Vi er så uenige om leggingen (langt)

[Gjest]

Vi har en sønn på 5 mnd som vi hele tiden har hatt problemer med å få til å sovne. Har prøvd en tid å innføre leggerutiner, men uten det noen videre resultater. Det tar som oftest 1,5-2t med skriking hver kveld før han sovner og nettene er ikke bedre.

 

Det vi har gjort hittil er at jeg ammer han på soverommet hvor det er mørkt og kjølig, deretter raper jeg han mens jeg synger noen godnattsanger og koser med han før jeg legger han i sengen. Enkelte ganger begynner sutringen allerede før sangen er ferdig (mulig jeg har en helt fryktelig sanstemme . Når han så har kommet i sengen tar vi han ikke opp, men sitter og stryker han på kinnet/magen/pannen eller holder han i hånden. Vi bytter på å sitte inne hos han da to timer med skriking er for lenge for at bare en av oss skal sitte der. Det er selvfølgelig ikke noe morsomt å la han ligge å skrike så lenge, men det er helt tydelig sinte skrik og ikke det at han har det vondt.

 

Jeg har merket at han ofte skubber vekk hendene mine når jeg prøver å trøste han og har egentlig følt at jeg har forstyrret han mer enn hva jeg har gitt han trøst. Jeg har også oppdaget at om jeg går en kort tur ut av rommet, enten for å be mannen min om avløsning/gi en beskjed el, så blir han stille med en gang. Når jeg har listet meg inn på rommet igjen har han ligget og kikket seg rundt og sett ut som om han har hatt det veldig fint, men når han får øye på meg begynner han å hyle igjen. Andre ganger har han sovnet med en gang jeg har gått ut av rommet.

 

På grunn av dette har jeg bedt om at vi heller går ut av rommet etter å ha lagt han for å se om han da roer seg, og at vi heller går tilbake om han blir liggende og gråte. Jeg er i utgangspunktet ikke positiv til gråtekur, men jeg har en sterk følelse av at vi har gjort dette feil lenge nå og at babyen vår vil roe seg lettere om han får ligge i fred. Mannen min er uenig i min taktikk og igår hadde vi en krangel om hvordan vi skal gå frem. Han gikk til slutt med på å forsøke min metode ut uken, men avsluttet med å si at om det ikke gikk så var det jeg som hadde skylden for å ha utsatt han for denne metoden. Føler at det var veldig urettferdig sagt, spesielt med tanke på at det er jeg som bruker en time på å få han til å sove etter ammingene på natten (og i det siste har det vært snakk om minst 2 nattmåltider).

[Minnie Mom]

Med førstemann var jeg sånn at han ikke skulle ligge og gråte. Vi slet veldig med leggingen, han måtte ammes, bæres eller bysses i søvne, evt så måtte vi ligge sammen med han i dobbeltsenga til han sovnet. Dette tok fort en time eller to. Tror også jeg lot han sove for mye på dagtid så han ikke var trøtt på kvelden..

 

Jeg er ikke for noen skrikekur, men jenta vår som nå er 5 mnd har fått ligget litt mer alene. Hun ligger ikke og skriker altså, men når jeg legger henne for å sove kan hun godt ligge noen minutter og "klage" litt. Hvis hun ikke roer seg iløpet av noen minutter går jeg inn til henne, men veldig ofte sovner hun etter noen minutters klaging. Hører at hun ikke har vondt, hun må på en måte bare lage litt lyd før hun sovner... )

 

Dere kan jo prøve. Man skal ikke bruke "skrikekur" på så små barn, men er jo forskjell på å småklage litt noen minutter og hylskrike da.

[jentelykke + guttelykke]

Hvis dere har prøvd å sitte ved siden av sengen flere timer av gangen i en lang peride, så er det tydelig at det ikke fungerer så godt.

 

Min mening er at dere kan prøve "din" metode en stund og se om det fungerer. Du sier jo at dere skal gå inn til han hvis han gråter for lenge, så da blir han vel ikke utsatt for noen "dårlig metode" . Jeg forstår godt at du blir såra av det mannen din sier, du vil jo guttens beste du også. Og gutten din har det nok bedre hvis han slipper å ligge og gråte lenge hver kveld. Og for å få en slutt på det, så må man prøve ulike metoder.

 

Jeg har ikke noen erfaringer med dette selv altså, men dere må nok prøve dere fram litt.

 

Lykke til

[3tettesmå]

Jeg syns ikke du skal la en så liten unge ligge og skrike (ikke større unger heller for den saks skyld). Legging og soving skal forbindes med noe som er hyggelig:-)

 

Er du sikker på han er trøtt da?

Hvordan ser dagen ut? Kanskje sover han for mye på dagen?

I tillegg ville jeg helt klart startet med fast føde. Det gir mer rytme og ro i magen.

 

Umiddelbart syns jeg det høres ut som dere legger ungen for tidlig. En trøtt baby på 5 mnd overgir seg fortere til søvnen hvis han er trøtt. Med mindre han er fullstendig overtrøtt eller utrygg (eller sulten?)

 

Hilsen en som både har ammet og bysset ungene i søvn - og syns det er helt uproblematisk:-)

[mammalade4]

Det første som slår meg er: Hva gjør dere på inne på rommet når leggerutinene er ferdig???? La han ligge der inne i fred. Hadde du klart å sovne hvis noen hadde ligget og "forstyrret" deg? :-) Det er ikke stygt ment det her og jeg er glad for at du nå skal prøve den ut. Du ser jo at han er roligere de gangene du stikker ut et øyeblikk, så det burde jo få dere begge til å skjønne at aha, kanskje det er det vi må prøve. :-) Og som du sier han er stor nok til å få grøt nå så jeg anbefaler deg å prøve å gi han det. Ikke så mye i begynnelsen, men litt. Han vil mest sannsynlig få en litt bedre metthetsfølelse og sove lenger.

Hvis dere kan, så flytt han over på eget rom. Barna kjenner lukta av mamma med engang de kommer inn i rommet og det kan gjøre at mange forbinder den lukta med sult.

 

En annen ting jeg ikke liker... Er at det ble krangling med mannen din over leggerutinene dere har gjort. Så hvis dette ikke går så kommer han til å si: i told you so? I stedet for å finne en ny løsning for å se om det virker? Dere er nødt til å være samkjørte når det kommer til unger, eller så kan det meste gå galt. Ville bare si dette...

 

Ønsker deg lykke til.

 

Klem

[BlåklokkaVest]

Jeg må nok si meg enig med humle..... Jeg synes det høres veldig lenge ut med 1-2 timer med sutring. Da ville jeg absolutt ha prøvd å legge ungen senere på kvelden. Selv om han kanskje har lagt seg til det tidspunktet før, så kan han plutselig endre på rytmen. Det har alle mine 3 gutter gjort. Akkurat når en tror en har skjønt seg på dem, så forandrer de seg.

 

Jeg bysser barna i søvn om jeg må jeg også, hvis det er det som må til. Et så lite barn hadde jeg gjort det med hvis det var det barnet ønsket.

 

Skrikekur anbefales ikke før de er over 6 mnd. Jeg er ikke spesielt glad i disse skrikekurene (sutring og skriking er to forskjellige ting, hvis gutten din bare sutrer og klager seg, og ikke er lei seg eller frustrert, så er det noe annet), men anbefaler heller å se nærmere på "No cry sleeping solutions"-kuren eller Naphaug-kuren.

 

Når det er sagt kan det hende dere har fått en sønn som ligner på min nr 2. Han lå også og klaget seg litt når jeg la ham, men ville helt tydelig at jeg skulle gå ut av rommet. Hvis jeg kom inn til ham om natten når han begynte å sutre, så begynte han å skrike skikkelig. Hvis jeg prøvde å ta ham opp ble han rasende!! Det tok litt tid før jeg skjønte det...... Jeg trodde jo at gutten hadde vondt noen steder....Men den dagen (natten) jeg skjønte det, og rygget ut igjen av soverommet, så lå han og småsutret/klaget og bablet inn i mellom, i rundt et kvarter. Så sovnet han. Jeg prøvde de neste nettene med begge deler, både å gå inn til han, og la være. Det var ikke tvil: gutten ville ha fred. Han var nok litt eldre enn deres sønn når jeg oppdaget dette, men det kan jo hende det kan opptre tidligere.

[80 m/ supersøt jente!]

Da snuppa var to måneder, begynte vi med leggerutiner. Hun ble lagt når hun var passe trett. På rommet var det mørkt og passe kaldt. Vi la henne, sa god natt og gikk deretter ut av rommet. Hun hadde koseklut og smukk med seg i sengen, men ingen leker. Hvis hun begynte å gråte, gikk vi inn, tok henne opp og roet henne. Når hun var rolig, la vi henne igjen. Vi har hele tiden hatt fokus på at hun skal lære seg å sovne på egen hånd, men at hun skal ha det bra når hun legger seg.

 

Jeg er motstander av gråtekurer, spes. på så små barn, men om hun har ligget å "klaget" litt, har vi ikke tatt henne opp. Nå er hun 4,5 måneder, og utrolig lett å legge. Hun kommer ikke med en eneste protest når vi legger henne, bare smiler når vi sier god natt (slik har det vært de siste ukene). Alle barn er forskjellige, men jeg tror det er bedre å ta barnet ut av sengen, roe det, og så legge det på nytt. Da er barnet rolig og har det fint, når det skal sove. Samtidig hjelper det ikke å gråte, bare kommer bare tilbake til utgangspunktet (blir lagt på nytt, får ikke mat, blir ikke lekt med).

 

Lykke til!

[kitty08]

Jeg skjønner heller ikke hva som er galt med å la ham finne søvnen for seg selv. Hvis han ligger fornøyd og jobber med å finne søvnen, trenger han da ikke noen som "står over ham".

 

Jeg har ei jente på 4 mnd. Fra hun var 3 mnd, så gjorde jeg leggerutinen (bade-stell-amme-lese bok) UTENFOR soverommet, legger henne så i sengen (våken) sier "godnatt jenta mi" og gir henne en nuss OG GÅR UT. Hvis hun skriker eller klager går jeg inn til henne igjen. Ellers så sjekker jeg bare på henne innimellom. Da ligger hun ofte en stund før hun sovner.

 

Det er dette som anbefales i Sov Godt-boken av Karin Naphaug. Soverommet skal forbindes med søvn (leggeritualting gjøres derfor andre plasser) og barnet bør finne søvnen selv, uten sang, amming, stryking, byssing ++ (smokk er tillatt).

 

Selvsagt gjør alle som man ønsker selv, men at det er galt å gå ut av rommet er ihvertfall ikke riktig, og når det ser ut som om han lettere finner roen da er det ihvertfall verdt å prøve!

 

Lykke til :-) Håper du og din mann blir enige og finner en løsning som begge (alle!) er fornøyde med.

[mamman til to gutter]

Stort sett har mini sovnet selv veldig greit, men han har hatt noen runder han har vært veldig urolig og kveldene og sutret/grått mye. Det eneste som har hjulpet for at han skal klare og sovne greit igjen, er at vi noen kvelder etter kveldsrutinene har lagt han ned i senga, sagt god natt og gått ut av rommet. Hvis han da har begynt å gråte, så har vi gått inn igjen med en gang (venter utenfor rommet til vi vet han har roet seg ned) og lagt han i senga uten å si noe og så gått raskt ut igjen når han har roet seg ned. De første dagene må vi inn mange ganger og vedig raskt, men det går bedre og bedre for hver dag og som regel er det kun 4-5dager før han roer seg ned når vi legger han og han sovner av seg selv igjen.

 

Så lenge dere går inn til han med en gang han gråter, så vil ikke jeg kalle det noen gråtekur, det er det først hvis han må ligge å gråte alene før dere går inn.

 

Å begynne med grøt som noen foreslår, kan jeg ikke skjønne at kan hjelpe i det hele tatt. To amminger om natta når de er 5mnd, er helt normalt, men jeg skjønner at det er veldig slitsomt når det tar en time å få han til å sovne igjen.

 

Fortsett med din metode uten dårlig samvittighet:-)

[Gjest]

Takk for alle svar!

 

Jeg hadde forventet mange reaksjoner på innlegget her og ser at jeg har fått noen. Hvis dere leser innleget så vil dere se at jeg har skrevet at jeg ikke stiller meg positiv til gråtekur. Jeg kan forstå at mange velger å gjennomføre det og jeg er av den meningen at det nok ikke er skadelig, selv om mange påstår det motsatte, men det er rett og slett ikke en metode som passer for oss. Videre sier jeg også at jeg vil se om gutten roer seg når vi går ut av rommet, ikke at jeg vil la han ligge å skrike alene.

 

Hvis det er det at vi lar han ligge å skrike mens vi sitter ved siden av han og trøster han som blir reagert på, så må jeg få fortelle at vi prøvde en periode å plukke han opp og trøste han når han gråt bare for å oppdage at da tiltok skrikingen i styrke. Vi brukte gjerne en time med byssing og kos til å trøste han såpass at vi kunne legge han tilbake i sengen. Bare for å oppleve at han begynte å gråte igjen med en gang.

 

Vi bysset gutten vår frem til han var 4 mnd og jeg angrer fortsatt på at vi lot det holde på så lenge. Som oftest tok det oss mellom to og tre timer hver kveld med byssing og knebøy før gutten endelig sovnet, så sånn sett kan vi jo si at det går bedre Jeg er nok ikke positiv til å bysse barna i søvn mer enn de første månedene, rett og slett fordi jeg tror de skal lære seg å finne søvnen selv, noe de ikke gjør om de blir bysset i søvn i flere måneder. Men jeg skal være forsiktig med å uttale meg siden vi ikke akkurat har knekt koden for hvordan man lærer barnet å finne søvnen selv.

 

Når det gjelder for trøtt/ikke trøtt så har vi prøvd oss ut med forskjellige tidspunkter og vi har endelig klart å tyde tegnene på når han er trøtt. Da er kveldsstellet allerede unnagjort slik at det kun gjenstår mating og kveldskos. På dagtid sover han mellom 2 og 3 timer fordelt på 3 lurer. Jeg vet ikke om det er mye eller lite, men det er nå en gang så mye han sover. Det er godt mulig at vi bør prøve å endre dagsovingen eller leggetiden slik som flere av dere foreslår.

 

Og til slutt: Dette var ikke egentlig ment som et innlegg for å klage på mannen min. Jeg har nemlig en snill, rettferdig og tålmodig mann, og ikke minst er han en engasjert og flink pappa, men når det kommer til sønnen vår så kommuniserer vi nok ikke så bra.

 

Nok en gang: Takk for alle svar!

[Gjest]

Takk for svar! Når det gjelder grøt så er det kanskje en del som har lest det andre innlegget mitt om nattammingen. Vi hadde nemlig 5 runder med det i natt.

[2hærligegutter]

Jeg ville la han prøve å finne søvnen selv, i hvertfall når han ikke griner engang. Det kan hende det er det han vil, at han er litt lei mas på en måte. Gutten min sovner best av seg uten at jeg styrer for mye. Jeg går inn til han når han griner eller sutrer, da er det som regel smokken han trenger.

[4blir5]

De skriker fordi de er trøtte. Du sier selv at han skyver hånden din vekk, han vil helt sikkert ha fred til å finne søvnen selv.

Vi begynnte med fast leggetid kl19 da han var 3 mnd gammel, han skrek og skrek, vi gikk inn annenhver gang, gav han smokken og sang en sang, tok han ikke opp. Første kvelden tok det 2 timer, 4 kvelden sovnet han uten av vi trengte å gå inn etter han hadde blitt lagt.

Du sier at du ikke er for noen skrikekur, men det høres nå enda verre ut å sitte sammen med en baby som skriker seg i søvn hver natt i 2 timer. Jeg støtter din metode, gjør det noe om han ikke sovner med en gang da? SÅ lenge han ikke griner og har det vondt, så kan han vel ligge der til han blir trøtt og sovner. Vi sovner jo ikke i det vi legger hodet på puta vi heller...

 

Lykke til!

[Ludoline]

Støtter din metode. Han trenger nok å finne søvnen selv, som andre også har hevdet. Trenger han dere vil han nok sørge for gråte høyt Det at han allerede gråter litt når du synger kan også være pga irritason fordi han er trøtt.

[Gjest]

En liten oppdatering...

 

Kan fortelle at mammas metode ikke fungerte noe spesielt bra. Det gikk fint i starten, han sutret litt, men det var alt. Dumme mammaen bestemte seg for å kikke inn og da gikk sutringen over til gråt. Da måtte mammaen prøve å trøste og gråten ble til skriking...

 

Vel, alt i alt, ingen suksess. Det hele endte med hylskriking, en mamma som prøvde desperat å trøste og en enda mer desperat pappa som tok over og til slutt fikk gutten til å sove ved å rulle han over på siden. Men nå har det seg sånn at babyen våkner når vi ruller han tilbake på ryggen og jeg vil ikke at han skal sove på siden så dette gikk ikke helt som håpet.

 

Føler meg motløs og fortvilet nå og vet absolutt ikke hva vi skal gjøre fremover. Vurderer sterkt å avlyse ferien som starter om noen uker fordi jeg ikke kan tenke meg at det er bra for lillegutt å reise land og strand rundt når han sliter sånn med søvnen. Blir noen sett med skuffede besteforeldre, men det er for øyeblikket oppe til vurdering.

[Gjest]

1. Er dere sikker på at han er trøtt, da? Hvis ikke, så vent med legginga til dere ser han begynner å bli småtrøtt.

 

2.Har jeg skjønt riktig med at dere gjør unna leggerutiner/amming osv og så setter dere dere ned ved senga og holder på ham? La ham finne roen selv og gå først inn når han blir urolig.

[Gjest]

Ja, jeg er ganske sikker på at han er trøtt. Han gnir seg i øynene og begynner å bli litt småsutrette når vi legger han.

 

Vi prøvde å la han finne roen selv i kveld, men han ble veldig urolig. Tror det var min feil som gikk inn mens han ennå bare sutrett. Men hva skal jeg gjøre når han blir urolig? På meg virker det som om han blir mer urolig om vi tar han opp for å trøste han.

 

Uff, føler meg fryktelig, fryktelig hjelpeløs nå.

[Gjest]

Jeg bare synser her nå, altså, har ikke hatt lignende problemer med mine (bank i bordet).

Vi kan vel være enig i at mini er litt "irritert" over at han ikke blir bysset i søvn, ikke sant? Og byssing vil vi slutte med, hvis jeg fårstår rett (er enig i det altså...).

 

Litt kjefte-sutring/urolighet vil en jo da kunne regne med, tror du ikke? Litt sånn:"jeg-har-det-bra-men-kjefter-fordi-det-var-jo-ikke-slik-det-pleide-å-være".

Nå er det jo du/dere som er der og ikke jeg, du vet nok best når det går over til gråt. Men hva om du/dere ikke går inn før dere hører gråt? Sutring/"kjefting"/klaging/urolighet, er helt i orden, gråt ikke.

 

Kanskje avtalen kan være at dere gjør unna kveldrutinen der ikke minst den som legger også prøver å være så avslappet som mulig. Hvis du stresser smitter det jo fort, vet du. barnet legges og all klaging/sutring blir overhørt og dere titter IKKE inn til ham før der legger dere selv, evt han begynner å grine. Hva tror du?

 

Og prøv det dere prøver i allefall 5-6 dager.

Lykke til.

[Gjest]

Jo, jeg tror så absolutt at det er sånn det må gjøres. Og som jeg skrev i sted så er det godt mulig at det var dumme mamma som absolutt måtte kikke inn som ødela alt. Ny kveld i morgen og da er det nytt forsøk.

 

PS! Du formulerer deg veldig bra

[Gjest]

Takktakk! Håper dere finner noe som passer for alle tre!

[brooklyn]

"dumme mamma" må ikke avlyse ferien selv om det ikke gikk bra på første forsøk!

 

..dette lærer du av, og i morgen titter du ikke bekymret inn til han og maser:) Gi det noen dager. Det går nok veldig bra.

 

Lykke til i morgen!