Jeg føler meg så ensom...

[Gjest]

Føler meg ofte ensom, og tenker mye på å flytte der hvor jeg har familie som også er et større sted. Bor på et lite sted nå. Men er ikke bare å bare å flytte på seg heller. Sambo har jo sitt her, og tror ikke han kunne tenkt seg å flytte.

 

Mista kontakten med mine venner da jeg for flere år siden fikk en

sykdom og ble veldig syk. Var liksom borte fra livet i 3 år + at jeg bruke tid på å komme meg etterpå. Så var borte fra alt så alt for lenge. De har sitt og sin vennekrets nå og jeg kjenner de ikke lenger. Sambo har sine kamerater her,men de treffes for det meste når de fester. Noen er single og noen har samboere. Kjenner 2 av dem (de kjenner ikke hverandre) som vi treffer en sjelden helg. Men de blir liksom bare sambo sine venner. Og dem treffer jeg aldri uten sambo. De andre er vanskelige å komme innpå, da de har sine venner liksom.

Har ei god venninne, men hun er jo så opptatt, og tar meg aldri med til sine venner når hun er med dem.Samboeren hennes og sambo går ikke over ens, så da blir det jo slik at hun blir med sammen med han og deres venner. Bestevenninna mi flytta langt unna etter videregående, så treffer hun og samboeren ca. 2 ganger i året.

Og den beste venninna jeg noen gang har hatt, ble forelska i sambo, og det endte jo der.

 

Så jeg føler meg ensom. Burde være glad for å være frisk! men det drar meg nedover at jeg er så mye alene. Hadde dere tatt opp tankene om å flytte langt bort? vet ikke om jeg tørr. Flere her som er litt ensomme?

[Northernlights]

Hvis det hjelper på følelsene dine å flytte tilbake til familie, så må du gjøre det. Viktig å ha støtteapparat rundt seg.Jeg har ingen her. Nærmeste venninne bor 150 mil unna, pluss to av mine eldste som også bor 150 mil unna, - og ellers bor hele familien i Norge, mens jeg bor i USA. Ikke så artig å feire bursdager, fks...

 

 

[Gjest]

Hei:-) Hørtes ikke godt ut! Har også flyttet endel, og det er ikke bare enkelt å komme i kontakt med folk alltid. Ville diskutert det med samboeren hvordan han ville se på det å flytte. det er jo viktig at man trives der man bor. Hva med å være med hun venninnen din uten samboeren din da? Siden han ikke kom overens med hennes samboer?

Eller snakke med henne, og si at du har behov for å komme deg litt blant andre folk?

Ikke lett, lykke til videre om det blir flytting eller ei.

[Gjest]

Takk for lykkeønskninger!

Ja jeg synes det er vanskelig å komme i kontakt med folk.

Sambo synes det er veldig trist at jeg føler meg så ensom at jeg begynner å bli deprimert, men han har ikke no særlig lyst til å flytte. Så dette blir litt vanskelig.

Jeg har prata med venninna mi. Hun sier at jeg trenger å komme meg ut. Bli med å ta en fest og tenke på noe helt annet. Men hun er jo så opptatt. Det blir jo aldri noe av. Jeg er vel ikke like viktig for henne som hennes andre venninne er. Og av en eller annen grunn er hun aldri sammen med henne når hun er sammen med meg. Og tar aldri med meg til henne.

 

Men skal holde meg oppe for gutten min som ikke fortjener å se en mamma som er trist og som noen ganger må gå bort for å gråte. Og være takknemmelig for at jeg er frisk :-)