Oppdragelse av små barn, ble litt overrasket...

[CB-BabyBoy]

Jeg leste litt inne på debatten om barneoppdragelse og ser at veldig mange er negative til dette med å si "nei" til barna sine. Det ble brukt eksempler som om barnet lugger, så skal man heller enten sette opp håret eller ta hånden vekk og vise at man heller skal stryke over håret.

 

Greitt nok det, men jeg har håret i hestehale og guttungen har et grepa tak om den Nå er han kun 4 mnd, så derfor har "nei" liten betydning enda, men det vil komme etterhvert.

 

Hår kan man stryke over ja, men hva med briller? Jeg er livredd for at lillegutt skal røske til mine brillestenger så de knekker. Jeg kan ikke gå uten og linser funker dårlig for meg. Det er noen tusen å få nye briller, så dermed må jeg avverge dette på alle måter og det betyr jo at jeg må si nei på en rolig, men bestemt måte. Kan ikke se en annen løsning egentlig?

 

Jeg er veldig for å forklare barna hva som er riktig og galt - å bruke høy stemme (skriking) eller kjefte på dem har ikke noe for seg. All form for fysisk avstraffelse er totalt uaktuelt, selv knipsing som endel ser på som uproblematisk. Men det kan da ikke være helt grusomt for et barn å høre nei, ikke gjør det fordi.... -jeg legger vekt på fordi - forklaringen er essensen.

 

Bakgrunnen er at jeg leser flere steder at ungene skal ikke høre så mye negativt, men positivt. Men unger tåler jo å høre at enkelte ting skal de ikke gjøre om det bare blir forklart riktig?

 

[Knøttefrøken]

Jeg er helt enig med deg. Ungene mine kommer til å få høre nei... har allerede sagt nei, når mini på 6mnd feks drar i håret mitt og tatt vekk hånden hans. Tviler sterkt på at han tar noen skade av det

[2 hjertegull :)]

helt enig med deg! de må lære hva nei betyr å at et nei er et nei..

jeg for min del er ikke imot knipsing på fingrene.. men ellers annen fysisk avstraffelse er jeg imot, bare så det er sagt

jeg har vel sett på super nanny Jo Frost :-D *ler*

"come down to their level!!" Helt klart - forklaringen er viktig.. du får ikke lov FORDI..........

[CB-BabyBoy]

Ah godt å høre at jeg ikke er helt alene om å tro at et nei ikke tilsier varige mentale skader hehe.

 

Jeg skal ikke være for bastant heller for man vet jo aldri hvordan det blir fremover, men det er jo greitt å ha noen tanker om hvordan man skal gå frem.

 

Det viktigste for meg er å forklare lillegutt og at han lærer folkeskikk og høflighet. Men morzan må vel svelge noen kameler etterhvert hun også hehe

[Knøttefrøken]

En ting er hvertfall sikkert og jeg skal ha veloppdragne barn som vet forskjellen på nei og ja... værste jeg vet er sånne unger som ikke skjønner et nei, og har levd etter "fri oppdragelse".

Syns det er utrolig mange frekke små barn rundt omkring..... (og vet jeg deler denne oppfatningen med mange andre)

[du og jeg og vi to]

Mine barn kommer i alle fall til å få et nei innimellom. Et vennepar sier alltid "forsiktig" i stedet for, og det er fint nok det - men jeg tror ikke barnet har vondt av å høre: Nei, du får ikke rive opp all jorda i potteplanten...

[Barbafin]

Småen vår er 7,5 mnd og åler seg rundt i hele huset på oppdagelsesjakt, og spesielt ledninger er veldig interessante. Da sier vi kontant "nei" og tar han vekk derfra. Jeg tror barn må lære seg at noen ting er farlige og kommer ikke til å sikre absolutt alt i huset (passer godt på, selvfølgelig).

Artig sak; I går ålte han seg bort til noen ledninger sånn som han pleier, men så stoppet han opp og ristet på hodet. Deretter snudde han seg og så på meg...hehe. Måtte le da, ja.

[Mammapudding]

Barbafin: Så søtt:) Leah er helt gal etter cd-stativet, hun skal ta ut alle cd platene hun når. Jeg sier nei, ikke røre, den kan tippe og falle på deg og det blir huff. Nå når hun beveger seg i retning cd-stativet så rister hun på hodet og sier "fff", men fortsetter likevel og ser på meg og gliser...så hun har ikke tatt skade av å høre nei;-) Sier også nei når hun slår, og prøver å vise henne at hun kan stryke i stedet..har ikke hatt hell så langt, men håper jo at hun skjønner det etterhvert:) Hun er 10,5 mnd nå.

[trippeltopp]

Barn har godt av grenser. Nei vil uten tvil bli brukt her i huset, når det er på sin plass. Nei er jo ikke ensbetydende med noe negativt - det er et redskap som effetkivt lærer barnet grenser, rett og galt. Til syvende og sist gagner det barnet, om h*n kommer fra et hjem hvor nei-ordet blir brukt. Barn som aldri får nei hjemme, får ofte et stort tilpasningsproblem når de begynner i barnehage/på skole; hvorfor skal de plutselig respektere nei da, når de ikke behøver det hjemme? Hurra for grensesetting

 

[C&M&H]

De to siste eksemplene der er gode eksempel på at barna ikke forstår betydningen av nei så tidlig. De har bare lært seg reaksjonsmønsteret til foreldrene. De har lært at når jeg tar i ledningene/cd stativet kommer mamma eller pappa bort og sier nei. Det er derfor de snur seg og ser på dere, for å sjekke at reaksjonen blir den de har forventet. De skjønner ikke at de gjør noe galt. Så det beste er å bare ta de bort derfra eller å avlede fordi des mer en sier nei og fy des "gøyere" syns barna det er å ta i akkurat den tingen fordi de syns det er spennende og sjekke om foreldrene sier nei i dag også. Så om dere virkelig vil at ungene skal holde seg unna en ting, så er det best å lage så lite oppstyr som mulig, da blir det fort kjedelig.

 

Det tar lang tid for barn å lære at noe er riktig og noe er galt, de har ikke så mye begrep om det før de blir 2 år ca. det betyr selvfølgelig ikke at de skal få lov til alt, men det å si for mye nei virker i grunnen mot sin hensikt....... men de tar selvfølgelig ikke skalde av det med mindre en hyler og skriker og skremmer ungene.

 

Les litt utviklingspsykologi, de fleste foreldre overvurderer hvor mye barna våre faktisk forstår. De er gode på i imitere handlinger, derfor tror vi de er kommet lengre i utviklingen enn de faktisk har...

[78'er]

Grensesetting er vel og bra, ingen tek skade av å høyre nei avogtil. Men når det gjeld små ungar er jo "nei" berre ein lyd. Som ei skreiv over her vert det selvfølgelig meir spennande å nærme seg cd-stativet når ein veit ein får ein reaksjon! Så det verkar nok ofte litt mot sin hensikt...

[du og jeg og vi to]

Jeg prater vanlig til sønnen min, selv om jeg vet at han ikke skjønner så mye av ordene. Da er det naturlig for meg å si: nei, ikke gjør sånn, gjør heller sånn... Men jeg synes bare det er litt rart med foreldre som ikke kan bruke ordet nei engang (kjenner noen foreldre som er slik) - da vil jo "forsiktig" få samme konsekvens som "nei" på en måte, og barnet er så lite at hun da ikke forstår konsekvensene av noen av ordenen...

[trippeltopp]

Selv om det bare er en lyd tror jeg det er viktig å begynne tidlig. Jeg sier nei til min sønn, når han drar meg i håret f.eks. selv om han bare er fem mnd og ikke helt skjønner betydningen av det enda. Det går an å si nei på en kjærlig men bestemt måte, og deretter vise barnet hva de kan gjøre isteden, som f.eks. stryke over håret o.l.

 

[78'er]

Enig med at det kan høyrast merkeleg ut å kun seie "forsiktig". Snakkar jo også vanleg med sønnen min, han får og høyre "nei" avogtil. Det eg meiner er at nokon gonger er det ikkje tingen i seg sjølv som er spanande, men reaksjonen barnet får når han nærmer seg f.eks ein stikkontakt. Og at i sånne situasjonar kan det vere betre å bruke avleiing enn streng "nei"-stemme.

[Yrha]

Selvfølgelig må man kunne si nei av og til, men man må være bevisst på hva det er man sier nei til! Å gå hele dagen og si nei til alt barnet gjør, skaper ikke bare en negativ stemning, men ordet mister sin kraft.

 

Jeg har vært hjemme hos folk som har små barn, der de ikke har fjernet noe nips eller planter fra stua. De vil at 'ungene skal lære seg å ikke være borti ting'. Resultatet er at de går og sier nei HELE tida. Når det var slitsomt for oss som var på besøk i en time, kan jeg tenke meg hvordan det er for barna!!!

 

Hos oss er det kun tre potteplanter vi prøver å lære gutten å ikke røre. Når han prøver seg, sier jeg nei på en bestemt måte, og avleder oppmerksomheten.

 

[CB-BabyBoy]

Jeg er helt enig i at det er lurt å velge sine slag; det å si nei hele tiden har lite for seg. Jeg kommer jo til å sikre det jeg kan her i huset, men samtidig så må lillegutt etterhvert skjønne at ting har konsekvenser.

 

Unger tåler å slå seg litt, men det er jo vesens forskjell på en fruktbolle med en kilo appelsiner oppi mot en fjernkontroll eller noe lite (er for tidlig så jeg kommer ikke på noe annet hehe).

 

Jeg vil si nei om ting som virkelig er farlig; varmeovner, stekeplater osv, da skjønner han at når mamma sier nei, så er det viktig.

 

Jeg husker veldig godt fra jeg var liten og hadde vært i barnehagen - bestevenninna mi der hadde brent seg på ei stekeplate og måtte ha bandasje på handa si. Når jeg kom hjem så fortalte jeg om da xx som hadde brent seg og at jeg måtte ikke ta på den plata for da ville jeg også bli brent. Det beste var at alt dette kom på klingende nordlandsdialekt for det snakket bestevenninna mi - vi bodde på sentrale østlandet hehehe Men det gikk virkelig innpå meg det altså, så man skal ikke undervurdere unger heller

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Seriøst?! Hvor er dette innlegget med 'fri oppdragelse'?

Unger har godt av å høre nei. Selvsagt på en normal måte og etterhvert med forklaring. De vil hele tiden teste ut grenser og for å sjekke respons. FÅr de ikke de strekker de strikken lengre. Å si nei er faktisk å bry seg om barna sine, samt forberede dem på den virkelige verden.

 

[CB-BabyBoy]

Hm jeg leste ganske mange inne på debatten som heter "barneoppdragelse". Husker ikke i farten, jeg satt å kjedet meg under fotballkampen igår hehe. Og begynte det å smelle som bare rakkern her, så jeg måtte skru av fort...

 

Og når man er midt i tykkeste ammetåka, så har jeg glemt det haha

 

Men som sagt det er ganske mange innlegg om slike ting eller det dukker opp i en debatt osv der. Det er lov å være anonym der, så det kommer endel kreative forslag kan man si...

[lille_Harepus]

Jeg har allerede begynt å si nei til min sønn på 5 måneder. Jeg vet jo at han ikke forstår hva jeg sier. Men når han f.eks klorer meg i ansiktet eller kniper meg i ansiktet. Tar jeg hånden hans å sier Nei, mamma får vondt når du gjør slikt. Det er ikke snilt gjort. Sier det med en vanlig stemme. Regner ikke med at han forstår, men jeg mener det er viktig å si ifra for det om.