Jeg elsker ikke mannen min, tror jeg ikke.

[IBO<3]

Kan jeg tro noe slikt? Eller burde jeg vite?

Han er perfekt.Har alt jeg bestandig har drømt om.

Men jeg sitter med tanker om at jeg vil flytte, bo alene med barna mine.

Hvorfor? Dette er så vanskelig.

Han ber jo om at jeg skal bli.

Får så vondt av han.

Jeg føler meg klar for en ny epoke i livet mitt, og den uten han.

Hjelp meg

[Meg + 2 prinsesser]

Hadde jeg hatt slike følelser ville jeg helt klart ville bodd for meg selv en periode, for å finne ut av ting. Det at du blir boende for hans skyld løser ingen problemer for deg, det gjør det nok snarere verre. Hvis dere er interesserte kan dere jo prøve terapi? Du må ikke bli for hans skyld ihvertfall! Det gjør det vondt verre for alle parter..

 

Uff, åper du finner ut av det, masse lykke til.

[miapia]

Tenk på barna. Hvis dere kan leve sammen så betyr det mye for barn å vokse opp hos to foreldre.

[mamma søker barn-har fått 2]

Beklager at du føler det slik..

 

Men denne avgjørelsen tror jeg ikke vi er de rette til å ta for deg.

 

 

[IBO<3]

Huff...Er jo ikke bare å bo fra han en periode, flytter jeg er det for alltid..

Dette er så utrolig vanskelig.

Han har alt jeg har drømt om, men likevel er jeg liksom ikke fornøyd.

Er så redd for at jeg kommer til å angre for resten av livet.

[IBO<3]

Ja, tenker veldig mye på barna.

Han har jo værst som en far for datteren jeg hadde fra før.(har en liten en sammens også).

[klg,2 boys now:)]

har du noen andre i tankene?

[skorpionfruen]

Huff slike ting er så vanskelig. Desverre er samfunnet kommet dit i dag at følelsene er blitt så viktige (misfortså meg rett, det er de for meg også) så derfor blir bare skilsmisse statistikken høyere og høyere. Enda verre er det når skyldfølelsen kommer inn, man vet man har det "perfekt" ingenting å sette fingeren på også skal man bryte opp familien fordi man ikke føler det man vil. Men du har rett til å føle dette, det er jo ditt liv. Jeg tenker at jeg vil gi deg følgende råd. Ofte vet man ikke hva man har før man har mistet det. Prøv å få hjelp utenfra. Hva med ekteskapsrådgivning, for mange har dette hjulpet. Jeg vil bare råde deg til å prøve alt før du gir opp, angrer du etterpå ligger det ofte så mye sår imellom nårman skal reparere (snakker av erfaring)

 

Så vil jeg gi deg en klem og ønske deg lykke til

[IBO<3]

Ber bare om synspunkter her da

[miapia]

Jeg mener at en må prøve. Jeg synes ikke at en skal flytte fra hverandre med det første bare fordi en ikke lenger har de samme følelsene. Slike ting går opp og ned.

 

Har en valgt å få barn sammen så mener jeg at en skal prøve å holde sammen lenge selv om følelesene kjølner. Da mener jeg noen år, ikke uker.

 

Det at foreldre flytter fra hverandre gir så mye komplikasjoner i livet til ungene at det virkelig bør unngås om det er mulig.

 

Kan en leve sammen så må en gjøre det.

[IBO<3]

Fikk frysninger over hele meg nå.

du har så mye rett i det du skrev!

Og jeg er jo nesten sikker på at jeg kommer til å angre, han er jo perfekt.

Må nokk lete lenge etter en slik mann..

Men uansett så føler jeg det slik at jeg ikke vil mere..

Må nokk kanskje tenke og drøfte dette mye mere..

Kanskje må vi prøve rådgiving ja, selv om jeg ikke vil..

Må kanskje prøve alt..

Dette er så utrolig vanskelig, føler meg helt unormal over å ha slike tanker.

 

[IBO<3]

Nei, ikke noen andre i tankene..

Bare en jeg flørter litt via sms med, med ikke noe kjersteemne osv.

Men det gjør det sikkert ikke bedre.

[Gjest]

Tror dere 2 trenger litt kjærestetid jeg =)

Ta dere en langhelg til f.eks Praha? (om dere har råd, barnevakt osv såklart)

Gå på kino, spise god mat ute sammen, teltur sammen blablabla....

Jobbe litt for at følelsene får blomstre opp igjen

 

Det er nå desverre slik at det er lett for at det blir bare barna i fokus når man er en familie.

Men det er såååå viktig at dere får gjort ting sammen alene også.

Håper dere har mulighet til det!

[klg,2 boys now:)]

tror nok helt klart at det ikke hjelper deg.som regle når noen begyner å analysere forholdet sitt er det en 3.part i bildet..dropp han du å gå i deg selv å finn ut hva du virkelig vil å føler.men føl at du har prøvd alt før du går.

[IBO<3]

Dette har jeg også tenkt på..Bare at det jeg vil er å spise, dra på kino, ferie osv med alle andre utenom HAN!!!

Jeg drømmer om ei helg uten mann, for å si det slik.

[skorpionfruen]

Javisst er det vanskelig. Det er vanskelig fordi det ikke dreier seg om bare deg og du har samvittighet overfor de andre rundt deg. Det viktigste for deg må jo være at du har det bra, slik at du kan ta deg av barna dine. Jeg har vært gjennom brudd, angre, prøve igjen (masse sår og vonde minner) så litt slutt måtte vi gi opp. Du er ikke unormal som har slike tanker, det er jo ditt liv, dine følelser og har man ikke dette, hvordan skal man da legge sjelen inn i samlivet til mennesket man bor sammen med. Og da tenker jeg både på sex og det å bare kunne kose seg sammen. Ikke at man må være så forbasket forelsket, man man må jo genuint kjenne at dette mennesket vil jeg dele livet mitt med. Gjør du ikke det er det jo noe vesentlig som mangler. Men for din egen del... så du ikke sitter med skjegget i postkassa... Vit at dette er rett og at du har gjort det som går å gjøre. Eneste rådet jeg kan gi deg, så må du ta det på magefølelsen.

[miapia]

Men så gjør det da... ta deg en jentetur (der dere ikke går på byen og treffer gutter). Kanskje du vil savne ham bittelitt...

 

Uansett så kan du ikke droppe rådgivning så lenge du har barn. De er egoistisk.

[IBO<3]

Tror ikke jeg har samvittighet til å reise i fra han en helg, han er jo helt knust nå.Har fortalt han hva jeg føler.

Jeg har vært utro mot han for 6 mnd siden, dette vet han og tillitten er på bånn..Så er ikke sikkert jeg har fått dratt bort en gang.

[IBO<3]

Men jeg aner ikke hvordan jeg kan vite at dette er det rette..

Vi har hus, bil, jobb, herlige barn, en fantastisk famile rundt oss osv..

Så sitter jeg med slike tanker..

Han sier at jeg svikter han, noe jeg gjør..

Det er så fælt...

Jeg er jo utrolig glad i han, han er jo en av mine aller nermeste..

Men, hadde vært så utrolig deilig å bodd alene...

Bare jeg og barna..

Hadd den friheten jeg har lengtet etter i mange år..

Har vært i forholdmer eller mindre siden jeg var 16 år, aldrig bodd alene..Hører selv hvor egeoistisk jeg er nå,skammer meg nesten...

 

[Gjest]

Men du har jo så og si bestemt deg for at du ikke elsker han jo...... En ting jeg har lært på familierådgivning var at man kan styre følelsene sine til en viss grad....

først kommer viljen, så følelsene...

Var på rådgivning etter min sambo var utro mot meg... så om din sambo ikke er higen på å la deg reise alene så skjønner jeg han så godt.

Dere burde uansett prøve sammen!!!!

[miapia]

Hør på de som har vært igjennom disse tingene. Det krever hard jobbing å være i et forhold, en kan ikke bare gi opp.

[1+1=2+1+x]

for all del: PRØV

er selv skillsmissebarn... de skillte seg av samme grunn som du nevner over her. I etterkan er alt bare rot og fjas. Husk at det er DERES barn og at BEGGE vil miste DYREBAR tid sammen med barnet.

 

Hva viss barnet vil bo hos pappa den dagen han/hun får vite at det var du som 'stod bak' bruddet? Orker du tanken på å kun se barnet ditt anenhver helg?

 

Jeg har selv vært vitne til kynismen som kan oppstå etter et samlivsbrudd (som barn) og har ikke mye positivt å si om den.

 

Et samlivsbrudd setter også dype sår i barnet ditt.

 

Personlig synes jeg ikke du har noe grunn til å dra fra mannen din. Han fortener å se sitt barn vokse opp, og det gjør nok du og. Barnet trenger dere!

 

Prøv noen år til du... det er mitt råd

 

 

 

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

du har pm!

[klg,2 boys now:)]

må egentlig si hvis du allerede har vært utro å flørter på sms,så tror jeg nok du skal slippe denne stakkars mannen.du er nok ferdig med han.

[1+1=2+1+x]

leser hva du skriver

at du vil ta med deg barna og bo et annet sted

tror du ikke han har lyst å se barna?

Barn er ikke en gjennstand man bare kan ta med seg

Synes han det er greit?

 

Hadde dere ikke hatt barn sammen så er det jo ikke noe problem å flytte bort for en stund - men slik er det jo ikke