen skulle melde sitt inntog.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg har vært alene med Mina nå i 1 års tid. Jeg og pappaen var sammen i litt over 3 år. Det var jeg som valgte å gå, men tror han ville at det skulle ende sånn han også. I starten savnet jeg endel det å være en familie og så savnet jeg datteren hans fra tideligere forhold, da jeg hadde vært i livet hennes i over 3 år. Mina var 9mnd da vi flytta.

 

Nå idag har jeg det ganske bra. Litt ensomt til tider, men bra. Jeg flytta med Mina fra Oslo til Halden der jeg kom inn på skole, for å studere. Noe som både var tøft da jeg ikke kjente en levende sjel, men det har gått overraskende bra. Angrer ikke et sekund. Tror jeg hadde gått av å komme bort litt og få ting litt på avstand.

 

Planen er at vi flytter tilbake til Oslo om 2år da jeg er ferdig med utdannelsen