eplestein Skrevet 26. juni 2008 #1 Skrevet 26. juni 2008 Hei hei....og hjelp.... Har to barn fra før og venter barn nr tre. Er gravid i 7.uke. Graviditeten var planlagt, og jeg er egentlig veldig overrasket over at jeg ble så raskt gravid i en alder av 38 år. Har vært på 2.gangs intervju på en jobb, som jeg bare har så lyyyyyst på. Jobben er krevende - lederjobb. Har så dårlig sanvittighet, tenker på barnet inne i meg, tenker på jobben som jeg har vært på intervju på, tenker på familien min...føler at jeg er litt egoistisk - hvorfor dukket den jobben opp nå, når tilstanden er som den er. Tenker mye og grubler... Er det jeg som er egoistisk eller hva er det? Noen gode råd?
mamarama og lille banan Skrevet 26. juni 2008 #2 Skrevet 26. juni 2008 jeg synes ikke du er egoistisk i hele tatt! ta jobben (hvis du får den) med god samvittighet, og tenk at dette har du fortjent! det er ikke ditt problem å skaffe vikar for deg under permisjonen din. du kan ikke diskrimineres som jobbsøker fordi du er gravid, men det kan være lurt å holde tett om dette likevel. sier du noe kan det være vanskelig å bevise at du ble valgt bort nettopp på grunn av det hvis du ikke skulle få jobben. lykke til!
Gjest Skrevet 26. juni 2008 #3 Skrevet 26. juni 2008 Hei:-)! Jeg er 37 år, sa ja takk til ny jobb i januar, og fant ut at jeg var gravid i februar. Grublet forferdelig på hva jeg skulle gjøre,tror ikke det var bra for hverken meg eller babyspiren. Så jeg bestemte meg for å informere ny sjef, slik at jeg ikke skulle dukke opp med raskt voksende mage på vårparten. De ble skuffet over at jeg skulle ha permisjon, men glade for at jeg gav beskjed tidlig. Jeg tenker derfor at du er i din fulle rett til å ta jobben dersom du ønsker det, stå på så lenge formen holder, og så komme tilbake etter permisjon. Du kan selvsagt ikke garantere for arbeidsgiver og deg selv at du vil være like motivert da. Men sjansen for at de ansetter en annen person, som kanskje ikke er like kompetent som deg er til stede. Og det er store muligheter for at en ikke grvaid nyansatt også slutter fort, av andre grunner. Gjør det du har lyst til uten å slite deg ut. Arbeidsgivere trenger gode ledere, men Norge trenger barn også:-). Dessuten er småbarnsmødre langt mer stabile i jobb, enn f. eks nyutdannede karrierejegere....Lykke til! Cecilie
Har to nydelige jenter Skrevet 26. juni 2008 #4 Skrevet 26. juni 2008 Ta jobben dersom du får tilbud, men opplys sjefen om det når du har fått tiolbudet skriftlig. Jeg gjorde det, var 11 uker på vei da jeg fikk tilbud om ny jobb. Jeg fortalte de hvordan ståa var her hjemme, og de ble bare glade for at ejg sa i fra så tidlig, da kunne de planlegge at jeg ble borte igjen... starter opp 1. august og går ut i permisjon 13. oktober... Blir ikke lange visitten på meg
Gjest Skrevet 26. juni 2008 #5 Skrevet 26. juni 2008 Ikke ha dårlig samvittighet!!Tror det kan være lurt å holde tett til du har fått jobben og takket ja...Skal ikke diskrimineres,men det skjer ofte!Herlighet,du trenger jo ikke engang vite det selv nå når du e 7 uker..
Nummer 3 kom i november :) Skrevet 26. juni 2008 #6 Skrevet 26. juni 2008 Hehehe, skrev akkurat et nesten likt innlegg jeg... Føler med deg. Jeg har allerede fått jobben ...
eplestein Skrevet 27. juni 2008 Forfatter #7 Skrevet 27. juni 2008 Tusen takk for alle gode svar...tenker det er vell en typisk kvinneting å tenke sånn...tenker har du fått jobben så har du fått jobben... ...tusen takk søstre :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå