Dritt lei svangerskapet!!!

[lillefot]

Nå er det heldigvis snart over! Har fått time til mandag for igangsetting. JAAAAA, dere som koser dere med voksende mager og ingen eller få plager, kos dere videre. Og til dere som mener at GUD har noe med dette her å gjøre har jeg et spørsmål:

Gå gjennom et svangerskap hvor de 3 første mnd blir brukt til kvalme, redsel for å miste igjen ( MA i uke 13 sist, fosteret var blitt 7 uker). Så begynte kreften til mamma for alvor å bryte henne kraftig ned ved juletider. Til påske fikk hun tarmslyng og utlagt ileostomi. 16 mai ble hun flyttet fra kreftsenteret på Ullevål til Louisenberg hospice, hvor hun sluttet helt å spise. 20 mai døde hun. Det er jævlig mye som skal ordnes før en begravelse!

Så skulle alle klærne ryddes opp i, så pappa slapp å gå å se på de hver eneste dag.

Hvor GUD har vært oppi alt dette fatter ikke jeg! Timeout kanskje??? Nå er jeg snart i uke 38 og har fått diagnosen invalidiserende bekkenløsning. Og her kommer spørsmålet; hvordan i helvete skulle jeg kose meg i svangerskapet? Dette har vært 9 mnd med jevn terror, og ALDRI MER! Folk er forskjellige, og takk for det!

[HøstBaby <3 Elias]

Huff, kondolorer for moren din... Kan ikke være lett å miste henne å på toppen av det hele ha envanskelig graviditet. Men enda godt at du har fått time til igangsetting, slik at du kan bli ferdig å få en liten glede i livet ditt Håper alt går fint å lykke til med fødsel !

[Alhansi]

Kondolerer for tapet av din mamma.

 

Lykke til med igangsettingen!

 

Jeg kan ikke tenke meg til hvordan disse mnd har vært for deg, men jeg håper at du klarer kose deg med en lille når den kommer! Nytt liv, nye håp!

 

God sommer! Håper dagene blir bedre for deg nå!

[Queen Mary]

Hei du!

 

Stakkars deg. Har selv mistet mammaen min og var knust i lang tid. Kan bare forestille meg hvor ekstra ille det må være i et svangerskap. Lykke til med fødsel i hvert fall og tiden etterpå!

 

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Huff, nei du har ikke hatt det lett.

Du kommer heldigvis til å synes bekkenløsnningen er verdt det når du får barnet ditt på mandag:)

Ønsker deg lykke til videre, og håper sorgen og savnet etter din mor blir mer til å leve med etter en tid..

 

Sender deg en stor klem:)

[Går for gull]

Kondolerer med tapet av moren din! Vil bare si at jeg i mitt forrige svangerskap opplevde det samme som deg, så jeg vet akkurat hvor jævlig du har det nå!!! Pappa fikk kreft og døde allerede etter 40 dager på sykehus... Sykmeldt hele svangerskapet etter det, da jeg også fikk reaksjoner i form av blødninger selv.. sikkert stress. Hadde også bekkenløsning siste halvdel av svangerskapet.. Men var nok ikke så plaget som du stakkar!!

 

Ville bare ønske deg masse lykke til med fødselen!! Godt de setter deg i gang når du er i så dårlig form, og hvem vet om du kanskje vil ha en til etter hvert også Tiden leger alle sår( ikke særlig til trøst nå, men det er faktisk sant!!)

 

[lillefot]

Takker alle sammen. Men angående bl så får vi se om jeg blir kvitt den igjen da. Er jo ikke alle som gjør det. Blir jeg det skal jeg være veldig glad, men å utsette kroppen for dette en gang til er uaktuelt. Dessuten kommer ikke ekteskapet vårt til å tåle en til. Hadde det jævlig sist og enda jævligere nå, så å få det verre, nei takk. Har gått i 3 år og grua meg til å bli gravid igjen etter første. Så nå er det kroken på døra, og vi kan bygge opp familien på 4. Til slutt og ikke minst jeg kan glede meg til å se framover igjen.

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Hei.. Kondolere med din mor.. Det er fryktelig trist og tungt å måtte gå gjennom noe sånt, og kanskje spesielt i et svangerskap. Mistet selv faren min da jeg var 6 mnd på vei med førstemann, han hadde hjernesvulst og levd med det i nesten åtte år. Så tre uker før termin døde min svigerfar etter å ha hatt kreft i ca tre mnd. Aggressivt i mageregion med spredning til resten av kroppen.. Så jeg vet akkurat hvordan du har det nå.. Helt jælig. I tillegg har du alvorlig bekkenløsning. Jeg hadde også bl men ikke så alvorlig som du har.. Men ettersom tiden går så forsvinner den verste sorgen, og de gode minnene blir igjen. Når er det fire år siden faren min døde og det hender jeg gråter når jeg tenker på han eller besøker graven, men som regel er det nå det gode jeg husker og ikke all smerten han gikk gjennom. Gjelder jo også for svigerfar, men egne foreldre er jo spesielt. (Hadde godt forhold) Håper at dere nå klarer å tenke positivt og se framover. Gled dere over det nye familiemedlemmet. Lykke til med framtida deres.. Alle fire.