Sinnataggen har fått ny adresse!

[Gjest]

Han har flyttet til Bærum, nærmere bestemt i Gledes-huset. Og det er jo ikke helt logisk..

 

Fra spøk til alvor. LilleM er passert 14 mnd og er en aktiv og stort sett blid herremann. Men i det siste har han begynt med noen hinsides raseriutbrudd. - Som jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre med.

 

Han kan se at søsteren gjør en ting, og ytrer ønske om å gjøre det samme (som f.eks spise godteri, - noe han ikke har fått smake enda, men tydeligvis har skjønt at er godt!) og han blir aldeles rasende! Han kaster seg på gulvet og hyler. Om du tar ham opp eller prøver å avlede med bok eller leke, så tar han gjerne leken og kaster den langt unna, hiver seg rundt og hyler om mulig bare enda høyere..

- Det samme skjer om han vil gå en vei (som f.eks opp trappen, eller ut på veien, og vi tar ham unna. Samme prosedyre 10 min med vræl og skrål.

 

Det jeg ikke skjønner er om dette er trass eller frustrasjon fordi han ikke klarer å kommunisere hva han vil.

 

Han har hatt et par slike runder om nettene, der han egentlig er kjempetrøtt, men har våknet ufrivillig av diverse årsaker: våt, kald eller foten sitter fast i sprinklene (har en tendens til å sitte fast der, tross sprinkelbeskytter). Da er han illsint, utrøstelig og sovner ikke igjen på 2-3 timer, hvis han ikke får litt varm melk da.. Det roer gemyttene nok til at han klarer å sovne igjen.

 

Hva kan jeg gjøre? Det er frustrerende å ikke vite, og det er skremmende å tenke på at om 2 år er han i trassalderen - hva da? Kan det egentlig bli værre enn det her?

 

Desperat etter gode tips.

[Mamma@work]

Ingen gode tips dessverre. Vet fra trassutbruddene fra den 3-årige sønnen min, at evnen til å abstrahere kan vel være værdifuld, når tålmodigheten er ved å være brukt opp for dagen. Håper for deg det kun er en kort fase.

 

[dritgrei hei hei!]

hei du,

dette høres kjent ut, og jeg vil tro at det samme skjer hos deg som hos meg, og det er helt tydelig frustrasjon over mangel på språk. her i huset er det kun en ting som hjelper, og det er at jeg setter meg ned på gulvet rett ved siden av der hun ligger og hamrer i gulvet - ikke snakker med henne, ikke tar på henne, ikke foreslår noe som helst... jeg bare er der, og smokken hennes ermulig for henne å få tak i... da jeg skjønte dette så roet det seg mye fortere... da så hun at hun var sett, men kan selv bestemme når hun er klar for trøst. når det gjelder kasting av mat eller saker og ting, så har vi begynt å fjerne det som kastes, og lar henne bare være i fred. sitter hun i stolen ved bordet så blir hun sittende, men alt som kan kastes blir fjernet og vi fjerner oss FRA situasjonen, så hun får tid til å roe seg ned selv. Det som er greia er altså å gi henne ro og tid til å samle seg, uten å få tusen tilbud som hun heller ikke klarer å forholde seg til fordi hun ikke har språk... Var dette et svar til deg? det er i alle fall sånn det fungerer her.

 

ordet trass kan vi jo godt diskutere, men jeg tror at det du opplever nå, ikke nødvendigvis er et bilde på det som foregår i et lite hode om to år. Jeg har erfart med mine unger at det alltid handler om kommunikasjon, og om forståelse og forventninger. Klarer vi å gi den opplevelsen av at de har oversikt, så blir raserianfallene fort både færre og mindre utagerende. unger trenger å få vite hva som skal skje, s de kan forberede seg akkurat som vi vil det... skal vi et sted så er det naturlig at vi forbereder oss, og det vil ungene også. det føles litt dust å hele tiden skulle fortelle hvor man skal og hva man skal, men de hører og de forstår, og da kan de forholde seg til det fordi de er blitt informert.

 

Lykke til, ingenting varer evig, og litt hyling er ikke farlig, og jeg kan love deg at han ikke kommer til å bli sintere og sintere, og ende opp som et monster i en alder av fire... han utvikler seg i takt med deres læring av hvordan han fungerer.

 

vi får bare sukke litt tungt her inne når de hyler som verst!

[Gummelillan]

Det kan jo hende at han bare er frustert for at han tror dere ikke skjønner at han faktisk vil noe som han ikke får til/får lov til.

Samtidig kan det jo faktisk være at han er en liten fining som kommer tidlig i selvstendighetsalderen (som barnehagen vår har lært meg er et mye bedre ord på det andre kaller trassalderen ;-) Med vår mellomste kom det fryktelig tidlig. Hun er nå snart 4 år og fortsatt må jeg innrømme at hun er nok den som aller, aller oftset får meg til å bli klin gærn.... Men du så mange morsomme episoder det kommer ut av disse litt ekstra våkne og "for seg-ungene".

 

Lykke til med utfordringene. Fra nå av blir det bare morsommere og morsommere!!!

[Gummelillan]

Hm Dritgrei, mens jeg prøvde meg med en lykke-til-på-veien ønskning skriver du bare verdens beste råd ;-) Du er fin du!!! Gir du privattimer også ...?

 

Klem

[Gjest]

Hei snille dritgrei! Du er jammen dritgrei også! Gleder meg til du flytter nærmere østlandet, og kanskje jeg til og med får æren av å treffe deg og det nydelige lille nurket ditt! Du kommer jo til et hus nær meg om bare 19 dager!

 

Det er godt å høre at mine antakelser om at det kan være manglende evne til å kommunisere som gjør ham så rasende. Det virker logisk. Men samtidig så er det mulig for oss å gjøre det enklere for ham. - Han blir jo stort sett forstått og sett, men det er jo enkelte situasjoner man bare ikke kan tillate å vente på at han skal forstå. Da tenker jeg på hans evige fikling med stikk-kontakter (han har skjønt at om han bare stikker noe inn i barnesikringen så klarer han å vippe den ut igjen), klatring på gelender på terassen, klatring på trappegrind og løping i veien. Her MÅ man jo bare ta dem unna. Så får vi bare finne en fin metode ala den dere bruker for å roe sinnet etterpå.

 

Hylingen er ikke farlig, men det er av og til veldig vanskelig å forholde seg kald og rolig når det er hyling i butikken, på T-banen eller på parkeringsplassen, fordi han ikke vil sitte i vognen eller inn i bilen..

 

Nok en gang, tusen takk for gode råd og beroligende ord!

[Maud]

Du Dritgrei, du er alltid klok og nær og varm, men noen ganger er du ekstra klok! Dette var et sånt svar og jeg blir glad inni meg og stolt av deg :-D

[dritgrei hei hei!]

prompejenter.... nå snakket vi jo om unger som hyler... men takk for alle de gode ordene likevel!

[Urtete]

Her har vel fine dritgrei svart for oss alle.:-)

 

Jeg kan bare si: HOLD UT!!!! ;-)

Det er slitsomt med sånne runder med frustrasjon og sinne, man får bruke de teknikkene man har til rådighet samtidig som man teller til ti og tjue og noen ganger hundre...

 

 

 

 

PS. Gutten din er heeeelt normal!:-))

 

 

 

[Gjest]

Takk! Jeg trengte faktisk den.. tro det eller ei.

[dritgrei hei hei!]

han er det! helt vanlig, og helt sikkert innmari søt, når han dunker så hardt han kan i gulvet.