Noen som har god/dårlig erfaring med barnevernet?

[Leirha]

For min egen del har jeg ganske gode opplevelser med barnevernet, men når jeg ser hva de gjør med søsteren min og hennes familie så kan jeg ikke annet enn å sitte å lure...Prøver enkelte i barnevernet faktsik å ødelegge familier?

Jeg begynner å lure....

Å komme for hjelp, men få vite at det er familien det er noe galt med osv..Videre si at de skal gjøre slik og slik hvis ikke må vi osv...

Stakkars søsteren min, hu er så od mor dere skulle bare visst!

Ikke noe problem i familien, men elste sønn er født 3mndr for tidlig og nå som 8 åring trenger han seriøs hjelp, de trenger hjelp.

han fikk skader under fødsel, men barnevernet AVFEIER dette og mener at det er oppveksten han etter å ha vært på besøk 1 time! 1TIME?!

Jeg har kjent dem hele livet....Snakk om å få hjelp, de har prøvd alt i flere år nå, så får de den....Fytti jeg har grått mange tårer for henne og hennes.

Hjelp ternger de, ikke mere motgang.

[Sjokoladekaka]

Få legen til guten til å henvise til BUP. Då kan det utgreiast kva for problem han har. Og så skaff til vege papir frå fødselen å ta med til BUP:)

 

Dette er det beste rådet eg har.

 

Barnevernet kan ikkje utgreie slike ting. Dei skal leige inn fagfolk til det. Syns det høyrast dårleg ut med 1 times vurdering av noko som helst.

 

No har ikkje eg dårleg erfaring med barnevernet:)

[herethereandeverywhere<3]

Det er nok store individuelle forskjeller i barevernet, som i andre yrkesgrupper. Det er jo ikke så lett å vite hva man skal si om situasjonen bare utifra det lille du forteller, men jeg vet også at en lett kan oppfatte barnevernet som veldig kritisk fordri e i utgagspunktet er i forsvarsposisjon. Jeg har møtt mange mødre som misoppfatter mine hensikter i et førstgangsmøte. Det er ikke så lett å gå riktig frem når man ikke kjenner familien, men nettopp derfor er det jo viktig å bruke tid før man kommer med bastante påstander om hvor feilen ligger. Kanskje var det heller ikke det5 vedkommende fra beneveret mente, men det er også fullt mulig at det var nettopp det akkurat denne kuratoren mente.....ikke så godt å si. Tror nok ikke hensikten er å ødelegge din søsters familie, men dårlig kompetanse går desverre utover nettopp familien man skal jobbe med.

Har de kun vært på hjemmebesøk? Hva var din søsters ønske når hun tok kontakt med barnevernet (forstår det som at hun selv har bedt om hjelp)? Er det avlastning det er snakk om, eller er det hjelp direkte til gutten? Har han noen diagnose? Kanskje er det ikke barnevernet som er de mest hensiktsmessige hjelperne i dette tilfellet? Men da er det barnevernets oppgave å vise dem til riktig hjelpeinstans. Alle saker i barnevernet er svært komplekse.

 

Håper søsteren din og hennes familie får den hjelpen de trenger!

[Leirha]

Nei jeg vet, men alt dette er blitt gjort, fastlege ringer BUP 1 gang i uka for å få fart på sakene, alle papierene har søsteren min, barnevernet har sett dem, emnd et betydde visst ingenting virka det som

Barnevernet ble frivillig kontakta med hensyn til de andre barna hun har og barnets for barnets egen del...De ville høre om avlastningshjem og hjelp til sfo.

De fikk hjelp til sfo da BV mener at han virkelig trenger dette..Men de tapte liksom føler jeg, virkelig... Gjør som vi sier ellers... ELLERS HVA????

[Leirha]

De har prvd å få hjelp i fler år til gutten.

Noe er det med ham, Asbergers ble nevnt, hvor vet jeg ikke.

De har vært innom BUP ja, men, kort fortalt, saken ble avsluttet da de mente han ikke feilte noe.

Noe er det, lover, det er IKKE normalt, han er langt under normalen, totalt blottet for empati bla, jør andre vondt med vilje, fungere ikke på skolen kan ikke lese skrive eller regne, har tatt test, for å se om han kan få støtte på skolen.

Her falt han på nedre grense av normalen, og får ingen hjelp av den grunn.

 

De har søkt til, BUP igjen. Fastlegen har vært inne i bilde med dette i over et år nå , hun fly forbanna, ringer BUP en gang i uken for å få fortgang, de til gjenngjeld hadde lovet å ta inn gutten senest utgangen av april, ingenting har hent enda.

 

Søstern min er utslitt, kan ikke gå innpå alt han gjør, sier, ikke gjør osv...

Men hun og skolen ble enige om å ta kontakt med BV for å søke om om avlastning gjerne i form av besøkshjem (for hans del og for søskens del) slik at han kan få noe positivt rundt seg, da han kan være så skjønn når det bare er han og ingen andre barn, alt blir så negativt, masing, kjfting osv..Både hjemme og på skolen.

Dette gjorde de etter at han gjentatte ganger hadde bæsja på gulvet på skolen og siste dråpe..Kasta en svær stein i ansiktet på ei lita jente på skolen slik at alle tennene foran knuste (!).

Gutten og familien trenger hjelp, fort.

Etter samtale via telefon med BV mente disse at hun kunne søke om avlasterfamilie og hjelp til SFO da skolen mente at han trengte dette.

 

Hun, læreren til gutten og fastlegen var inne til samtale.

Senere kom en fra BV hjem til henne (menne var ikke hjemme da).

1,5 time var personen der, sammen med en student.

De fikk se han hvordan han oppførte seg, selfølgelig ikke på det verste, men allikevell.

Søsteren min var så fornøyd!

Tenkte at nå, nå får vi kanskje litt hjelp.

 

Brevet hun fikk av dem senere var rett og slett trist lesning.

Jeg har lest det flere ganger, får så vondt.

Det mer eller mindre skinner igjennom at hun ikke er egnet som mor og at tiltak må settes i verk og hvis de ikke følger disse så vet de ikke hva de skal gjøre videre.

Ja, det er feil ende å begynne, men det var liksom en ende å begynne i...Hun har holdt på med dette i flere år, gutten er 8 nå, og jeg føler de glir lenger og lenger bort fra den hjelpen de trenger

 

[Leirha]

Mener at mannen ikke var hjemme når BV var på hos de.

Har litt dårlig tastatur

[herethereandeverywhere<3]

Hjelpen skulle jo kommet for mange år siden, dette er ikke bra! Men dessverre heller ikke uvanlig i systemet vårt... De profesjonelle kan nok raskt glemme at det er mor som kjenner gutten og at det kan være lurt å lytte til og spille på lag...

 

Skjønner veldig godt at dere synes dette er fortvilende, og det er ille at en ikke får hjelp på bup, men jeg synes også at de vanskelighetene du beskriver i forh til skolen er så store og sammensatte at det er svært betenkelig at ikke skolen gjør mer! Selv om de ikke får spesifikke ressurser å bruke på gutte så er de pliktig (jfr opplæringsloven) å gi ham tilrettelagt opplæring. Hvor er ppt??

 

Det som er helt sikkert er at her trengs det hjelp RASKT, og du har helt rett i at det blir værre og værre å få rett hjelp jo lenger det går.

 

Er det lenge siden gutten ble utredet hos bup sist? Hva med å ta kontakt me bup i en nabokommune?

 

Hva sier forresten papirene som følger fra fødsel? Premature barn følges jo opp, så det foreligger vel flere dokumenter i journale hans?

 

Du sier at det har vært problematisk lenge, men når startet "utredningen"? Når ble det tatt tak i? Han er jo tross alt 8 år, så jeg synes det fryktelig dårlig at ingen har reagert tidligere (da snakker jeg om skole, barnehage etc)

 

Huff! Stakkars gutt (og familien...)

[Gjest]

Synes alltid jeg hører mye skrik og skrål rundt temaet. Mine erfaringer er imidlertid (gjennom jobb) udelt positive. Alltid er det "angrep" i de sakene der barnevernet går inn - der motparten mener det er gjort på feil grunnlag.

 

Imidlertid; i de sakene jeg har vært involvert i har b,v alltid hatt en MEGET god grunn til å gå inn. Jeg skulle eventuelt ønsket de hadde gått inn før i enkelte tilfeller.

 

[Leirha]

Vi, jeg sier VI som i jeg også.... Søsteren min har vært alene med han her nen år før hun nå traff mannen sin som hun har fått to andre barn med, var innom bup for 4 år siden, da han gikk i barnehagen.

Barnehagen den gang var lunken på dette.

men var da med til samtaler med bup, men saken ble som fortalt henlagt pga at de mente det ikke var noe her.

 

Så du sier prematuer barn følges opp? Hvilken komune i da? Ville gjerne bodd der, eller sendt søsteren min dit.

Nei seriøst altså, han har ikke fått noen oppfølging, ever.

Selvom på samtale på sykehuset kort tid etter at han ble født (jeg var med på samtalen, søsteren min var bare 17 år og hadde ingen mann som kunne hjelpe) sa legene (det var 4 leger tilstedet) at han hadde hatt en kraftig hjerneblødning som de ikke visste konsekvensene av før senere, når han begynte å snakke feks. (dette står i papirene, som bv også har lest).

han var svært sen med å lære å sankke, har enda den dag i dag et dårlig utvilket og barnslig språk til 8åring å være.

Gikk ikke før nærmere to år.

Men ingen oppfølgelse av noe sort.

Søsteren min har skreket etter hjelp siden han var 4.

Vært hos sin fastlege og spurt denne om hun kunne hjelpe henne så sønnen kunne få oppfølging.

Scanning av hjernen bla.. Hun står fortsatt på venteliste, men ble kalt inn til røntgen (!) Røntgen??? Javel, å det skulle hjelpe for?

Det er så fortvillendes.

Alle disse årå så har jeg vært så sint på at de gjør alt de kan for å redde små premature barn og hei se så flinke vi er, han lever jo..

Men skadene da? Hva med de? Ingen oppfølging?

Så når du sier nå at det skal være oppfølging så er det liksom bare enda mer fortvilendes.

 

Skolen er heller ikke noe å skryte av, de virker bare sure, og ringer hjem minst en gang i uken og forteller alt det galne han har gjort på skolen, så det er ikke så mye hjelp der.

Kommunen har visst så dårlig med ressurser er svaret vi får.

 

Så når nå på toppen av alt av kommer med dette, når de så sårt trenger HJELP, så vet jeg ikke, hva skjer med systemet?

 

Skjønner du?

 

 

 

[Leirha]

Mine egne erfaringer med barnevernet siden jeg har en sønn med adhd og vært alene med ham lenge, er meget positive.

Vi fikk virj\kelig hjelp, syn disse folka har slutta i denne kommunen

[Sjokoladekaka]

Du kan tilby deg å vere med søstera di til guten sin lege. Det verkar som om du har godt innblikk i situasjonen. Eller be søstera di ringe BUP sjølv, det kan hjelpe om ho snakkar med dei(på ein skikkelig måte, då)

 

Eg forstår ikkje kvifor skulen ikkje gjer noko, dei kan jo hjelpe til med å sende henvisning til PPT(Mor søker offisielt, men skulen fyller ut søknaden). PPT er rette instansen for å kunne få hjelp til tilrettelegge skuledagane. Det er jo tydelig at der er problem, og PPT treng ikkje ha ei diagnose på ungen for å hjelpe. Det er problema som er grunnlaget for hjelptiltak, og PPT sine føringar overfor skulen.

 

Det er ikkje alltid testar er så lette på så små barn som 4 år.

 

Eg har ein med ADHD. Første testen vart tatt då han var 5, då "fant" dei ingenting. Men ved retesting etter skulestart, fekk han klar ADHD-diagnose.

 

Kanskje det er slik med denne guten? Det er seinskadar det er snakk om, og der kan vel dukke opp ting også i ungdommen. Det har eg sett eksempel på i min omgangskrets (8 veker for tidlig født).

 

Eg veit kor fortvilande det er å sjå at det er noko gale, og så ikkje bli møtt på det. Den som lider i heile saken, er jo guten. Dess eldre han blir før noko blir gjort, og tiltak kjem i gang, dess meir kan han måtte slite med problema sine.

 

Eg veit at det er stor forskjel på kommunane rundt omkring, vi er heldig og bur i ein "god" kommune, sånn sett.