Blir dere bekymret om barna deres sover lenger enn normalt?

[Gjest]

Vi har en 1 åring som pleier å våkne i 6-tiden. Muligens sover han til 6.30 og en sjelden gang i blandt til 7. I dag våknet jeg klokken 7.10 av noen lyder på badet, det var 5 åringen (som også pleier å våkne tidlig) som stod på badet og stelte seg. Hørte han gikk ned i stuen. Hørte ikke mini. Ca 15 minutter senere hørte ejg 3 åringen tasle ut på badet for å stelle seg, bråkte litt og jeg gikk inn for å hjelpe ham litt og sendteham ned, det foregikk ikke helt lydløst kan man si (og mini våkner vanligvis av den minste lille lyd på morningen). Hørte fortsatt ikke mini. Klokken 7.40 var jeg også ferdig og nå kjente jeg en viss uggen følelse i magen over å enda ikke å ha hørt mini, så da måtte jeg bare bort og gløtte litt på døren hans og ble beroliget av gjevn pusting. Var sånn at jeg nesten ikke turde, tenk om jeg ikke hadde hørt ham? Mini sov faktisk helt til 8.10 han, det er definitivt ny rekord her. Og utrolig deilig å gå ned og lage frokost, stelle seg i fred osv uten en sulten og sutrete baby rundt bena da for en gangs skyld ;-)

 

Men slik som i dag har de eldste også gjort en og annen gang, plutselig sovet unormalt lenge og jeg blir like bekymret hver gang, hehe... Blir dere også?

[Gjest Zima *PP?*]

Ikke lenger nå ,men da hun var 4 mnd sov hun til 12.47.. .DA ble jeg redd.. For jeg sov også i senga vedsiden av....

[selfangerkjerringa]

Nei. Jeg blir ikke bekymret. De små har en aktiv hverdag, mye som skjer, noen dager blir det mer inntrykk å fordøye enn andre dager, og kroppen har noen ganger behov for mer søvn. Det hender fireåringen min sover til halv elleve en søndag, da sjekker jeg bare innimellom at hun har det ok og så får hun sove til hun våkner (med mindre vi skal noe). Det har riktignok hendt jeg våkner i panikk kl åtte en lørdag uten at jeg hører ungene og tenker "hva pokker", siden jeg tross alt er vant til å være opp and away med begge to fra tidlig om morgenen, men jeg roer meg fort ned og vet at de bare trenger å sove litt mer av og til

[Etaner]

Ja, kjenner det stikker i magen når jeg våkner mye senere en vanlig, og av meg selv. Akkurat slik du beskriver det.

[gutt06♥jente07♥gravid:):)]

Jeg blir også bekymret, hvis de sover lenge på dagen også. For et skikkelig støkk inni meg. Må sjekke de flere ganger. Noen ganger har jeg t.o.m sett for meg begravelsen inni hodet mitt, på vei til rommet deres. Litt sykt, vet det, men synes det er så ekkelt. Litt bedre med han på 20 måneder, men fortsatt litt bekymret.

[Gjest]

Her er det så unormalt og skjeldent at 1-åring sover lenge - så om det en dag skulle skjedd så hadde jeg blitt veldig bekymret ja. Det har hendt jeg har stått i barnas døråpning og holdt pusten - for å høre på deres pust. Blir jo så lettet når jeg ser at de sover godt, og er heller lettere irritert på meg selv som helt sikkert har klart å forstyrre den gode søvnen deres med tittingen min.

[SOMMER :)]

Ja jeg blir litt bekymret. Iallefall såpass at jeg må inn å sjekke pusten. Dette gjelder mest minstemann som har hatt endel pusteproblemer. :-)

[Gjest]

Hehe... det var akkurat slik jeg stod i dag. På tåspissene (vet ikke hvorfor det egentlig), med døren på gløtt og holdt pusten selv for å virkeig ni-lytte inn om jeg hørte noen. Så kunne skuldrene senkes, knuten i magen knyte seg opp igjen og føttene senkes til gulvet når jeg hørte dype pustelyder ;-)

 

Godt å se det ikke bare er jeg som er hønemor da.

[Gjest]

huff, ja den følelsen kjenner jeg igjen! Blir vel sånn når man har flere barn tenker jeg og er vant til ting som "vanlig" og plutselig er det noe som mangler. Husker jeg kunne få sånn midt på natta mens jeg var på do også etter jeg slutta med nattpupp!:/