November mamma :o) Skrevet 25. juni 2008 #1 Skrevet 25. juni 2008 Pappan min døde i dag... Vår kjære livsglade pappa... Er så lei meg og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne i alt papir kaoset.. Det er en helt absurd følelse. Føler jeg går i helt koma.. Klarer ikke å renske hodet for noen normale tanker..
påtjukken Skrevet 25. juni 2008 #2 Skrevet 25. juni 2008 uff så trist da:( var han syk da? vet ikkje helt hva eg kan si her no, så sender deg en god trøste klem eg..
Carasnella Skrevet 25. juni 2008 #3 Skrevet 25. juni 2008 Kondolerer så masse! Må være vondt å miste pappaen sin:(
Vannmann35 Skrevet 25. juni 2008 #4 Skrevet 25. juni 2008 Oi! Det er forferdelig trist - min største medfølelse! Har han vært syk lenge, eller kommer det brått og uventet?
November mamma :o) Skrevet 25. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 25. juni 2008 Han fikk diagnosert lungekreft i slutten av april. Har vært i grei form helt til søndag... Da begynte han å bli dårligere.. Var liksom forberedt på dette men ikke at det skulle skje så fort... Var 61 år
November mamma :o) Skrevet 25. juni 2008 Forfatter #6 Skrevet 25. juni 2008 Også er jeg så lei meg for at Sara ikke får kjenne sin morfar når hun vokser opp...
TT 73 Skrevet 25. juni 2008 #8 Skrevet 25. juni 2008 Uff! Kjempeleit å høre! Ord er liksom ikke nok i en sånn situasjon:-( Sender en kjempestor trøsteklem til deg!!!
Vannmann35 Skrevet 25. juni 2008 #9 Skrevet 25. juni 2008 Huff, må være virkelig fælt å miste faren sin! Sånt man nesten ikke kan tenke seg at kan skje! Mistet selv morfaren min på lørdag, men har var 82 år da... Det er jo likevel trist å miste noen man er glad i da, uansett! Tenker også på at han aldri fikk oppleve å bli oldefar - jeg hadde stor glede av mine oldeforeldre. I alle tilfelle, kondolerer så mye - ta vare på deg selv i en tung tid!
monca*84*j12 Skrevet 25. juni 2008 #10 Skrevet 25. juni 2008 kjære deg, så utrolig trist.. Det er vanskelig og tenke positivt i en slik situasjon... Men det er jo bra at det gikk så fort fra han ble verre til det var over.. Lunge kreft er veldig forferdelig, farmoren min var alvorlig syk i 6mnd før det var over... Jeg håper du kommer deg igjenom denne vanskelige tiden i livet ditt, det er ikke lett... Mange varme tanker til deg på en tung dag... klem
Gjest Tina-Mari Skrevet 25. juni 2008 #11 Skrevet 25. juni 2008 Uff så trist! Du har vår kondolanse. Jeg mistet besefaren min av samme sykdom nå i starten av mai..2 dager før jeg skulle hente han hit ned til Spania, 1,5 uker før bryllupet våres sto... På sykehjemmet kunne de fortelle at det var alt han snakket om...bryllupet...se meg igjen... Det er ikke lett å miste noen som er så nær..og en far...uff så leit! Men bruk tiden til begravelsen er og sørg! Slipp ut tårene, skrik om du må!! Det hjelper!! Så hver gang du har gjort dette, så tenker du på noe positivt...et godt minne...å smiiiiiil!!!!!!!!!!!!!!! Det er det din far ville ha bedt deg om, om han kunne. Det er jeg sikker på! Å han får sett Sara vokse opp, det tror jeg på. Våre kjære er bare tapt for øyet.. Og du kan lære Sara å kjenne sin morfar på andre måter: fortell historier, sett sammen en bildebok, laminer et spesielt bilde og la henne leke med det.... Det er desverre livets gang, og ja han var alt for ung! Men livet går videre...men det er jævlig tøfft!! Ta vare på de gode minnene! Mange varme klemmer fra meg til deg..
Gjest Skrevet 25. juni 2008 #12 Skrevet 25. juni 2008 Utolig trist å høre. Har ikke ord. Mine tanker går til deg. Klem
Smykkemaja Skrevet 25. juni 2008 #13 Skrevet 25. juni 2008 Åhhh...jeg føler med deg i sorgen. Ord blir så tomme i en slik stund, men sender deg allikevel noen tanker. Opplevde det samme med svigerfar. Han fikk diagnosen lungekreft i oktober og døde i februar. Det føles så uendelig trist... Klem til deg fra meg..
Snasken:) Skrevet 25. juni 2008 #14 Skrevet 25. juni 2008 Uff... det var veldig trist å høre. Opplevde akkurat det samme med min mamma for et år siden. Det var helt absurd at hun døde og jeg brukte lang tid på å forstå at hun var borte. Fremdeles den dag i dag kan jeg si til meg selv; tenk at mamma er død. Det er helt utenkelig. Men hvis det er en trøst, så blir ting bedre etterhvert. Tiden frem til begravlesen var verst. Mitt råd er å tørre å kjenne på sorgen og snakke om det som har skjedd med venner/familie. Ta vare på deg selv i tiden fremover. Jeg føler med deg.
Mamma-til-3-jenter Skrevet 25. juni 2008 #15 Skrevet 25. juni 2008 Uff, så trist...... 61 år er jo ingen alder..... Men han slapp ihvertfall å være syk og ha det vondt så altfor lenge. *klem*
En til, please. Skrevet 25. juni 2008 #17 Skrevet 25. juni 2008 Stakkars, stakkars deg, så uendelig leit. Ord blir fattige i slike stunder.Jeg mistet også min kjære,kjære pappa for to år siden, 57 år gammel, i hjernkreft.Selv om du nok ikke vil høre om andres tap i en slik stund (det ville i hvert fall ikke jeg), kan jeg kanskje forestille meg hvordan du har det nå. Håper du har gode mennesker rundt deg nå som tør å spørre hvordan DU har det. Pappaer er liksom laget for å vare i uendelig tid for sine døtre og jeg kan enda ikke helt fatte at han er borte. Ta godt vare på deg selv.
Dotten Skrevet 26. juni 2008 #18 Skrevet 26. juni 2008 Huff a meg! Ingen ord fra meg kan hjelpe deg så mye i sorgen, men jeg håper du har masse familie og venner rundt deg nå, som kan være der for deg og dine. Du vil aldri glemme pappan din, men gjemme han trygt inne i hjerte ditt. Sender deg en stooor og god bamseklem!!
Prinsemammaen Skrevet 26. juni 2008 #19 Skrevet 26. juni 2008 Kondolerer!! Føler sånn med deg! :-( God klem til deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå