NÅ trenger jeg masse oppbacking!

[Gjest]

Om jeg har bedt om gode råd før, så trenger jeg masse oppbacking og trøst nå.

 

Min kjæreste mann har en eks. Vi har et greit samarbeid, forholder oss kun med hverandre når vi må og er hyggelige mot hverandre. Men der går også grensen for vår del.. Vi er såpass grunnleggende uenige i hvordan de (hun og samboeren) gjør ting, forholder seg til avtaler og oppdragelse.

 

Nå fikk vi nettopp vite at de har kjøpt seg hun 200 meter fra der vi bor! Og jeg er overhodet ikke glad!!!!!!!!!!!!!!!!!!! - Jeg er kjempesint! Og liker det så lite som jeg prøver å gi uttrykk for her!!!

- Ingen av oss er så veldig begeistret for det akkurat. Det er klart det blir enklere for storeM, for hun kan jo gå mellom hjemmene, og kan gå til og fra skolen.. (nå har hun jo vært avhengig av å bli kjørt når hun har bodd hos oss) - men der stopper alle fordelene også..

 

Orker ikke høre om hvor lite fleksibel jeg er, og at jeg kanskje tar sorgene på forskudd. jeg vil bare ha trøst!

 

[Maud]

Jeg har lyst til å si mange trøstende og fornuftige ting, men det er ikke det du ønsker deg nå. Derfor sender jeg bøtter med klemmer og trøst og skjønner godt at du synes det er vanskelig og kjipt.

 

Jeg må bare si en trøstende ting allikevel. Når dere bor så nært hverandre, tror jeg samarbeidet går mer av seg selv. StoreM er jo så stor at med kort avstand kan hun selv ordne opp en del og dere slipper overleveringer og hentinger og sånt.

 

Jeg synes det er rart at hun ikke har diskutert det litt med dere på forhånd. Ikke at dere kan bestemme, men dog... Å ha noen på maten som man helst vil ha avstand til, det er vanskelig! Flere klemmer kommer her :-)

[Gjest]

Takk! det er fint at du ikke kommer med noen formaninger for hvordan jeg skal takle det, for det er jeg ikke moden nok til, enda..

 

Men ja, jeg ser fordelen med at storeM kan sykle til og fra selv, og vi egentlig kanskje kan ha enda minde ekstra arbeid med det.

 

MEN, det er alt for nære.. og jeg skjønner ikke at de kan gjøre det, uten å i det minste spørre hva vi synes eller hvordan det vil føles for oss andre involverte? - ikke at vi har noe med det, men likevel hadde det vært greit å kunne få en liten pekepinn på hvor nærme!

 

Det som blir vanskelig iom at det er så nærme er jo at det kommer til å vanskelig for storeM å forholde seg til 1 hjem. Nå bor vi jo i prinsippet så nære at hun kan komme til oss for å leke på ettermiddagen og sove hos mor. Og de faste fine rutinene vi har brukt LAAAAANG tid på å bygge opp blir revet ned og vi må kanskje starte helt fra scratch igjen. Og vi som har jobbet så hardt for å få til et levelig hjem...

[Urtete]

Trøsteklemmer oversendes i bøtter og spann!!!!!!

 

Jeg kan godt forstå at dette ikke er det optimale for deg. En eks har man sjelden behov for å ha tett innpå dagliglivet sitt...

 

 

På en annen side, som du selv sier, så kan dette være veldig fint for jenta... Men jeg forstår at det ikke endrer følelsen du har nå... Jeg hadde nok også blitt sint og frustrert..

 

 

 

KLEM!

[dritgrei hei hei!]

Da heier jeg bare! god klem til deg!

[frøydis m/ 4]

Klem fra meg også!

[♥Snulder]

Sukk! Den problemstillingen var litt vrien! Bra og dårlig på samme tid!

Bra for barnet, men heller dårlig for dere voksne. Som noen nevner over her, så er det neppe bare av det gode å måtte forholde seg til å møte ekser daglig!

 

Ønsker deg lykke til!

[Gjest]

Det er sikkert bra for barnet, men ikkje for deg.

Huttetu, all sympati og forståelse for at det ikkje er lett!!!!

[Karomamma]

Æsj, kjenner at jeg ikke fikk så veldig lyst til å være i dine sko akkurat nå. Har i grunnen ingen konkrete råd å gi, men vil sende deg en stor sympatiklem!!! Eller rettere sagt mange klemmer

[Gjest]

Tusen takk for alle opmuntrende klemmer og oppbacking. Er spesielt glad for at ingen kom med formaninger og innspill til hvordan ta det positivt. - det var jeg overhodet ikke klar for i går! ;o) *ærlig sak det..*

 

Men nå har vi begge fått det litt på avstand. Og begge ser fordelen for jentungen! Og det er ingen tvil om at det blir enklere når frøkna kan gå mellom hjemmene selv og gå til og fra skolen..

 

Håper bare ikke at det vil ha en effekt på samarbeidet, som i utgangspunktet bare henger i en tynn tråd, og krever svelging av mange kameler fra vår side. Det er enveiskjøring, og det har funket med så fine avstander (10 min med bil) - men med 10 min gange mellom hjemmene kan forholdene bli for tette og møtene bli for ofte.

 

For min del er klumpen i magen og reima om halsen fortsatt til stede, men frustrasjonen og hjelpeløsheten har lagt seg. Båndene er for tette. Det er mer enn bare de 2 familiene vi snakker om, men mange felles venner og et nettverk vi ikke alltid kan stole på.

MEN - Vi er 2 om det, mannen min og jeg skal fikse dette også vi! Og komme ut av det med hodet høyt hevet. - Og kanskje vi bare må utvide bekjentskapskretsen vår med nye mennesker som ikke har en historie med begge parter..

[tebekaa]

Oj! 200 meter er jo virkelig nærme da! Forstår virkelig godt at du ikke er glad. Og uten å så mye som å nevne det i en bisetning engang!

 

Overtramp og invadering er det første jeg tenker på. Respektløst, hverken mer eller mindre.

 

Håper du etterhvert klarer å heve deg over dette, sånn at dere fortsatt kan samarbeide. Dog ikke uten å være tydelig på at dette virkelig var et stort overtramp.

 

Trøsteklemmer fra meg!

 

Lykke til!!!

[Maud]

Noen ganger byr livet på utrolig dumme overraskelser. Sånne ting som ser ut til å ville snu livet på hodet uten at man selv har den minste innflytelse på dem. Sånne ting kan vi helst styre oss for alle sammen. Jeg håper samarbeidet deres henger i en sterkere tråd etter hvert. StoreM trenger dere jo alle sammen og nå må dere vel bare godta at den dama har forandret livet deres og prøve å gjøre det beste utav det. Kanskje lar det seg til og med gjøre å snakke om dette alle sammen? Det av nettverket dere opplever at dere ikke kan stole på, det må dere vel bare bytte ut, Jeg skjønner at dette er kjipt, kanskje særlig følelsen av at hun bare bestemmer seg og at det føles litt som om hun peker nese til dere.

 

Stor klem i dag også