Frykter min mor kan ta sitt eget liv....

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg begynne. Dette er veldig vanskelig å sette ord på. Men får prøve, trenger sårt råd.

 

Min mor er nermer seg 50, hun drikker ekstremt mye, min mor har bestandig hatt et lite alkoholproblem, men nå begynner hun å bli alkoholiker. Etter separasjonen med min far for litt over 1 år siden. De ble offisielt skilt i februar. Har hun virkelig havnet på ''kjøret''

 

Hun fester MYE, og lenge.

Mange seksualpartnere (bor på en liten plass) Og noen yngre en meg som er hennes datter. Jeg er 23.

Kjøper masse sko, sminke og klær, for penger hun ikke har.

Snart er hun personlig konkurs, MYE gjeld

Fikk antidepressive tabeletter (sterke), blander de med alkohol

Bruker sovetabeletter som hun IKKE har fått på resept. (Noen tok hun etter sin avdøde bestemor)

Går rett fra fest på jobb, frykter hun kan miste jobben. Hun har en job der hun virkelig burde være ved sinne fulle fem.

Hun er ALDRI glad, alt er elendigheten. Eneste gangene hun er glad er når hun skal på fest. Det virker som om hun lever fra fest til fest.

Hun spiser nesten ikke i det hele tatt (har en lillesøster som er nettopp fylt 17 som er der ofte når hun ikke er borte på skole)

Sover LITE

 

Vi bor langt fra hverandre. Men når vi var der på ferie jeg, min mann og hennes barnebarn var hun ikke med oss en eneste kveld. Hun bare festet. Hun kunne komme hjem langt ut på formiddagen. Hun påsto hun ikke hadde drukket, men vi så hun var meget full. Hun drakk nesten hver en eneste dag da vi var der. Bestandig et par glass rødvin eller noe før hun la seg.

Nå er jeg så redd for at hun skal ta sitt eget liv. Ryktene er fæle om henne. Når jeg snakker med henne så er det ingenting som er bra, hun sier hun er sliten, trøtt, dårlig råd og føler ingen glede.

Hun fester sammen med sin yngste datter, og har rotet med en av hennes klassekamerater. Altså en gutt på 17.

 

Hva kan jeg gjøre???? Er så redd for min mor. Er det en plass jeg kan søke råd?? Er så mye mer jeg kunne skrevet som skjer, men føler at jeg ikke kan skrive det her inne.

 

Noen som har opplevd noe lignende?? Hva gjorde dere?

[Anonym bruker]

Du skal riste henne opp!!! Si klart og tydelig fra om at siden barnebarnet hennes ikke betyr noenting, får hun ikke se henne til hun tar et oppgjør med seg selv.

 

Fortell henne hvor patetisk det er at ei voksen dame roter med ungdommer. At alle snakker om henne, og at hun skjemmer seg ut selv.

 

Og så skal du fortelle henne at du er glad i henne, og orker ikke se på at hun ædelegger livet sitt sånn.

 

Hvis hun fester og drikker med 17 åringer,kan du anmelde henne, eller tipse pollitiet. Da det er ulovlig å gi alkohol til barn.

[Anonym bruker]

Inviter henne til å være sammen med dere et par uker.

Hvis hun ikke føler noen glede, er hun deprimert. Noe som er normalt etter en skilsmisse.

Dypere depresjoner trenger legehjelp.

 

Uansett er ingen av disse tingene din feil, og du kan ikke være ansvarlig for ei voksen mamma.

 

[Anonym bruker]

Nå har det seg slik at jeg har faktisk sagt ifra, men hun sier da at jeg bare overdriver. Vi har hatt våre krangler om dette.

Men da drar hun fram at jeg også har festet før jeg ble sammen med min mann. Men som jeg sa det er noe anderledes siden jeg var 20 og hun er snart 50!!!!!

 

Hun sier hun har behov for å rase fra seg, men det får være måte på ....

Det nytter ikke si ifra til politiet. For det er en liten plass og jeg er temmelig sikker på at de er klar over det.

Og de har nok sittet på fester selv der det er mindreårige, er fra en kjempe liten bygd. Er under 1000 innbyggere der. Alle kjenne alle...

 

[BettyBoob]

høres ut som min mor - minus skilsmisse og mange partnere. men det gikk i den retningen med ekteskapet...

hun tok livet sitt i påsken. Hun har alltid vært glad i øl og vin, men de siste ca8 årene har hun bare fått mer og mer problemer. antidepressiva, sovepiller hun har sneket seg til hos forskjellige leger, masse alkohol.

vi gjorde det vi kunne, tilbød behandling, innleggelser osv osv... men hun boikottet all hjelp de siste to årene (da var det verst)

hun holdt på å brenne inne i huset vårt, slo seg kraftig flere ganger i fylla osv osv.

vet ikke hva du skal gjøre jeg, for vi kom ingen vei med noe av det vi gjorde. har en person bestemt seg for å gå til grunne så gjør de dessverre det uten at det er noe man kan gjøre med det ((

ring fastlegen hennes, det er en start i allfall.

 

ingen vits i å være anonym etter å ha skrevet dette

[Northernlights]

Det er bare sånn,dessverre, at man ikke kan hjelpe dem som ikke vil hjelpe seg selv..

 

=o/

 

Hvis du har snakket,og det ikke går inn, da er det lite du kan gjøre. Med mindre du involverer slekta, og helst noen hun har stor respekt for.Som kan snakke fornuft med henne.

 

 

[Anonym bruker]

Hun har vært her, men da rann hun ut da også. Vi bor på hennes barndomsplass. En stor by. Så hun var meget opptatt da hun var her, med og shoppe, kafe, feste og hoppe rundt på uteplasser.

Så vi så ikke så mye til henne.

 

Utenom at hun måtte være her noen dager ekstra siden hun slo hull i hode når hun var så dritings. Jeg ble redd da jeg skulle vekke henne ut på dagen. Hodeputen var full av blod!!!! Trodde hun var død, men heldigvis var hun bare død drukken.

[Anonym bruker]

Det er vanskelig når slekta setter lokk på det.

 

Har prøvd, men føler jeg står alene.

 

Det er så ille at min lillesøster kommer hit til oss og feirer jul og slikt.

 

[Anonym bruker]

Jeg føler det er letter å være anonym med noe sånt....

 

Er det noe jeg kan gjøre for meg selv? Søkte du råd og veileding hos noen?

 

 

 

[Anonym bruker]

pratet om meg selv da ikke deg!

 

jeg går til psykolog jeg. hatt et helvete de siste to årene pga dette og noen andre "småsaker", så det er greit å få blåst ut og få konstruktive tilbakemeldinger fra en utenforstående!

be om en henvisning fra legen din.

[BettyBoob]

hehe, og der trykket jeg av vane

anonym 1454 er meg, MortilkosepluttenSeb

[Anonym bruker]

Dette er veldig vanskelig, vet hva du går igjennom..

Sjekk ut denne siden. http://www.lpp.no/

Det ken være mye hjelp og hente her.

Håper det årdner seg for både deg og dine, du må bare stå på. Prøv å hjelp din mor, selv om dette ikke er så lett.

Men det viktigste er å vise at du er der for henne, selv om det ser ut som om hun ikke bryr seg( så gjør hun det.)