HASTER! HASTER!! kan jeg skrive fra meg foreldreansvaret

[Anonym bruker]

 

og ikke ha noe som helst kontakt med ungen i etter tid??

Bare bråk her så nå orker jeg ikke mer!!

 

Må få slutt på alt og den eneste måten det går på er å skrive fra seg alt, kan jeg bli tvunget til å ha noe kontakt eller hvordan er dette??

Anonym

 

[Anonym bruker]

haha, veldig morsomt.

hva gjør ikke folk for å provosere?!

[LizzyG]

Du kan vel ikke mene at du vil gi fra deg foreldreansvaret og aldri ta kontakt med barnet igjen?!?!?!

[Anonym bruker]

satt akkurat å leste dette, men tenkte at dette jammen meg må være en spøk ja...

[Anonym bruker]

Hvorfor sette dine egne behov høyere enn barnet?

Alt ansvar kan avskrives om en DNA-test viser at man ikke er far/mor ellers så må barnet adopteres bort. Til da må du faen meg se til å betale et par bleier du også.

[Gjest]

Har hatt mine tanker om mine barn jeg også alltså men aldri så grusomt. Bare og skrive slikt på fleip er jo sykt.

 

Greit man er oppgitt,klar og utslitt enkelte ganger og da tenker man gjerne at nå går jeg og nå klarer jeg ikke mer,jeg er ikke laget for dette osv men og sitte og si at man skal gi fra seg barnet sitt sier jo sitt om hvem som sitter bak din skjerm.

[Gjest]

Teit å tulle med...!

[Anonym bruker]

Du kan gi fra deg hovedansvaret, og dermed bli samværsforelder. Og en vet jo at samvær ikke kan tvinges gjennom, dersom samværsforelder ikke vil. Det blir heller ikke bøter av det. Men du må betale bidrag.....

[Anonym bruker]

jeg vet om ei som har gitt fra seg ansvaret på begge barna sine, eldste til søster (adoptert bort) og yngste til pappaen, hun her ingen kontakt med noen av dem, men stedet er så lite at hun møter dem i ny og ne. Og jeg har problemer med å skjønne hvordan noen kan være så kalde, kyniske og følelsesløse at de rett å slett gir fra seg sitt eget kjøtt og blod.

Har dere valgt å få barna og holdt ut en stund så får dere pokke rmeg bite sammen tennea til kneika er over. Det er ikke bare å skrive fra seg et års tid.. syke mennenske.

Noe annet blir det om det er store problemer som rus&vold som utgjør en skadelig faktor for barnet!! Barnet i første rekke, foreldre i andre!!!

[Anonym bruker]

nei var ikke kødd-------- men noen ganger har barnet godt å slippe una FAR/MORS problemer og krangling........ noen ganger er det bedre for ungen å bare slippe.... jeg gjør ikke dette ved glede, men har fått nok av FAR/MOR sin oppførsel og bestemt meg for at detter er best for alles del!

 

Jeg selv er såppas langt nede akurat nå så orker bare ikke mer, så barnemitt skal slippe å oppleve meg sånn....

 

kunne like så godt gå i graven selv akuratt nå.........

 

 

[Anonym bruker]

Trenger ikke være tull. Vet om ei som "ga bort" barnet sitt til barnefar. Hun har ikke et bilde engang av barnet sitt på veggen. De var veldig unge da barnet kom. Heldigvis har faren vært veldig flink.

[Anonym bruker]

ta kontakt med legen din og barnevernet!! barnet kan settes i midlertidig fosterhjem om du skulle være ute av stand til å ta deg av det i en periode

det beste er jo en frisk mamma!

[Anonym bruker]

Gjesp...

[Anonym bruker]

Fosterhjem tvert, HI.

[Anonym bruker]

Hei

 

Stakkars deg, høres grusomt ut. Ta kontakt med barnevernet, BUP og eller fastlegen din og SØK HJELP. Ikke ta noen avgjørelser nå!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg, bv, lege osv er inn i bildet.

Takk for svar dere som har vist litt støtte, setter pris på det nå, snuffs...

 

Må også få si til dere andre her at man gjør ikke sånt uten en grunn!! og det er heller ikke en lett avgjørlse dette, men som nevnt så trenger ikke barn å få oppleve foreldre som gjør alt for å ødelegge for hverandre og ett par andre faktorer inn i bilde, orker ikke å forklare!

[Anonym bruker]

så fint

masse lykke til videre! stå på å få orden på livet ditt så du kan være en god mamma senere!!!

 

stor klem

[Anonym bruker]

Om inlegget er tull eller ikke. Noen gang kan det å gi fra seg barnet/-a sine være det minst egoistiske å gjøre. Et barn har det ikke best hos sine biologiske foreldre okke som....HAr stor respekt for de som gir fra seg barna sine,- mye større enn de som sliter psykisk eller med narko og som vil beholde barna uansett, selv om barna sliter... Om foreldrene kommer itl å angre seg i ettertid/få det verre psykisk/med narko /alkohol så driter jeg egentlig i det, de har iallefall gjort sitt for at BARNET har sjans til en rolig stabil og harmonisk oppvekst...Også kan man, når/om man blir "frisk" igjen ta opp kontakt med barna for å "skvære opp"/forklare seg hvis man føler for det...Men de bør ALDRI få full foreldrerett igjen, når barna først har fått et godt hjem så bør ikke foreldrene være de personene som tar bor sikkerheten, tryggheten og stabiliteten fra barna en gang til......

 

Til HI (om du er seriøs), om dette er det beste for barnet, men ikke din ønskesituasjon, så har jeg stor respekt for det du gjør, iallefall om det vil føre til en "normal", rolig og stabil oppvekst for det....

[Anonym bruker]

Vel, trenger ikke være en spøk dette. Har hørt om mange fedre som ikke vil se barna sine. Men, dessverre for dere kan dere ikke fraskrive dere noe farsskap. (såfremt mor ikke er enig og en stefar adopterer)Du kan selvsagt velge å ikke ha noe kontakt med barna, men betale bidrag må du.