Jeg er stolt av..

[Gjest]

- at jeg ikke fikk et eneste strekkmerke under svangerskapet

- at jeg ikke fikk hengepupper etter endt amming

- at svangerskapsvekten på 18 kg var borte etter 2 uker, og har gått ytterligere 4 kg ned.

 

 

 

Og det må jo være greit å si, for jeg ser jo ikke ned på andre som f.eks ikke klarer å gå ned i vekt selv om jeg synes det var utrolig lett.

 

Eller????????

[Gjest]

Mener du det da? At du ikke ser ned på andre? Virket jo ikke helt sånn... ;-)

[*SamSung*]

altså, strekkmerker, kan man noe for det? eller hengepupper?

 

vil heller si at jeg er stolt over å noe jeg har mestret.

 

som du feks. stolt over at du går så lett ned i vekt?

[Gjest dagdrømmer]

Det må det jo være lov å si. Jeg tror jeg hadde valgt å bruke uttrykket "fornøyd med" i stedet;)

[Honningmelon]

Enig med *SamSung*. Jeg er vel heller stolt av noe JEG har mestret, enn å være stolt av ting som jeg ikke har noen kontroll over. Som strekkmerker og hengepupper.

 

Men, vektnedgang hadde jeg vært stolt over.

[brooklyn]

ville også brukt ordet fornøyd med. Å være stolt over at du ikke har fått strekkmerker er jo greit, men det er jo ikke din "fortjeneste"; det er flaks, for å si det sånn...

 

 

[Gjest]

Alle mine strekkmerker kom i de 11 dagene på overtid med yngstemann :-O

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg er stolt av:

- Mitt eneste barn

 

- At jeg overlevde fødselen, til tross for at jeg var i total denial også når jeg gikk inn på fødestua. Jeg skulle nemlig ikke føde!

 

- Mine strekkmerker er dog ikke spesielt pene, men veldig mange, likevel er jeg stolte av de. De er hedersmerker etter å ha produsert en liten gutt ergo er jeg stole av disse og.

 

- Jeg er stolt av å ha gått ned de 30 kg jeg la på meg under svangerskapet, tok meg ett år med trille turer med venninner og mase gode kafe besøk. Pytt pytt. Hva har det å si? Jeg er jo tilbake slik som jeg var før, og selv om kroppen ikke er 'perfekt' så er jeg likevel mer komfortabel med den enn jeg var før svangerskap og fødsel. OG det er jeg stolt av!

 

 

[Duracella]

OOOh, du må være gal som sier noe slikt inne på disse sidene, Aliena! : )

 

Du kommer til å få så mye pepper av stressa kjerringer her....... : )

 

[Gjest]

Nettopp det jeg mener. Det høres ut som at jeg ser ned på andre. Det er det jeg mener med at man må regne med at folk kan føle det som nedlatende når man sier man er så stolt av diverse. Det var litt teite ting jeg ramset opp, ingen tvil, kom ikke på noe bedre i farten.

[Gemini77]

Hvis man skal være stolt over noe man mestret da, så kan jeg vil si at jeg er stolt over å kun legge på meg 10 kg i begge svangerskapene mine, som da gikk av etter 1 uke igjen. Det er jo faktisk noe man styrer!

[*SamSung*]

Skal jeg si hva jeg er stolt av!

 

-At håret mitt har finet fall, passe tykt, og hollywoodbølger

-At jeg er 177 høy

-At jeg har blå øyne

-At jeg har mammaen og pappaen min som fortsatt er gift

 

 

HMM, ironi!

 

Jeg vil heller si:

Jeg er stolt over

-At jeg har gått allmenfag og at..

-..at jeg faktisk utdanner meg som noe som jeg ikke trenger allmenfaget til, men noe utdanning som jeg vil elske å jobbe med

-Innredningen hvor vi bor, jg som har stått for det

-At jeg aldri har fått en eneste bot

 

OSV, det er slik jeg ser på som stolt.

 

Det første vil jeg se på som skryt..

(Jeg har IKKE strekkmerker og IKKE hengepupper, derimott sprettpupper:)

[vesla_83&tuppeknuppa]

går det da an å si at jeg er dæven så stolt av at jeg kunne smette rett inn i olabuksene mine igjen med letthet, den dagen jeg kom hjem fra sykehuset?? eller skal dette vris på så det liksom er nedlatende til de som ikke kunne det...?

[☆Anonymia☆]

signerer samsung og spetakkel (sjokk ) her altså..

[♥MAMMA & LILLEGULL♥]

Har fått meg strekkmerker på mage og lår... Bryr meg ikke, har fått meg verdens beste gave, en liten gutte baby...

Er stolt..

[guroa]

Det samme har skjede meg.

Ikke ett strekkmerke etter 4 svangerskap, alle ekstra kilo borte, og ingen hengepupper.

 

 

Men stolt.... nei, det er genetisk så ikke akkurat noe å ta på min skrytekappe.

[Leirha]

Selvom du syns det var lett å å ned etter fødsel så er det jammen ikke alle det er det for skal jeg si deg.

Du er heldig, men å kalle seg stolt av de tinga tror jeg blir feil ord egentlig...

Stolt er jo når du har klart noe som du prøver på? Er det ikke?

Man kan ikke motvirke strekkmerker...ELLER hengepupper?

Men du er nok veldig GLAD for det ja, selvfølgelig!

Jeg fikk heller ikke strekkmerker, er kjempegald, men om det hadde kommet så gjør det ikke noe for jeg hadde virkelig regna med det, var liksom prisen jeg skulle betale... Sammen med smerte, ekstra kilo på kroppen, hengepupper, håravfall OSV......

Slapp jammen lett føler jeg, på alle punkter utenom kilo...MEN nok om det )

[Sessa ruger igjen...]

Skal man flisespikke så kan vel den siste setningen din virke litt nedlatende...

 

Ellers så er jeg vel enig i at stolt kanskje blir litt feil ord i denne sammenhengen.

MEN jeg ser absolutt ingen ting i veien med å si at man er stolt av ting, og jeg kan ikke se at det nødvendigvis betyr at man ser ned på noen av den grunn. Det kommer i så fall an på hvordan man legger det frem og DET er noe helt annet.

F.eks. Jeg er stolt av at jeg har sluttet å røyke.

eller: Jeg er stolt av at jeg har sluttet å røyke. Skjønner ikke hvorfor ikke alle andre klarer det!

Stor forskjell på hvordan man legger det frem med andre ord.

 

[Tjobing!]

Synes det er helt uproblematisk, jeg. Det viktigste er jo at man ikke hever seg over andre.

Men jeg vil si jeg er TAKKNEMLIG for at jeg ikke har strekkmerker, og at jeg kom fort tilbake til normalvekt. ;-)

[blond]

Vær stolt! Hvorfor skal du ikke det??

[Gjest]

For dere som ikke skjønte det, var dette et lite eksperiment for å se hva man har lov til å si at man er stolt over. Siden det var noen som begynte å snakke om janteloven, at man har lov til å si at man er stolt av å føde uten epidural etc, ville jeg se hvordan dette ble tatt i mot. (forøvrig kjenner dere meg ikke, så for alt dere vet så kan jeg jo godt være 150 kg og ha pupper som kan rulles opp som kanelboller...)

 

Poenget er:

 

Man kan være fornøyd med så mangt, men sier man at man er stolt av noe, kan det høres litt nedlatende ut, uansett hva det nå dreier seg om.

[Mø schæl!]

Etter min oppfatning blir man stolt over noe man har oppnådd/gjort selv, altså en egeninnsats der man får en "gevinst" (som igjen kan gi stolthetsfølelse).

 

Ergo vil jeg ikke karakterisere det å ikke få strekkmerker eller hengepupper som noe man kan være STOLT over, for dette er det naturen som styrer, ikke du. Den slankeste sylfide kan få hengepupper store som potetsekker etter endt amming, mens de som har tresiftet vekt kan fortsette videre med sine yppige struttbryster. Her er man heldig/uheldig (alt ettersom), og etter min mening ikke noe man kan kalle seg "stolt over". Det er bare sånn det er.

 

Men at du har gått ned i vekt, DET er DIN fortjeneste, selv om kroppen din sikkert var ganske samarbeidsvillig i motsetning til feks min etter fødsel, hehe :-)! Så DEN skal du i sannhet få lov til å være stolt over :-)!