dere som bor langt unna familien

[Brillefint - Jadda!]

Hei!

 

Jeg skal ha baby i Jaunuar og gleder meg masse til det. Men nå er jeg litt deppa. Bor langt unna familie som kan stille opp og besøke hvis det skulle være noe... Har sett hvor avhengige noen av vennene mine er av besteforledre som stiller opp som barnevakter og diverse.

 

Noen som er i samme situasjon, og som har klart seg helt fint?

 

Har nettopp vært på besøk i noen dager hos et par med liten tass. Fikk se hvor mye "arbeid" det er med en unge, og tenke med meg selv at heldigvis har jeg nå en å dele dette med. Har super mann da! Til de som er alenemødre sier jeg bare en ting: RESPECT! At de klarer det alene er jo helt fantastisk!!!

[Monique72]

Da jeg fikk eldstemann for snart 9 år siden var jeg HELT alenemor. (Far ville ikke ha noe med oss å gjøre).

Familien min bor 50 mil unna, så det var ikke mye hjelp i dem heller.

Det første året (når jeg hadde permisjon) var jeg jo veldig mye hjemme hos mamma og pappa, og fikk derfor mye avlastning.

Da permisjonen var over og jeg skulle tilbake til jobben, var jeg derimot helt alene igjen.

Det var selvfølgelig slitsomt, men jeg har heldigvis veldig snille barn da, så det gikk jo greit. Jeg hadde sjelden barnevakt, så ble nok litt asosial.

Men så skal det sies at jeg og sønnen min har utviklet et veldig nært og spesielt forhold.

Da han var 4 år traff jeg min nåværende mann, og vi fikk en sønn til for 4 år siden.

Jeg ser jo nå at de som er 2 foreldre IKKE har noe å klage over.

Føler at jeg lever et luksusliv jeg nå.

[2008-2012-2015engel-2016?]

Jeg tenker det samme som deg. Familien min bor 180 mil unna. Men har bestemt meg for å ta det som det kommer. Håper og tror det vil gå greit, men skulle ønske jeg hadde de nærmere. Forholdet til svigers er heller ikke noe bra. Men har en fantastisk samboer så prøver å ikke tenke så mye på det nå.

[ChellBell - har født!]

Familien min bor langt unna og det er kjedelig med tanke på at bebisen ikke får så mye kontakt med mormor som jeg skulle ønske. Men når det kommer til å trenge hjelp fra familie, så er ikke det noe problem!! Det må man bare takle!

Er man to stk (mor og far) om et barn så har man det GODT! Man har egentlig aldri lov til å klage da syns jeg for det er en luksus alenemødre ikke har.

[Makko med to små gutter]

Når man er to greier meg seg greit. Men klart av og til er det behov for avlastning.

 

Bruk venner! Vi har noen venner med barn, og har tilbydd oss mange ganger å være barnevakt, men er det veldig sjelden. -Ikke vær redd for å spørre! De som tilbyr seg å være barnevakt gjør det som regel for de de synes det er helt ok!

 

Vi hadde en nabo tildligere som var veldig glad i å trene. De lagde ofte middag til oss, -vi spiste som regel seint, så vi spiste middag og "passet ungene" (de sov jo), så på tv og slappet av, mens de var ute å trimmet. Periodevis skjedde det et par ganger i uka, og fungerte helt fint for oss begge.

[<3lille spire,mor til 2<3]

familien min bor 300 mil unna, og savner dem så mye.. det er tungt å ikke ha noen til å sitte barnevakt, og slikt, uten at det koster penger.. er jo ikke alltid man har så mye ekstra på konto, når alle regningene er betalt.. og jeg snakker ikke om å ha barnevakt for å gå på fest.. har vært ute 2 ganger på 3 år, og den ene gangen drakk jeg 2 rusbrus.. (var seff ikke gravid)

 

men det å ha barnevakt, når man har vært våken hele natten med et sykt barn, og er utslitt.. og bare trenger et pr timer søvn..

 

dere som har familie i nærheten.. dere er heldige..

[monica får juliprinsesse]

venter nr 1 nå i juli...å vi bor langt fra besteforeldre...både mormor å farmor bor over 8timer unna...har ingen familie her i byen...litt kjedeli..men vi har heldivis hverandre