Til "vitne"

[Anonym bruker]

Hei,

Lurer bare på om du holder på å gå ut av JV? Leste ditt svar i en tråd her nede?

Kan jeg høflig spørre deg hvorfor?

 

Hilsen ikke JV

[Vitne]

Hei :-)

 

Jeg er vokst opp som Jehovas vitne, jeg har trodd på teologien helt og fullt.

I mange år har jeg vært "pioner", en heltidsforkynner, som bruker 840 timer på "feltet" i året.

 

Dette er litt om min bakgrunn.

Når det gjelder om jeg holder på å gå ut fra vitnene, vet jeg ikke hva jeg skal svare.

Jeg kan ikke gå ut, uten å miste foreldrene mine, søsken, kone, barn, alle vennene mine.

Vil ut, ja.

 

Når det gjelder hvorfor, er det lett å svare på.

Ingenting av det jeg har trodd på, stemmer med virkeligheten!

Ingenting!

Det som satte spikeren i kisten for meg var nok da jeg studerte når Jerusalem falt for Babylon.

Riktig årstall er 586/587, det står i alle leksikon.

Jehovas vitner bestrider dette, og mener at riktig årstall er 607.

Etter flere dager med dyp-dykk på biblioteket, fikk jeg bekreftet utover enhver rimelig tvil at vår lære er feil, og leksikonet er riktig.

Det betyr for vår lære følgende:

Ifølge en utregning på grunnlag av Bibelens profetier skulle "hedningenes tider" vare i 2520 år, den startet i år 607 og endte i 1914.

I 1914 kom Jesus usynlig tilbake, og utnevnte Jehovas vitners styrende råd som sin kanal for "åndelig føde" på jorden.

Men, hvis 607 ikke er riktig, at det riktige året var 586, betyr det at Jesus ikke kom tilbake før 1935, altså har det styrende råd utnevnt seg selv!

 

På grunn av denne lille "fillesaken" rakner hele Jehovas vitners teologi, det hele ramler som et korthus.

 

Jeg er grunnlurt, som alle andre Jehovas vitner.

 

Et annet eks:

 

"Jeg er glad i deg bare hvis du tror nøyaktig det samme som meg!"

"Hvis du skulle begynne å tro noe annet, vil jeg ikke snakke med deg, hilse på deg, eller på noen som helst måte være din venn!"

 

Altså, jeg har ingen ekte venner, ingen som er glad i meg for det jeg er, men kun for det jeg tror.

Yte for å ha verdi.

 

Uansett hva jeg fordyper meg i, stemmer det ikke med det jeg har lært.

 

"De siste dager" er et velkjent begrep hos oss.

Det sikter til en krise-maksimering av tiden vi lever i, som ikke på noen måte er sann.

Ifølge teologien skal det være mer sult og sykdom i dag enn før i historien.

Det er bare å spørre et gammelt menneske, så forstår du at det ikke er sant. Eller som jeg har gjordt, lest fag-bøker om emnet.

 

Jeg vil på det sterkeste advare alle mot å komme i samme situasjon som meg.

 

Bare spør hvis det er mer du lurer på. :-)

[Anonym bruker]

Hei Vitne!

Tusen takk for dette klargjørende svaret.

Vi vil jo være åpne og liberale, og late som om enhver blir salig i sin tro. Derfor lar vi være å spørre om folks tro.Men sannelig kan man bli usalig også.

Jeg har selv vært igjennom en løsrivelse fra en konservativ organisasjon og later som jeg tror på det overfor foreldrene mine for ikke å såre dem, men det har på ingen måte fatale konsekvenser at jeg ikke går på møter her jeg bor nå.

Jeg ønsker deg lykke til!

[trubbel and bubbel]

Hallo vitne

 

Jeg føler dypt med deg, det der er en vanskelig situasjon.

 

Jeg har selv stått i en menighetssammenheng som utviklet seg til å bli usunn med endel vranglære.Det begynte bra men lederne ble etterhvert glad i makt og penger og dermed kom vranglæren inn.Det ble maktkamp innad i ledelsen faktisk og disse som i følge bibelen skulle være "hyrder for hjorden" sørget bare for å ta vare på sin egen posisjon og sitt eget rykte.

Slike ting er usunne og folk som er vanlige medlemmer i sånne forsamlinger får det veldig tøft, man blir fortalt løgner under dekke av at: " så sier Herren". Det er ikke uten grunn at bibelen sier man skal PRØVE ALT.Er det en profeti eller en preken så skal man søke sannheten selv, prøve det som blir sagt om det stemmer med Guds ord, Bibelen.Stemmer det ikke så er det vranglære.Noe du altså har gjort, du har prøvd alt som er blitt fortalt deg ang. Jehovas vitne og funnet ut at det er løgn.Du gjorde helt rett.Les Matteus kap. 7,15 :"Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver." Disse ord ble sagt av Jesus selv....videre sa Han : " På fruktene skal dere kjenne dem.Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fiken fra tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt , men det dårlige treet bærer dårlig frukt.Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt , og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt."

 

Kan det sies bedre?

 

Når selv Mesteren advarte oss mot vranglære og falske profeter så gjør vi helt rett i å prøve alt som blir forkynt og profetert.

 

Jeg kom meg til slutt ut av menigheten som utviklet seg i feil retning, det var ikke lett å melde seg ut men med Guds hjelp så klarte jeg det til slutt.Etter at jeg kom meg ut så har jeg fått friheten tilbake og opplever at Gud fortsatt er med meg.Får ord fra Gud og kjenner Hans nærvær og Fred. Man får etterhvert nye venner og et nytt nettverk.

Jeg meldte meg ut sammen med min familie så det gjorde det selvsagt enklere for meg.Vi hadde noen runder før begge vi voksne fant ut at ting i denne menigheten var feil og at det rette var å melde seg ut.Men det er viktig å bare ta ett skritt av gangen.

 

Tror at man må fokusere på ekteskapet i denne situasjonen og prøve å redde det, ta vare på familien.

 

Håper at du får mot og styrke til å gjøre det du føler er rett.

Kansje du kan dele dine tanker med din kone/mann (?) og at dere sammen kunne granske bibelen og de historiske fakta som du snakket om, slik at den andre part også ser like klart?Da kunne dere melde dere ut sammen , noe som er en stor styrke .

 

Lykke til.

 

 

 

[Vitne]

Takk for den, begge to.

 

Jeg er en mann, har som 1 prioritet å ta vare på familien min.

Det skal jeg greie, selv om det av og til blir litt storm...

 

Læren som jeg har trodd på, fungerer nesten som en program på en datamaskin, der alt henger i hop med hverandre.

Men, det henger ikke sammen med virkeligheten.

 

Takk for gode råd!

 

:-)

[Anonym bruker]

Det var jeg som startet tråden og takker for at du deler dine erfaringer og tanker!

Du må være veldig sterk som ser kritisk på JV, selv i din situasjon. Mange mennesker velger større livsløgner for å ta vare på familien og livet som før. -Det er utrolig at du har valgt og sette deg inn i religionen fra ett nøkternt ståsted. Vondt og modig-kanskje ensomt også.

Jeg er stemor for ett barn som er 50% JV, dvs at barnet bor hos oss 50%. Derfor er jeg veldig søkende for å gi barnet best mulig "utstyr" til å takle sin hverdag og valg i fremtiden. Jeg er ikke negativ til JV foran barnet, men bygger tillit og sier hva jeg tror på og er også dønn ærlig når noe i JV ikke stemmer. Alt rakner for barnet når jeg sier det ikke er sant fordi...Barnet gråter og blir forvirret. Føler meg da slem, men må virkelighetsorientere også. En dag kan komme hvor barnet spør hvorfor ikke vi fortalte det vi visste.

Har du noen råd til meg?

 

Vil bare igjen påpeke hvor modig du er, jeg har sett hva det koster det du gjør.

 

Klem

[Vitne]

:-)

 

Jeg forstår din situasjon med barna svært godt, jeg er jo i akkurat (nesten) samme situasjon.

Når det gjelder råd, blir jeg veldig usikker.

Jeg vet ikke hvor stort barnet ditt er, hvor mye barnet selv tror på jv teologi, hvordan barnets biologiske mor oppfatter ting, eller hvor mye hun bruker Vakttårnet som rettesnor i oppdragelsen.

 

Men, jeg tror (tror, ikke vet) at det kan være smart å starte på noen nivå lengre ned, f eks å bygge opp selvfølelsen hos barnet, og selvtilliten.

Barnet trenger å forstå at det kan tenke selv, og at det i framtiden må stå for egen tenkning.

Vil sterkt anbefale Jesper Juuls bøker, f eks "ditt kompetene barn" og "livet i familien".

Jeg arbeider med barna mine etter prinsipper funnet i disse bøkene.

 

Det er ellers av stor betydning at du er i stand til å demonstrere en større kjærlighet enn det barnet til nå har opplevd som vitne.

Hvis barnefaren er utstøtt, vet barnet at kjærligheten ikke strekker seg så langt. (eller kanskje barnet ikke vet det?)

Så hvis du med ord forteller om din holdning til kjærlighet, altså ubetinget kjærlighet, og demonstrerer det i situasjoner, vil barnet lære om en større kjærlighet enn det som vitnene lærer.

 

Og, en ting til:

Respekt handler jo om å la barnet føle seg fri til å bli et Jehovas vitne hvis det vil, eller hva det måtte være.

Når barnet føler denne friheten, vil ikke du være en som i barnets øyne vil "ta fra henne" troen på paradiset der barnet ser fram til leke med løver og andre dyr.

Dermed er det større sjanse for å nå inn.

 

Så har vi det med lojalitets-konflikt.

At barnet må velge mellom deg og biologiske mor.

Det er skadelig.

Så du trenger mye visdom for å balansere det du sier, slik at barnet ikke opplever det som en konflikt.

 

Mitt råd er altså ekte kjærlighet og ekte respekt i store doser :-)

 

Da tåler barnet at du sier noe som er anderledes enn det har lært før, ifølge min teori.

 

Så er det viktig å bruke tid.

De fleste som skal ut av tenkningen som vitnene står for, bruker år på det. Jeg opplever at også barna trenger tid.

Gjør det dere kan for å hindre at barnet blir døpt, det kan biologiske far nekte til barnet blir 18 år.(eller?) Når barnet blir døpt, har det solgt sin sjel.

 

Oppmuntre barnet tidlig til å forstå verdien av en høyere utdannelse.

Nesten ingen barn av vitnene fortsetter å være vitner etter å ha fullført høyere utdannelse. (akkurat nå for tiden er det høyt fokus på at vi som vitner ikke skal ta høyere utdannelse, muligheter for konflikt)

 

Jeg har mange tanker om temaet, det er ikke sikkert alt jeg skriver er gode råd, siden jeg ikke har fått prøvd ut alt, og situasjonene ikke er prikklike.

 

Men bare spør, det er sunt å tenke litt høyt av og til :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk!!

Barnet er 8 år og mor tar henne med på tre møter i uka, leser kun fra JV bibelen og har barnet med i feltet. Barnet er nå tatt ut fra SFO for å ikke leke med andre ikke JV barn. Det er nokså striks når barnet er der.

Jeg har notert bøkene du anbefaler meg og vil lese dem!

 

Slik du snakker om kjærlighet og respekt prøver jeg å etterleve. Tror gangen til å oppnå dette best er gjennom tillitt. Jeg viser barnet at jeg alltid holder ord og lover ikke mer enn jeg kan holde. (motsatt av mor som lover det ene og det andre og barnet blir veldig ofte skuffet). Gjennom denne tillitten håper jeg å komme så nært jeg kan, slik at jeg kan vise ekte kjærlighet og respekt. Vi snakker MASSE sammen, og barnet kommer til meg dersom det er noe. (ikke til far eller mor).

Barnefar er ikke utstøtt, men svartmalt deluxe! Etter jeg kom inn i bilde snakker jeg masse postitivt om far, slik at barnet blir stolt og føler kjærlighet fra han.

 

Barnet selv vil gjerne være både ikke JV og JV, og forstår ikke hvorfor dette ikke går..Vi sier alltid at det er opptil barnet og vi er like glad i barnet uansett. Videre at barnet har god tid på å finne ut ting og tang. Barnet sier også at det er rart at "de gamle" sier så mye forskjellig som ikke er logisk på møtene.

 

Barnet får ikke reise i bursdag hos mor, kun hos oss. Barnet faller noen ganger utenom skole og sosiale relasjoner til venner. Jeg leste en artikkel i Foreldre og Barn om vennskap for 1 år siden, og bestemte meg for å la barnet for første gang få velge sine venner selv. Vi har stor suksess med det enda! Barnet har fått en bestevenn som barnet har valgt helt selv! Dette tror jeg er viktig for utvikling og sunn skepsis. Til og begynne ¨med begynte barnet å prøve å omvende sin venn..Vi snakket med foreldrene og ba de korrigere og informere oss dersom dette utviklet seg. Det har nå roet seg.

 

Problemet er at barnet ikke forstår at det ikke er så mange JV i norge eller verden. Barnet tror at nesten alle er det. Det er endel ting som barnet ikke forstår vanlig logikk i. Akkurat som noe er blokkert liksom, vet ikke hvordan jeg skal forklare det. En slags overelevelses teknikk som gjør at barnet ikke forholder seg til alle vanlige realiteter.

 

Når det gjelder konflikt mellom mor og meg, er den minimal tror jeg foreløpig. Jeg snakker aldri vondt om henne, eller dømmer henne og JV. Det handler igjen om respekt, kjærlighet og tillitt.

 

Noen spørsmål til deg:

Når er det vanlig å døpe sitt barn i JV?

Er mor pliktig å informere far om dette?

Er det vanlig å ha med 8 åringer på feltet?

Hva gjør barnet når dere er på møter?

Hva er gangen i det å gå ut fra JV?

 

[Vitne]

Vel, da er du kommet langt :-)

 

Hvis din oppfatning av moren stemmer, har ikke barnet det så lett.

Det er ikke så lett for deg å oppleve moren så lojal mot teologien, og ikke la det skinne gjennom overfor barnet på noen måte.

Men du greier det bra, når man sier noe positivt om foreldrene, betyr det jo også positive tanker om dem. Bra!

 

Den blokkeringen du snakker om, er en merkelig greie som jeg også var rammet av. I dag ser jeg på det som en slags trance eller hypnose av noe slag. Tror barnet har svært mye større sjanse for å komme ut av det, enn et voksen vitne. Spesielt når barnet har en ny mor som deg :-)

Logikken hos vitnene er ikke vanlig logikk, nei.

 

Dåpen:

Det er svært forskjellig når et vitne blir døpt.

Fra 7-8 år og oppover, men helst i begynnelsen av tenårene.

 

Jeg kjenner ikke til reglene om mor er pliktig til å gi info om det, men siden dåpen skal være etter initiativ fra dåpskandidaten selv, vil et åpent forhold til barnet være alt du trenger.

 

Feltet:

Ja, barna blir med på feltet fra dem er født.

Jeg har ikke noe vondt å si om det, med fornuftige foreldre er felttjenesten en positiv opplevelse.

Men, når man forkynner for andre, forkynner man også for seg selv.

 

Møter:

Sitter stille og tegner, skriver eller leser i en eller annen bok de har med.

De skal jo helst følge med på møtene, men det greier de jo normalt ikke i nesten to timer. Så møtene blir lett kjedelige for barna.

 

Gå ut fra vitnene:

Man kan ikke gå ut.

Man blir utstøtt, uansett om man melder seg ut eller gjør noe galt.

Eneste mulighet er å flytte til en annen by, ikke ta kontakt med vitnene, bo slik i noen år, så blir man ikke betraktet som et vitne lengre.

Da kan man leve et normalt liv, men denne muligheten er umulig for de fleste vitnene som vil ut.

 

Her ligger også det største problemet med hele religionen vår.

Vi har solgt sjelen vår, til et firma. :-(

[Mia-Lill kom 28.juli]

Kjære "vitne".

Hvis du virkelig er et Jehovas vitne, er du min åndelige bror og jeg er oppriktig bekymret for deg og din tro. Siden du så grundig har studert på biblioteker, burde du ikke også da ha studert grundig i vår litteratur? Der ville du funnet dette:

De som i første rekke stoler på verdslige opplysninger som grunnlag for tidsregningen, innser at hvis Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f. Kr., gikk det ikke 70 år før Babylon ble erobret og Kyros lot jødene vende tilbake til sitt hjemland. I et forsøk på å bringe de forskjellige opplysninger i harmoni med hverandre hevder de at Jeremias profeti begynte å gå i oppfyllelse i 605 f. Kr. Senere skribenter siterer Berossos, som sa at Nebukadnesar etter slaget ved Karkemisj lot den babylonske innflytelse gjøre seg gjeldende over hele Syria og Palestina, og at han bortførte jødiske fanger da han vendte tilbake til Babylon (i sitt tiltredelsesår, 605 f. Kr.). De regner således de 70 årene da jødene var i fangenskap i Babylon, fra 605 f. Kr. Det ville bety at 70-årsperioden ville utløpe i 535 f. Kr.

 

Men denne fortolkningen byr på en rekke større problemer:

 

Selv om Berossos hevder at Nebukadnesar tok jøder til fange i sitt tiltredelsesår, finnes det ingen kileskrifttekst som støtter dette. På den annen side er det verdt å merke seg at Jeremia 52: 28—30 omhyggelig nevner at Nebukadnesar bortførte jøder i sitt sjuende år, i sitt 18. år og sitt 23. år, IKKE i sitt tiltredelssår. Den jødiske historieskriveren Josefus sier at i det året slaget ved Karkemisj ble utkjempet, erobret Nebukadnesar hele Syria og Palestina «bortsett fra Judea». Han motsier således Berossos, og hans uttalelse er i strid med den påstand at jødenes 70 år i trelldom begynte i Nebukadnesars tiltredelsesår. — Antiquities of the Jews X, vi, 1.

 

Et annet sted omtaler Josefus dessuten babylonernes ødeleggelse av Jerusalem og sier så at «hele Judea og Jerusalem og templet fortsatte å ligge øde i 70 år». (Antiquities of the Jews X, ix, 7) Han sier direkte at «vår by lå ØDE i mellomperioden på 70 år, helt til Kyros’ tid». (Against Apion I, 19) Dette stemmer overens med 2. Krønikebok 36: 21 og Daniel 9: 2, som sier at de forutsagte 70 år var 70 år da landet lå helt øde. Theofilus fra Antiokia skrev i det annet århundre (etter Kristus) at de 70 år begynte i og med ødeleggelsen av templet, etter at Sidkia hadde regjert i 11 år. — Se også 2. Kongebok 24: 18 til 25: 21.

 

Men Bibelen inneholder enda mer talende vitnesbyrd som går imot den påstand at de 70 år begynte i 605 f. Kr., og at Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f. Kr. Hvis vi skulle telle 70 år fra 605 f. Kr., ville vi som nevnt komme til 535 f. Kr. Men bibelskribenten Esra skriver under inspirasjon at de 70 år varte helt til «det første året Kyros var konge i Persia», da Kyros utstedte et dekret som gav jødene tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland. (Esra 1: 1—4; 2. Krønikebok 36: 21—23) Historikerne er enige i at Kyros erobret Babylon i oktober 539 f. Kr., og at Kyros’ første regjeringsår begynte om våren i 538 f. Kr. Hvis Kyros’ dekret ble utstedt i slutten av hans første regjeringsår, kunne jødene uten vanskelighet være tilbake i sitt hjemland innen den sjuende måned (tisjri), slik Esra 3: 1 sier at de var; dette ville være i oktober 537 f. Kr.

 

Vi kan imidlertid ikke på noen rimelig måte få Kyros’ første år til å strekke seg fra 538 og fram til 535 f. Kr. Noen har prøvd å bortforklare problemet og har på en søkt måte hevdet at Esra og Daniel gikk ut fra et besynderlig JØDISK synspunkt som avvek fra den offisielle måten å regne Kyros’ regjeringstid på, da de talte om «det første året Kyros var konge». Men en slik påstand er uten støtte, for både en ikke-jødisk stattholder og et dokument fra de persiske arkiver viser at dekretet ble utstedt i Kyros’ første år, i samsvar med det bibelskribentene tydelig sa. — Esra 5: 6, 13; 6: 1—3; Daniel 1: 21; 9: 1—3.

 

Jehovas løfte har nær tilknytning til den forutsagte 70-årsperioden, for han sa:

 

«Så sier [Jehova]: Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted.» (Jeremia 29: 10)

 

Daniel stolte på Jehovas ord. Han stolte på at 70 ikke bare var et «rundt tall», men at det var et nøyaktig tall som han kunne regne med. (Daniel 9: 1, 2) Og det viste seg å være tilfelle.

 

Vi er likeledes villige til først og fremst å la oss lede av Guds Ord i stedet for av en tidsregning som hovedsakelig er basert på verdslige vitnesbyrd, eller som ikke stemmer overens med Bibelen. Det ser ut til at den enkleste og mest umiddelbare forståelse av de forskjellige bibelske uttalelser er at de 70 år begynte med at Juda ble lagt fullstendig øde etter Jerusalems ødeleggelse. (Jeremia 25: 8—11; 2. Krønikebok 36: 20—23; Daniel 9: 2) Når vi regner 70 år bakover fra det tidspunkt da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, nemlig 537 f. Kr., kommer vi til at det var i 607 f. Kr. at Nebukadnesar, i sitt 18. regjeringsår, ødela Jerusalem, fjernet Sidkia fra tronen og gjorde ende på den jødiske kongerekke på tronen i det jordiske Jerusalem. — Esekiel 21: 19—27. Guds rikes «komme» vil bety mer for menneskeheten enn noen annen begivenhet i historien. Derfor trenger vi alle å kjenne de opplysninger som blir gitt om Riket.

 

Jeg skriver dette innlegget mens jeg skjelver på hendene, ikke fordi min tro er rokket, men av kjærlighet til alle mine brødre og søstre, deriblant deg. Og jeg vil deg også bare godt. Jeg prøvde å sende deg pm, men ser at du ikke har opprettet en profil.

Vennlig hilsen

din åndelige søster

[trubbel and bubbel]

Mia Lill

Vitne gjør en fornuftig ting ved å studere både historiske fakta og bibelen kontra JV egne bøker.

All religion bør kunne granskes åpent med et kritisk blikk for å finne ut om det er sannhet i det eller ikke.Den trosretning som ikke tåler å bli kritisert og debattert er en lyssky forsamling som minner om sekt.......

 

[Vitne]

Hei søster Mia-Lill!

 

Jeg skrev et langt innlegg "mot" deg, men slettet det.

Jeg innser at jeg ikke er særlig kjærlig hvis jeg setter deg i samme situasjon som det jeg er i.

 

Derfor vil jeg bare si noen ord, som er oppriktig kjærlig ment:

 

Hold deg unna debatter her på nettet, du vil måtte kjempe mot overmakten når det kommer til kunnskap og forståelse, der vil du tape.

Det gjorde nemlig jeg, jeg startet med å forsvare det jeg trodde på, men møtte mine overmenn og -kvinner.

Det at vi ikke tok oss høyere utdannelse gjør oss svært sårbare i debatter.

Vi har ikke lært oss å dokumentere våre uttalelser.

Det taper vi på.

Den beste måten du kan leve på som Jehovas vitne, er å være pioner, eller på Betel. Da har du alle muligheter for et lykkelig liv i sannheten.

Om du ikke kan det, så vær så aktiv du kan. Men ikke på nett.

 

Om du en dag får det svært vanskelig, spørsmål du ikke snakke med andre av vennene om, da trenger du nettet. I den situasjon er det mange som vil hjelpe deg, du vil oppleve ekte betingelsesløs kjærlighet og empati, fra fremmede mennesker.

 

Men, ikke bruk det før du trenger det.

Det er det du nå gjør når du forkynner her på forumet, du vil tape enhver debatt om ethvert tema. Ikke gjør det.

 

Håper deg går bra med deg.

Ta vare på deg selv.

 

Kjærlig hilsen en som også er oppriktig glad i deg, men som likevel ikke tror det samme som deg, lengre.

[Mia-Lill kom 28.juli]

Hei igjen!

Jeg må selvsagt si meg delvis enig med deg, i utgangspunktet er ikke min tanke å forkynne her inne, mer å opplyse om enkelte veldig negative fordommer. Jeg holder meg mest mulig unna dette forumet nå, men ble tipset om innlegget ditt og ønsket bare å hjelpe deg, og kun deg......

 

Jeg synes det er trist at du har mistet troen, men vet at slikt kan skje. Jeg håper allikevel at du fortsatt vil respektere oss som fortsatt tror og ikke ser ned på oss av den grunn. Som du vet er det veldig mange av oss som faktisk har en høyere utdannelse, men som du også vet, så sier jo Bibelen at "Verdens visdom er dårskap for Gud".

 

Som du vil se, er jeg ikke veldig aktiv på dette forumet lenger, det er ikke der jeg har min andel av forkynnelse, og selv om jeg ikke er pioner eller er på Betel, og ikke kan gå mange timene i uken, er troen min sterk og jeg har faktisk et lykkelig liv.

 

Vennlig hilsen

[Vitne]

:-)

 

Som du forstår, ville jeg ikke skrevet en slikt innlegg hvis det ikke var for at jeg stor respekt og empati for deg, da ville jeg nok heller klaget over det som ikke er så bra hos oss.

Jeg elsker og har stor respekt for min familie, som alle tror på sannheten.

Men, for meg er det umulig å tro på det igjen, det har å gjøre med ting jeg har undersøkt.

Jeg anbefaler alltid brødre og søstre til å bli heltidstjenere, og å be mye.

Det til tross for at jeg ikke lengre tror på Gud engang.

Det handler om min personlige erfaring, der jeg hadde det svært bra som pioner. Kanskje litt "enhver er salig i sin tro", selv om det ikke står i Bibelen.

Når det gjelder vår litteratur, leser jeg mer enn de fleste vitner, har også skaffet meg alle Vakttårnårganger som er gitt ut, altså fra 1879 til i dag.

Jeg har ikke lest alt, ennå. Men vår historie er interessant for meg.

Der ligger også ditt problem hvis vi to skulle komme i debatt mot hverandre.

 

Når du skriver, skinner det gjennom at du har et godt hjerte, du ønsker å vise kjærlighet og empati.

Derfor, på grunn av din gode person, dit gode hjerte, som så klart skinner igjennom når du skriver, vil jeg ikke skrive "mot" deg, selv om jeg advarer andre mot å ha kontakt med oss.

Jeg har kanskje litt forvirrende sympatier, men vi går alle i forskjellige sko. Jeg er tro mot mine verdier.

 

Utdannelse, ja, det er ikke lenge siden vi hadde det på Vakttårnstudiet.

Du vet, jeg vet.

 

Siden vi er anonyme, kan det jo være at vi til og med går i samme menighet.

Så en dag kan du ikke hilse på meg, det vil bli en mur mellom oss.

Da er det viktig å huske at denne muren ikke er min, men din.

 

Så, om du en dag trenger meg, og forstår at muren din hinder deg i å ta imot min kjærlighet, er jeg der, ikke sint, ikke bitter.

Min dør vil alltid stå åpen for deg.

 

En av de beste historiene som jeg kjenner, var da Jesus uttalte at man skulle elske sin neste som seg selv.

Så fortalte Jesus historien om den barmhjertige samaritan. Luk kap 10

Den som var kjærlig, var altså en samaritan, en verdslig!

 

Jeg blir snart sett på som svært ond av mine venner og min familie.

Spesielt fordi jeg ønsker å hjelpe dem som faller fra hos oss.

Jeg gjør det av samme grunn som samaritanen i Jesu lignelse.

 

Hvis du en gang skulle trenge meg, finner du meg her:

http://xjw-help-norway.phpbb.net/

 

Men husk: Ikke bruk dette stedet før du trenger det! :-)

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg har tenkt mye på deg! Har også snakket med min mann om deg og fortalt han hva du har sagt til meg..Han er glad og vi vet begge at du har det tøft! Min mann var jo gift med en JV. Han sier at du må ha det forferdelig. De siste dagene har jeg merket meg at han har tenkt og søkt mye på nettet for å skaffe mer info for sitt barn. Han kan bli dyster og motløs-trist og lei seg. Det er vondt å se, men godt at vi kan vite at vi har søkt og gjort vårt for at alt skal ligge tilrette for barnet.

Min mann sa at han hadde sett at noen har startet ett nettsted for folk som går ut eller har gått ut av JV. Vet du noe om det?

 

Leser at Mia Lill har svart deg og vice versa..Synes også godt om henne. Jeg blir rørt av din innsikt og styrke og ønsker å gi deg tilbakemelding på hvor stor jeg synes du er med tanken på din tro. For meg har du en tro mot deg selv, som overgår hva vanlige mennesker noen gang tar oppgjør med. Jeg synes du er fantastisk! Hvis jeg får lov å si noe angående det med tilhørlighet og brorskap; føler jeg at du er en "bror" for fler enn JV.

 

Jeg var på biblioteket i går og lånte bøkene du anbefalte meg, gleder meg til å lese! Jeg har kun tre uker igjen til termin så jeg må henge i : )

 

Si ifra til meg dersom det er noe jeg kan gjøre for deg! -Det mener jeg.

 

 

[Vitne]

:-)

 

Tror du får en aha-opplevelse når du leser bøkene til Jesper, ja.

Min situasjon, ja.

Den er ikke så bra, men ikke så gal heller.

For hver negativ overraskelse har jeg fått 10 positive, som for eks å oppdage hvor mange kjærlige mennesker det faktisk finnes i verden.

Så er jeg igjennom den værste tiden, da jeg stod uten noe fotfeste i det hele tatt. Den gang var det nok å holde seg i livet i det hele tatt.

Den erfaringen er også grunnen til at jeg er svært forsiktig med å anbefale Mia å lese det hun trenger for å forstå sannheten om sannheten.

Prosessen ut er mye vanskeligere enn det man skulle tro.

Det man trenger på den vegen er ekte mennesker med ekte gode følelser, mye kunnskap, smertefull ærlighet og oppriktighet, rettet mot seg selv.

Jeg var heldig, hadde flere ekte mennesker som jeg fikk kontakt med, som har gått vegen før meg. Uten disse, hadde det nok ikke gått så bra.

Jeg skulle gjerne gitt deg detaljer, men kan ikke.

 

"Bror og søster"

 

Før hadde jeg 6 milioner venner, i dag har jeg 6 miliarder venner!

Ok, potensielle venner, ja.

Før hadde jeg et fiendebilde som så slik ut:

"hele verden ligger i Satans makt", alle "verdslige" var underlagt Satans kontroll, men Jehovas vitner var utfridd fra denne verden og satans makt. Så ekte venner fantes kun innenfor organisasjon.

I dag forstår jeg det motsatt: Jeg har rett og slett ikke hatt ekte venner før, som elsket meg for den jeg er.

Utrolig bra!

Jeg føler sterkere "bror" og "søster" med deg, enn med vitnene som er rundt meg hele tiden. Hos deg og din mann ville jeg vært ok slik jeg er, det samme kan ikke sies å være tilfelle i menigheten.

 

Takk for at du vil være til hjelp.

Jeg har i en periode vært avhengig av hjelp fra andre, men står på egne bein i dag, så det er min tur å være til hjelp for andre.

 

Det stedet din mann snakker om, heter www.avhopperforum.org

 

Det er et sted hvor vitner og x-vitner samles og hjelper hverandre.

Det er også kontaktpersoner der, som man kan snakke med, eller møte.

Du finner meg på forumet.

Du kan registrere deg, eller skrive som gjest.

Alt er åpent, men sikkerheten er sterkt ivaretatt, slik at vi ikke skal bli "outed".

Du er velkommen! :-)

 

PS: Hvis du som leser, er Jehovas vitne, bør du ikke lese der, hvis du har det bra som vitne!

Har du det ikke bra, er det stedet for deg!

[trubbel and bubbel]

Jeg var innom den avhoppersiden deres.

Må si jeg har dyp medfølelse med alle mnsk som har opplevd å bli kontollert og manipulert i en så personlig og dyrebar ting som sin egen tro.

Jeg kjenner meg igjen i det å miste troen på alt man har blitt fortalt av ledere i en menighet og hvor sårbar man kan være når det faktisk utfordrer ens egen personlige tro på Gud.

Ikke rart det advares mot falske profeter og hyklere i bibelen og disse betegnes som rovlystne ulver...

Heldigvis så har jeg selv opplevd å bli frelst helt uten påvirkning av andre mennesker som 18 åring.Jeg kjente på den tiden ingen kristne eller troende fordi jeg bodde på et sted hvor religion var tabu og foraktet.Når jeg begynte å stå fram som troende så fikk jeg sprsmål om jeg hadde mistet vettet.....

Derfor hadde jeg en solid plattform å stå på selv om det viste seg at lederne i en menighet ikke var helt som de framstod og til og med en del av læren de hadde servert var feil- informasjon......

Min tro på Gud kan heldigvis ingen rokke ved fordi jeg opplevde Jesus kom inn på min hybel som 18 åring, hadde aldri blitt prekt for eller påvirket av noen.......

Troen er en visshet......

Men jeg syns det er hjerteskjærende å lese om avhopperne i JV , ove manipulasjon og kontroll av tro kan vel kalles en åndelig voldtekt.

Det forteller meg at mennesker med en tro aldri må tre sin overbevisning ned over ørene på andre mnsk, men folk må lære seg å respektere......

Ønsker dere alt godt og full gjenopprettelse;-)

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke paa deg vitne. Det ene stedet skriver du at du vurdere aa hoppe av, og paa det andre stedet skriver du at du er ute. Det du driver med er omvendt propaganda. Du har nok ikke vaert med i Jehovas Vitner paa lenge!! Hvorfor skal du sverte oss?

 

Hilsen din aandelige soester.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Betyr dette at du ikke lenger tror på Jehova som en Gud, eller er det "bare" menigheten i seg selv du har mistet troen på? Grunnen til at jeg lurer, er fordi jeg tror mennesker kan vri og vrenge det som står i Bibelen som de selv ønsker, og det betyr ikke nødvendigvis at det er det Gud "mente". Ble litt vanskelig for meg å forklare, men jeg er sikker på at du skjønner hva jeg mener

[Vitne]

Jeg er en avhopper på den måten at jeg har hoppet av mentalt, men er fortsatt medlem.

Man kan ikke hoppe av uten å miste mine foreldre og søsken, kan jeg vel?

Ellers bruker vi jo ofte Mat 24:14 som sjekk, eller kanskje sang nr 171, en seiersang? Det er den beste sangen vi har, spør du meg..

:-)

[Anonym bruker]

Hei igjen kjaere bror. Det er lenge siden jeg har vaert her inne naa..

 

Hva er det som har hendt deg, som gjoer at du ikke lenger vil vaere hos oss, i sannheten? Jeg har lest meg ihjel paa boeker om mennesker som har hoppet av og mennesker som foeler seg misbrukt av mennesker i vaar menighet. Jeg blir saa lei meg. Har noen vaert slemme mot deg?

 

Du kan jo selvsagt hoppe av, man kan jo ikke nekte deg aa ha familien din!! Det er jo familien din for Guds skyld..! Saann ser i alle flal jeg paa det - hvis din datter tok et valg om a doepe seg men saa angret seg, ville du ha sett paa henne som en ikke-person? Det tror jeg ikke du ville - jeg ville heller ikke det - samme med min mann - om han gikk ut av menigheten ville jeg ikke gaatt fra han - jeg elsker han jo!!

 

Haaper det gaar bedre med deg naa - gjoer det det?

 

Klem fra soester AM.

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan står det til Vitne???

 

FORTEL FORTEL!!

[Gjest Nordavind fra sør]

Syntes hele dette svartmalingstoget til vitnet, lukter svidd lang vei. Jeg er værken kristen, muslim, JV eller buddist. Men syntes det er utrolig intrs. å lese innlegg fra folk som virkelig har studert sakene sine.

 

Alle Jehovas vitner jeg veit om er kjempeflotte mennesker og jeg misunner deres glede over livet og all den kjærligheten de har med seg. Og absolutt ingen, hadde avstøtt noen, selv om de valgt å melde seg ut.