Og midt oppi alt... Langt, må bare få ut litt

[JordbærMamma]

Uff, sitter her og gråter, ble litt vanskelig dette.

 

Er 35+2 i dag, har ei lita etterlengta jente i magen som foreløpig har bestemt seg for å sitte på huk i seteleie. Skal egentlig inn til jordmor på tirsdag for videre henvisning til måling av bekken og baby, har ikke vært på kontroll siden uke 33 så jeg så veldig fram til dette.

 

Sønnen min på snart 3 år har klaget en del på vondt i føttene, særlig kne og legger, har kanskje hatt en tendens til mye blåmerker - men han har jo alltid vært aktiv. Har forandret seg en del i humøret i det siste, men har tenkt at det bare er på grunn av den forestående familieforøkelsen. Føttene har jeg avblåst med voksesmerter en stund, men han er visst litt ung for det, samtidig som det ser ut til å bli verre. Det har vært nevnt barneleddgikt, og leukemi, men nå velger jeg å tro det beste, skjønner ikke hvordan vi skal få ting til å henge sammen med en syk treåring og ei lita nyfødt ei. Prøver å være positiv å tenke at de bare skal utelukke alle akutte tilstander nå.

 

Så på mandag skal han innlegges for å sjekkes, nærmeste barneavdeling var selvsagt stengt, så vi må reise 5 timer hver vei for å komme dit, skal være til tirsdag. Jordmortimen blir flytta til fredag, må ned igjen til sykehuset (heldigvis litt nærmere avdeling) uka etter for undersøkelser, da er det 2,5 uke igjen til termin. Sønnen min var ganske stor ved fødsel, med lang utdrivningsfase, så har prøvd å forberede meg på at det kanskje blir keisersnitt i tillegg, i så fall blir vel dette uka etter igjen (jeg som hadde planlagt å ta livet med ro de siste ukene før fødsel!

 

Om noen gadd å lese dette så var det mest for å få ut litt tanker og følelser at jeg skrev det ned. Dette går sikkert fint. Går for at han klager over å være dårlig fordi jeg har vært dårlig, og at lillegull i magen snur seg nå de neste ukene og at vi har hele høsten til å ta livet med ro og kose oss... (Men må si det føles litt urettferdig for en sliten og sykmeldt mor å få dette på toppen akkurat nå!)

[På vei igjen?]

Uff dette var trist med sønnen din, krysser alt jeg har for at han ikke har en alvorlig sykdom! Lykke til med familieforøkelse og sønnen din. Måtte all lykke smile til dere igjen når alt har ordnet seg med sønnen din.

[Kjærlighet <3]

Huff da, dette hørtes ikke noe gøy ut! Skjønner godt du synes det er vanskelig!

 

har et spm til deg, Hvem er det som har sagt at han er for liten tilå ha voksesmerter? Når er dem store nok til det ad? Har ei jente på 3,5 år som klager på mye vondt i bena og da spesielt fra knærne og ned..Innimellom så kan det nesten virke som om hun ikke klarer å holde seg på bena. Men det skjer spesielt på ettermiddagen og mot kvelden.. skjønner du. Hun er også FULL av blåmerker...Men har som deg tenkt på voksesmerter jeg da og at hun er ute å leker, faller og slår seg i bhg..

[Gjest]

uff...hvor mange bekymringer skal en ha liksom..Øsnker dere lykke til og alt godt. Forhåpentligvis er det ikke så gale som d virker nå.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Ville bare kort fortelle deg at jeg er utrolig imponert over at du til tross for det vanskelige, likevel bevarer positiviteten din! Stå på!

[oktoberlykkelig "fødeklar"]

Hei.

Vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det......men....der er lys i tunellen.

Har ei jente med barneleddgikt, å dette fikk hun da broren var nyfødt. Var en tøff periode, men med dagens gode/effektive medisiner og god hjelp fra riksen, gikk det veldig bra )

Dette er nå åtte år siden. Hun er fortsatt "syk", men vi har hele tiden fungert som en vanlig familie.

Er her for deg om det er noe du lurer på.

[JordbærMamma]

Takk skal dere ha! Kjempedeilig å vite at det er noen å ta kontakt med om det viser seg å være barneleddgikt eller noe annet vi ikke ønsker oss oktoberlykkelig! Er jo glad for å få en diagnose om det er noe galt, jo tidligere en får behandlet disse små jo bedre er det har jeg skjønt.

 

De ringte fra sykehuset for en stund siden og sa at han skulle få lov til å ta prøver på sykehusavdelingen som ligger nærmest oss, det var visst noen barneleger der selv om avdelingen var stengt. Så skulle vi heller reise videre om det ble nødvendig med innleggelse. Om alt så bra ut, både røntgen og blodprøver, så kunne vi reise hjemover så skulle de heller kontakte oss. Roet meg ned litt med at vi skal inn for å ta noen prøver, istedet for å reise langt for å legges inn. Nå blir det bare litt over 2 timer hver vei Det er i alle fall deilig. Og bestemor (altså moren min) fikk fri for å være med, godt å vite at en har noen å støtte seg på når en har kommet så langt i graviditeten også!

 

Tusen takk for støtte!

[Gjest]

Vil bare trøste litt,og si lykke til:)