Akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen! Har panikk her!

[Anonym bruker]

Snuppa er bare 12 mnd. Vet ikke om jeg ønsker å beholde...er vel litt i sjokk her! Hvis jeg skulle ta abort, reduseres risikoen for å bli gravid igjen? Går det an å ta kjemisk abort (pille?). Vil bare drøfte alle alternativer før vi bestemmer oss. Takker så mye for svar!

[*mamma*til*markus*]

Hei..

Skal vel la være og gratulere deg kanskje!

men pass på å ikke ta en avgjørelse mens du har litt "panikk".. Bruk heller litt tid! (snakker av erfaring)

 

Selv om du tar abort, vil det ikke minske sjangsen for å bli gravid på nytt...

 

Jeg tror de vil ta kirurgisk abort på de fleste idag, men hvis man er veldig ung, tar de gjerne medisinsk abort..

Hvis du har ønske om medisink, så vet jeg ikke om de kanskje vil ta hensyn til det og gjøre som du vil...

Det er lov å ringe abort klinikken din i nærheten og bare få en samtale.. for å sette deg litt inn i hva som kan skje, og få råd om hva du burde gjøre..

 

lykke til..

[Anonym bruker]

Jeg ble også tatt på sengen da jeg plutselig fant ut at jeg var gravid igjen når minsten kun var 7 mnd! Min beste anbefaling er å puste med magen og så bruke ihvertfall et døgn på å la nyheten senke seg. Føl godt etter, ikke bare tenk på det negative men det positive som to tette kan medføre. Har dere lyst på flere barn tror jeg en abort vil være en vanskelig avgjørelse. Her i huset gikk husbond og jeg i sjokk i 24 timer så pustet vi ut og sa "ok, vi er to voksne mennesker, vi elsker hverandre, vi elsker sønnen vår, vi vil ha flere barn og da får vi bare takle det litt tidligere enn planlagt". Nå er fødsel like rundt hjørnet og vi gleder oss til å få et barn til. Mange med to tette rundt oss forteller oss hvor kjekt det er med to barn som er så tett i alder, lite sjalusi og et enormt tett forhold. Hvis dere er som oss og kun vil ha to barn så får man småbarnstiden "ut av veien" nesten i en go. Kan ikke gi noen råd om abort for har ikke satt meg inn i det.

 

Lykke til i tankeboksen!

[Anonym bruker]

Hei du!

Førstemann var 6 mnd.da jeg fant ut at jeg var gravid.Fikk panikk,var ikke klar for nr.2 + at jeg nettopp hadde fått tilbud om ny jobb når permisjonstia var over.Bestemte meg for å beholde men var alikevel ikke tilfreds med situasjonen.Det passet kjempedårlig med alt.

Jeg skulle begynne på jobb en mandag,var ca.14 uker på vei da.Så da måtte jeg jo fortelle den nye sjefen om dette.Gruet meg kjempemasse.Følte fremdeles det samme for situasjonen...Lørdagen før våknet jeg med at d var blod i sengen,hadde mistet fosteret og måtte til utskraping.Selvsagt var det litt trist iom at jeg begynte å venne meg til situasjonen,men gud hvor lettet jeg ble!!

Føler meg ikke trist i det hele tatt når jeg tenker på dette( 7 år siden).

 

Du reduserer ikke muligheten for å bli gravid om du tar abort. Men tenk dere om hvorfor dere vil beholde/ikke beholde...

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Dette er kjempevanskelig. Har nettopp startet i jobb igjen. Skal man ta hensyn til at ny graviditet vil absolutt ikke passe inn i jobben? (alle er gravide og bedriften lider...) I tillegg er mannen min bortreist nå, så får ikke snakket med han. Vil ikke si det til noen andre før vi har snakket sammen. Ville dere fortalt han det over telefon på hotellrommet? Men; som en over her sier- vi elsker hverandre, trygg økonomi og ei frisk tulle...Jeg hadde gledet meg sånn til å jobbe litt igjen, og ikke være gravid og sliten!!

 

HI

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Ja, guri...du må jo fortelle han det, kan ikke gå rundt med det alene til han kommer hjem, med mindre han kommer hjem i morra liksom.

 

Jeg ble gravid første gang jeg og samboern min hadde sex, var ikke sammen, gikk på p-piller og alt kræsja i huet mitt. Men fikk velge mellom med. og kir. abort. Da var jeg 27, så må nok ikke være så ung for å få tilbud om det som det står i et innlegg over her. Tror man har krav på å velge, men mener å huske at den med. aborten måtte tas et par uker før. Skjønner du? At hvis man skal ta med. abort så kan man ikke være linger enn i uke 9 eller sånn... Husker ikke helt, men det var noe sånt hvertfall!

 

Lykke til, uansett hva valget deres blir!

[Anonym bruker]

Fortell han det på hotellrommet, kanskje like greit egentlig, så får dere litt tid hver for dere til å svelge nyheten før dere skal diskutere alternativer... Han må jo få vite han også.

 

Du må tenke deg godt om, du skal leve med avgjørelsen resten av ditt liv. Min mamma tok abort da hun ble gravid før jeg hadde fylt et år, men hun har aldri sluttet tenke på det. Selv om hun har fått tre barn etterpå vet hun at det skulle vært et der imellom meg og søsteren min også. Hun angrer ikke sier hun, de hadde ikke noe sted å bo, hun var uten jobb, de var unge osv, hadde vel ikke noe annet valg. Men hun kan likevel aldri slutte å tenke på det, at hun valgte bort et barn...

 

Men alle barn fortjener å være velkommen, så hvis du bare kan se det negative med to tette er kanskje en abort riktig løsning?

[en av hver]

Hei.

 

Stakkars deg, skjønner at du tenker på abort. Men, det tar jo ni mnd før den nye kommer. Da er snuppa nesten to, og kanskje det passer perfekt å få et nytt barn da. Og det er aldri gøy å si på jobben at du er gravid, det blir nok ikke så mye bedre om et år eller to. Og nå "blir du jo ferdig" med to unger på kort tid, det har mange fordeler. Jeg ville gjerne hatt to år mellom mine (det blir nærmere tre), men klarte ikke å velge det pga jobbsituasjonen. Men hadde jeg blitt gravid tidligere uten overlegg ville jeg ikke fjernet det.

 

Uansett, si det til kjæresten på telefonen så fort som mulig. Han trenger også tid til å tenke..

 

Medisinsk abort må utføres innen uke ni. Noen synes det er bedre, som en kraftig menstruasjon, men noen synes det er voldsomt med magesmerter og "rier". En utskrapning gjøres i narkose. Er vel litt større infekjonsrisiko. Uansett drar du hjem samme dag.

 

Lykke til med valget.

[Anonym bruker]

Ville dere fortalt det til han over telefon snart når han kommer hjem i morgen kveld?

 

HI

[May-juli07+mai09]

da hadde jeg ventet til i morgren kveld

[en av hver]

Jeg er av den utålmodige typen, jeg ville sagt det med en eneste gang, gjerne på telefonen. Du tenker jo pa dette allerede, gi ham så lang tid som mulig også, så kanskje dere kommer fram til en konklusjon omtrent samtidig. Vanskelig for ham hvis du har "tenkt ferdig".

 

Men, jeg kjenner ham ikke, kanskje han ikke takler det på telefonen. Hadde det vært min mann hadde jeg ringt sporenstreks etter blå strek. Vi er jo to om det hele veien liksom.

[Gjest]

Vil bare komme med et godt råd. Husk at den nye babyen ikke kommer før om en 8 mnds tid. Da kan situasjonen og lysten på en til være annerledes;) Har dere økonomi, kjærlighet og plass, så synes jeg det burde veie mer enn jobb osv;)

Masse lykke til!