Noen tips til meg?? Ang en 5-åring... (trist jeg)

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Min er 5 år og jeg bor ikke sammen med pappa`en. Har ny samboer og vi venter barn om ca 2 mnd....

Om min sønn blir sinna på meg, eller jeg blir irritert for han ikke hører etter, ikke legger seg på kvelden, ikke spiser maten sin og sier nei til noe han kanskje har lyst på så er det med en gang : vil til pappa.

Og "jeg savner pappaen min" osv...(dette kommer som regel i sammen med "sintestemma")

Jeg har prøvd å forklare at det er lov å savne pappaen sin, det er lov å ville dit, MEN det er ikke lov å bli sinna på meg og sambo av den grunn.

Og det hjelper ikke dra til pappa når du ikke får lov til noe her, for spise, sove, få nei til svar av og til gjelder hos pappa også.

Men jeg får jo så vanvittig dårlig samvittighet.

Er jeg en dårlig mor? Liker han seg ikke her? Ville han hatt det bedre om han bodde hos pappaen sin?

 

 

[Anonym bruker]

Nei dette er vel desverre noe av bieffektene ved å bo hver for seg. Liker man ikke noe kan man bare reise til den andre. Tror dem.

Først og fremst ville jeg tatt opp det med rutiner med faren, forsikre meg om at dere hadde samme grenser og regler, slik at han ikke på noe vis hadde det mye "slappere" der.

[Anonym bruker]

Dette opplever jeg og. Nå er ikke pappaen og jeg skilt, men han jobber en del kvelder og netter. Når jeg er streng med han da, får jeg "jeg savner pappa" osv.

 

Føler ikke egentlig at jeg er noen dårlig mor for det, men det er en typisk måte for en 4-5 åring å prøve å manipulere mamma eller pappa litt.

 

Har du hørt med pappaen om han gjør det samme med han? Kan jo hende det vet du

 

Jeg forstår veldig godt at dette er sårt i et mammahjerte! Det skjærer skikkelig! Men prøver å trøste meg selv med at det er alderen, ikke noe annet.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Trykte på enter før jeg var ferdig, hehe.

Han går i barnehagen her (nesten hver dag) er hjemme noen dager og da bare koser vi oss, men han kjeder seg fort så jeg velger å ha ham i bh, men vi spiser alltid frokost sammen, titter litt på disney og han får leke litt før han drar (drar ca i 10-tiden)

Når jeg henter han i 14.30-15.00 tiden da handler vi om vi skal og drar hjem, har igjen ca 10 uker til termin og er mye plaget nå med kvalme, bekken, rygg osv så orker liksom ikke så mye.. Noen dager lager vi til til babyen kommer, andre dager gjør vi ting som ikke har med babyen å gjøre i det hele tatt. Er det fint vær er han ute, og jeg går ut/inn å prøver på husarbeid samtidig som at han skal få litt oppmerksomhet av meg. Han ser film på kvelden før han legger seg (dersom han er flink under kveldsmat/middag).. dette er en gode som blir plukket bort om han ikke er grei og det bare blir tøys. Så vi gjør ikke så mye for tiden men litt blir det, besøker besteforeldre, av og til venner.... men han leker jo med alle sine kamerater i bh så jeg bruker ikke mye tid på besøksrunder etter bh...

Føler kanskje vi gjør lite i lag, men ....

Og når han er hos pappaen sin så gjør de sikkert mer enn hva vi gjør her... uff.. ekkelt.

[Anonym bruker]

Dette opplever jeg nesten daglig, men bryr meg svært lite om hva hun sier.

Svarer henne pent at det er lov å savne pappa og at jeg savner henner når hun er hos pappa. Men at hun skal dit så fort hun ikke får viljen sin her, den funker ikke.....og nå i det siste har hun faktisk forstått hva jeg mener.

 

En ting som er sikkert er at barn spiller hele tiden på våre følelser og setter oss foreldere gjerne opp mot hverandre!!!

 

Om ditt barn sier sånne ting til deg i kampens hete betyr ikke at h*n ikke har det bra hos deg eller at du er en dårlig mor.

Hun prøver bare på å få trumfet igjennom viljen sin og det til en hver pris!

[Anonym bruker]

Min eldste er snart 4 og vi har samme rudene her.... Ikke hver gang hun blir sint selvfølgelig, men oooofte... "Jeg vil være hos pappa".. "Du er dom, jeg vil til pappa".. osv osv... Har snakket med far om dette og det skjer nøyaktig det samme der. Da er det "jeg vil hjem til mamma"... Jeg tror ikke jeg hadde bekymret meg så veldig mye for om han hadde hatt det bedre hos pappan sin.... Han har vel i sinne en gang sagt høyt at "jeg vil til pappa" fordi han der og da syns du var utrolig teit, også opplevde han nok hvor enorm oppmerksomhet han fikk når han sa denne setningen? Endelig var det noe som fikk mamma til å stoppe opp litt.... Og det drar han jo videre.. Dette er noe de fleste alenemamma/pappaer må igjennom... Men det vil ikke si at de fleste barna hadde hatt det bedre hos den andre.. Den dagen det blir sagt uten at det har vært noe krangling, uten no uenigheter osv burde det selvfølgelig snakkes om.. Men når jeg får i sinne at "jeg vil til pappa" "jeg får lov av pappa" osv, sier jeg kort og greit at "ja det vil du nok, men du bor her." Og ferdig med det. Skulle det komme i en setting hvor hun mener det selv når vi er perlevenner på vårt beste ville det selvfølgelig vært noe anna.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Takker for svarene, jeg vet nok at det er bare trass og prøver å sette meg opp imot.

Har ikke noe særlig forhold til faren, da det er bedre nå enn det har vert så nå kan jeg faktisk klare å snakke til han uten å føle avsky!! (så vidt)

Og vet av erfaring at om jeg spør om de har gjort slik eller slik og jeg spør om vi kan prøve å holde noenlunde like rutiner ang leggetid, mat (hvor mye en skal la ham tøye grensene innen måltider) så jatter han med men når alt kommer til stykket så bryr han seg ikke etter at jeg har snudd ryggen til.

Synest dette er ekkelt også.. nei fysj i dag har jeg en dritt-dag kjenner jeg. kanskje bedre å tenke på det en annen dag=)

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Neida, han sier det stor sett når han ikke får lov til det han vil, når ikke han får se tegnefilm hele dagen, må spise mat eller ikke vil legge seg.. og når han har holdt på lenge nok blir jeg lei og irritert og da kommer dette. At han savner pappaen sin er jeg klar over at han gjør, og det er lov...og dette vet han.