ikke noe negativt ment eller for å krangle

[♥Kristoffer&Harald♥]

men det virker som at mange har hatt problemer med å bli gravide tidligere. Jeg er i dag 9+6 uker på vei, har ikke vært til UL og har en sønn fra før. Hvis de legene jeg var innom med nr 1 så hadde jeg blitt fulgt enda bedre opp sant sett men bryr meg ikke om det, det er en annen sak.

 

Det er klart det er kjedelig å miste et foster, uansett hvor ønsket det var eller ei. Men jeg har den oppfatning av at hvis man går å urorer seg og beskymrer seg så går det oftere galt enn hvis man slapper av og tenker posetivt.

Jeg er ikke noen ekspert eller ønsker å kverulere men man må jo tenke posetivt og tenke at dette går bra. Dette ordner seg....

 

Vi hadde ikke helt planlagt å bli gravide nå, jeg skal jo begynne på skole og jeg skal gå der i tre år. Min mann er sykemeldt og har søkt om yrkesrettet atføring og dvs at han skal begynne på skole igjen han også, men får nok ikke begynne før neste år. Jeg hadde spiral og fikk beskjed om at det tok 6 mnd til 1 år før jeg kunne forvente at det skulle skje noe. fikk en mens og så satt det. Legen ble overasket men gravid er jeg...

Og jeg tenker jo på at dette går bra, alt blir bra. Er ingen ting som tilsier at jeg ikke skal kunne bære fram et friskt barn.

 

Dette er nr to og det eneste jeg beskymrer meg for er at jeg ikke skal gå like lett ned i vekt som jeg gjorde med nr 1.

[Otilia *FØDEKLAR* ♡]

Heisann du!!

 

Jeg er så enig, så enig! Jeg har hatt lyst å si det lenge, dette med at går man å bekymrer vettet av seg, så går det oftere gale..tror JEG hvertfall!

Det er nok sårt og miste, men skjer det, så er det meningen, er min mening.

 

Tenk positivt;)

[♥Kristoffer&Harald♥]

Tenker man posetivt og er posetiv så smitter det og da går ting som regel så utrolig mye bedre.!

 

Men så klart det er alltid trist å miste et barn men mister man et barn så er det som regel naturens egen måte å ordne opp på, det vil jo si at det har vært en funksjons hemning med barnet eller at det ikke har vært levedyktig. og da er det naturen som ordner opp.

[Giinaღ]

Er tildels enig i det du skriver, men at sjansen for å miste er større om man bekymrer seg er noe ikke jeg tror på. Hvis man mister er det fordi det er noe galt, det nesten alltid med spiren.

 

Uansett bør man selvsagt ikke gå og bekymre seg. Her inne er det nok ekstra mange slitere i forhold til gjennomsnittet, mange har mistet og her deler man alt. Tror kanskje ikke informasjonen man får her inne alltid er gjennomsnittlig, så det er viktig at man tar alt man leser med en klype salt.

 

Det sies at det er 50% sjanse for at en graviditet skal gå bra. Da jeg mistet sa legen til meg at alle mister i gjennomsnittlig EN gang i løpet av livet, så da er det kanskje ikke rart at man faktisk er litt engstelig. Tror nok at jeg skulle klare å slappe av mer om jeg allerede hadde vært gjennom et velykket svangerskap. Man er usikker, man vil ikke dele den gode nyhet med så mange før man er forbi 12 uker. Da er det veldig fint å komme hit og kunne dele alt, inkludert bekymringer.

 

 

 

[♥Kristoffer&Harald♥]

klart det. Har selv mistet et foster jeg. Men fant det ut på UL da jeg skulle sjekkes fordi jeg skulle ha en abort. Da fikk jeg beskjed om at det alt var dødt.

Så jeg har jo mistet et foster selv.

Jeg å er her inne og deler tanker, beskymringer og håp med mange. har vært på DIB i snart 6 år så jeg har lest en del. Men synes det virker som at alle her har mistet. og mulig det er slik, og det er ikke for å hakke ned på noen at jeg skrev det.... Men jeg er av den oppfatning at hvis man slapper av, tenker posetiv og tar sine forhåndsregler så vil det meste gå bra. Og når jeg mener forhåndsregler så tenker jeg ikke på alle kjærringrådene man kommer over for de går i mot hverandre på mye men jeg tenker på det å lytte til sin egen kropp. og ta det med ro med alt man gjør....

[gima]

Provoserende... Hvor mange ganger har dere mistet?

[Mammaen til Emilie med ny mage]

M_amma_til_Kristoffer5år

 

Jaja.. hva skal man si. Klart man tenker positivt men mange i min situasjon her inne (Har mistet 3 ganger etter hverandre) og da har man GOD grunn til å tenke både negativt og GOD grunn til å bekymre seg.

Man har GOD grunn til å ta for gitt at det går til helvette igjen og GOD grunn til å søke kontakt med fler i samme situasjon...

 

Men det er jo klart..for en person som har "mistet en gang mens man planlegger abort" er det jo ingen problem å være evig optimist?

 

 

...bare deler tankene mine... Og jeg er ikke enig med deg.

 

 

[scoobydo]

eh.. du trur oppskrifta for at alt skal gå bra er å tenke positivt?! veit ikkje om fosteret blir levedyktig plutselig berre fordi eg har positive tanka rundt det!

 

Det går virkelig ikkje an å bekymre på seg en abort... kanskje greit å tenke seg litt om på ka man skriv! Er faktisk en del nygravide her inne som tar til seg ganske så mykje, og det å komme med utsagna som at man kan bekymre seg til at man skal miste, og at om man tenke positivt så vil alt gå bra er vel litt drøy!.. Man mista fordi fosteret ikkje er levedyktig, og uansett ka man gjer kan ikkje man gjere om på det.

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Ja det var noe slikt jeg prøvde å si også...

[småsmurf]

Jeg er og blir normalt sett en pessimist, men har klart å være ganske så positiv etter at jeg ble gravid, selv om det har vært mye frem og tilbake. Og det er jeg fornøyd med!

 

Har aldri mistet, men har heller ikke klart å bli gravid en eneste gang iløpet av tre år heller, med flere prøverørforsøk (ICSI) osv. Jeg hadde fra starten av egentlig tatt det som en selfølge at jeg ble gravid med prøverør ganske kjapt, ettersom det ikke er meg det var noe galt med.. Jeg hadde ventet å miste!

 

Klart det er kjipt å vente i åresvis på å få barn, når det i utgangspunktet er så skrekkelig lett! At humøret kan være noe ustabilt til tider, er jo nesten en selfølge...

[Stinemor84]

Som de andre sier; mister man så er det noe galt med barnet, og da er det ikke noe man kunne gjort fra eller til når det gjelder tankegangen.

 

Jeg er også veldig positiv, og tenker at dette skal gå bra og at barnet blir friskt og normalt, men har også i baktankene at det faktisk kan skje noe. Dersom man ikke er forberedt på noe sånt, så kan det hende man får et utrolig sjokk hvis det skjer noe!

 

Å tenke både positive og negative tanker rundt graviditeten, tro jeg bare er sundt! Da er man i hvertfall litt forberedt...

[♡ ønsker lykke♡]

En slik tråd oppmuntrer til en debatt, og det er bare sunt! Noen god politiker er jeg nok ikke da jeg alt for ofte ser god fornuft i motpartens argumenter :-)

 

At mange her inne på siden er mer engstelig enn andre kan jo også skyldes at det er et stort antall prøverørsgravide her inne, eller prøvere som bruker hormonkurer eller har startet familieplanlegging sent.

Disse jentene opplever et enormt savn etter å bære frem et barn, og samtidig er mulighetene sååå begrenset. 3 forsøk fra det offentlige, noen flere dersom man er heldige og får på frys. Dersom man ikke har sparepenger eller mulighet for å ta opp lån svinner desverre håpet mellom fingrene på mange etter hvert som nedturene melder seg. Selv er jeg i denne kategorien, og måtte ha 7 forsøk før jeg nå endelig er gravid med tvillinger. Og selvfølgelig har jeg hatt mange våkennetter i fortvilelse de siste årene...Og så endelig er man der. Tør man å tro? etter alle nedturene. Ikke så lett. Dette måtte jeg gradvis venne meg til :-) Som en over meg skrev er det lett å tenke at det går sikkert til helvette som det har gjort før..

Så over til et godt poeng fra HI, prøve å ikke tenke så mye på det :-) Under dette forsøket begynte jeg å blø på 5 dag, og da skuvde jeg alle tanker om graviditet unna, sørget og ble ferdig med det. Så ble det samlivsbrudd hos et vennepar og jeg brukte dagene og ukene sammen med henne. Flyttet fokuset totalt bort fra baby.. Så sannelig gikk det bra!!!! Tilfeldigheter? eller et hode og en kropp i bedre balanse?

 

Uansett som mangeårig prøver er det det verste man kan høre at man ikke skal tenke så my på "det", ikke engste seg og at det blir din tur også... Ikke si det :-) gi heller en klem og si at dere håper at det ordner seg :-)

 

 

 

[Mamma til to søte sjarmtroll]

Det eneste jeg er enig med i dette innlegget er at det er viktig å prøve å tenke gode tanker rundt graviditeten. MEN, det er ikke lett å gå rundt å stråle og tenke positivt når en har mistet fra før. Jeg mistet i min andre graviditet, og var utrolig redd og bekymret denne gangen. Jeg gikk ikke å tenkte på at det kom til å gale, men det låg i bakhodet. Jeg slappet ikke 100% av før jeg hørte hjertelyden og såg liv på UL. Så nå stråler jeg og nyter å være gravid:)

Jeg synes nesten det er litt frekt å anta at det går an å "tenke" på seg en abort. Tenk hva for en skyldsfølelse en kommer til å få da om det går galt . Hadde jeg tenkt positivt så hadde ikke dette skjedd???

En mister fordi det var noe gale med fosteret. Og den tanken synes jeg er god å ha, at kroppen ordner opp.

I første trimester er mange generelt veldig urolig. En leser om blødninger, brun utflod, MA og SA. Og det hører til! mener jeg som har tilhørt 1 trim noen ganger. Men vi befinner oss snart på 2 trim, og da er de fleste bekymringene borte og vi senker skuldrene våre:) vi kjenner spark og magen vokser..HERLIG...vi har mye å se fram til, og jeg håper at alle her blir med meg over.

Men det er lov å være bekymret og redd her inne, og en skal ikke være redd for å dele det med andre. For støtten en får her, har hjulpet meg mange ganger.

[Nr3på vei, to tette:)]

Er det bevist at de som uroer seg mister oftere da? for da burde itte je hatt sistemann..... Mista nr to og tanken om at je kunne miste slo meg itte engang dengangen, nr tre satt sjøl om je var engstelig hele svangerskapet og veldig dårlig.

Det å uroe seg for å itte bli gravid når man prøver er vel mer bevist vil je tro...uten at je har noe greie på det....

Oftes så skjer sa og ma pga feil på fosteret og det har jo ingenting med om mor går å uroer seg for å miste. Tror som noen har skrevet ovenfor at det er vanskelig å itte uroe seg når man har mista før, je klarte itte det hvertfall. Er enig med at man burde itte uro seg og la ting gå sin gang, men om det har noe betydning om man er engstlig veit je itte.

Syns innlegget gir en god debatt, men je trur barnet bærer fram hvis det er friskt eller så har bare noen kropper mer trøbbel med å beholde en andre og sånn er det bare tror jeg. Og om noen engster seg til livet så synes je at det skal de få lov til for det er helt normalt og det burde itte gi de dårlig samvittighet for at de selv har skyld i at det gikk galt pga deres engstelse.

Og sa og ma er jo veldig vanlig hos de fleste kvinner, hvertfall hos de som har prøvd å få flere barn i sitt voksne liv, så sånn er naturen velger je og tro. Og je engster meg nå også på svangerskap nr 4, men akter itte å få dårlig samvittighet for det hvis det skulle gå galt. For det gikk jo tross alt helt greit sist gang og da fikk je itte sove i perioder for je var så redd for småtten inni der og da snakker je itte bare de 12 første ukene da snakker je hele svanger skapet. Slappet itte av et sekund og det var kjempeslitsomt men klarte bare itte. Men han ligger å spreller nå på gølvet her:)

[momaja 8+6]

Tankekraft har ingenting med saken å gjøre! Det blir akkurat som å si til en sliter at ikke tenk så mye på at du ikke blir gravid,så blir du gravid.. Leste oxo et sted (husker ikke hvor) at det hadde blitt forsket på og om man tenker at man vil bli gravid,så har det ikke noe å si om man tenker på det eller ikke. Vil gå ut ifra at det samme prinsippet gjelder ang SA. Man mister ikke fordi man tenker negativt.

Jeg engster meg ganske så mye, dette er 1 gang jeg er gravid og det tok nesten 2 år..Så syns ikke det er så rart om jeg er engstelig, vet jo at jeg ikke blir gravid bare jeg sprer bena.

Så jeg har ikke tro på at tankekraft har noen innvirkning, verken den ene eller andre veien..

[satser & vesla]

Jeg er ei optimist og positiv person. Bekymrer meg ikke mer enn normal og synes at jeg hadde det kjempebra inntil jeg mistet spiren min. Så for min del var det nok en fysisk årsak til at jeg mistet det.

 

Så jeg personlig mener at man må være litt forsiktig med å spekulere hva som er hva her. Mange som har mistet opplever nok denne innlegget sårt. Det siste vi trenger er noen som "dømmer" oss. . . .

 

Det er iallefall min mening. . . .

 

 

[gullet0305+09]

Jeg tror det avhenger av hvilken erfaring en har. Jeg forstår at de som har mistet både en, to og tre ganger - om ikke flere - blir bekymret for at det skal gå galt enda en gang. Jeg selv tenker ikke så mye på det fordi jeg har ikke opplevd det. Jeg ble fort gravid sist, og det gikk fint. Ble kjapt gravid denne gangen også og tenker ikke noe særlig på at det kan gå galt, men jeg tror jeg hadde gjort det dersom jeg hadde opplevd det som mange her inne opplever. Vi er så forskjellig og tenker så forskjellig, og bekymrer oss ulikt. :-)

[gullet0305+09]

glemte å si at jeg tror ikke negativ tankegang eller bekymring har noe med at det går galt å gjøre.

[Arytai]

Jeg tenkte positivt da jeg var gravid. Likevel mistet jeg. Hva tror du det kom av da mamma til kristoffer?

At jeg var FOR naiv og positiv kanskje???

Grunnen til at det går galt er vel fordi fosteret ikke er levedyktig. Det har jo ingenting med negativ eller positiv tenking å gjøre.

Men på en annen side er det kanskje sunnere og mer avslappende for kroppen om man er positiv men som sagt så har det ingenting med at man mister å gjøre.

Det er jo sabla vanskelig for oss som har mistet en eller flere ganger til å tenke at denne gangen så går det nok bra.

Jeg må si jeg ble provosert av det du skrev og så innmari uenig også.

[mie73]

Viktig å være realistisk, for sjansen for å miste i starten er relativt stor. Dessuten har jeg motsatt erfaring: mistet da jeg trodde alt skulle gå bra, og fikk en skjønn jente da jeg bekymret meg og fryktet å miste. Tror ikke det har så mye å si, så sant man ikke bekymrer seg "syk"

[*chilly med baby i magen*]

fint å være positiv, men jeg var kjempe positiv, hadde alle symptomer og et velykket svangerskap bak meg med mange bekymringer siden det var 1 gang..når jeg var gravid for 2 gang ville gå til legen alene for jeg så på det som rutine, men da var noe galt og fosteret hadde ikke hjerteaktivitet.. en MA.. og det er klart at etter en sånn opplevelse at man er bekymret neste gang.. !! tror ikke det har mye å si om man bekymrer seg litt, men det er bra og tenke positivt, men å alikevel være litt forberedt siden sjansen for at det skal gå galt før uke 12 for mange faktisk er reel..

 

[bebis *aug09*juni12*]

vær positive jenter! det hjelper. som de har sagt over her, er ikke fosteret levedyktig ordner kroppen opp på sin egen måte. trist er det men det gjelder å holde motet oppe!! vært på kurs og hørt om graviditet og svangerskap. det har mye å si om du er positiv og engasert enn redd og nervøs for at noe skal skje!

bare kos dere og nyt det!

vondt om spiren blir borte, mens desto mer er den ønsket neste gang!!

[♥Kristoffer&Harald♥]

sier bare det er godt vi har forskjellige menninger.

 

Og jeg mener heller ikke at hvis man bare går rundt å tenker posetivt så vil alt automatisk vare bra. Men jeg mener også at det går ikke å tenke negativt 24/7 heller!

 

Jeg har hatt mine tanker om tenk hvis det er noe galt med fosteret. Tenk hvis noe skulle skje med meg under graviditeten som gjør det vanskelig for meg å ta vare på mitt første barn.

Alle har de tankene og det er jo helt normalt. Men å gå å tenke negativt hele tiden hjelper jo ikke på saken da.

 

Er helt for at alle skal ha sin menning og dele den, og som noen andre her sa så er det sundt med en diskusjon.

Og det å dele tanker og følelser rundt det å være gravid er jo også helt normalt. Merker at mange rundt meg ikke har lyst til å snakke baby hele tiden og da er det deilig å kunne gå inn her....

[Sunnybeach4gull :)]

Nu provosere du....

 

Så du mene at de 6 sa, 1 ma å tilåme den gangen æ hadde svangerskap utenfor livmora kunne vært unngådd visst æ hadde tenkt positivt å ikke bekymra mæ?

 

Bekymringa har INGEN innvirkning på om du miste eller ikke.... å du burde ikke si sånnt te åss som faktisk har mista svært mange ganga å ikke har vært så heldi som dæ f.eks.

 

Æ ser på innlegge ditt som både frekt, negativt å støtanes.... akkurat som om det e min feil at æ har mista alle gangan?

[Sunnybeach4gull :)]

Å koffer i hælvete tok du ut spiraln vesst dokker ikke planla unge nu??

 

D blir som de fjortisan som "glæmme" pillan å påstår at barne ikke va planlagt d....