Myseugla...

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Ler så tårene sprenger på av Bloggen din

 

Tilbake til sytingen du tok opp:

 

Jo og vel..du har vel rett. I utgangspunktet er vel antall vordende fedre her inne i mindretall i forhold til ørstogen-drevne vesner. Og a blir jo pratene basert på de hverdagslige kjerring tingene: Jævlige mannfolk og hersens trange klær. I de fleste tilfeller vi det si...

 

 

For min del: Etter å ha gjort det samme som deg å trålet igjennom relatict mange innlegg hvor testosteronet får mørbank av østrogenet føler jeg meg nesten dum av å være kvinne. Ikke er jeg den flinkeste i verden til å vise mannen min hvor fantastisk han er, til tross for den enorme rosen og bamsen han hadde med hjem etter jobb..da jeg hadde ringt og delt nyheten om det berømmelige krysset. Han lager mat på kveldene, ikke fordi jeg suger som kokk men mer av den grunn at maten hans er fantastisk og jeg skal si at å se den veldreide rumpa hans svinge seg på det store kjøkkenet slett ikke er et dårlig skue fra sofaen..der jeg sitter med grønn te og Gravid-bladet oppunder nesa. Han jobber som en gal, sliter seg dønn ut tross prolaps i nakken.. borte fra tidlig morgen til svarte kvelden og har uker som innebører omkring 50-60 arbeidstimer.

 

Hva gjør jeg?? Jo nå har jeg 3 mnd ferie... er hjemme med vår felles datter og hans sønn, planter kule-tujaer og andre flotte planter for å gjøre plenen komplett.. Men jeg KLAGER! Jeg sutrer.. jeg sutrer fordi jeg kjeder meg, jeg har ikke bil og ikke førerkort.. bor litt inni skogen, her er det jo flott men lite å ta seg til. Egentlig er det MYE å gjøre som er knas, vi kan gå ned til fjorden å bade. Det er 3 min gå-jobb. Jeg burde nyte den egentlig helige og missforståtte tilværelesen med 2 barn nå ventetiden til nummer 3 kommer. Men..jeg sutrer og synes synd i meg selv.

 

Hvorfor? Jo..det kalles hormoner. Ergo: dette er det mye av her inne. Og tro du meg, mennene får føle det mest av alle.

 

 

Men derimot siden jeg er min manns sexy kone som tropper opp i "nothing" på sengen og putter kvalmen i nattbordskuffen.. er jeg jo perfekt. eller... faen må stikke nå de j***** ungene har stikki til skogs. Hel****** ......

 

 

 

 

Velkommen til Hormonenes Verden

[Mammaen til Emilie med ny mage]

(Hormon-utsagn)

 

 

Jævla tastatur! Egentlig er Norsken min relativt bra men skrivefeilene er:

 

A) Fingrene som er for kjappe

Tastaturet som ikke følger med fingrene

C) At jeg til stadig har dårlig tid når jeg skriver..

 

*Østrogen-bonsai hajjakaputt tastatur delt i to*

[Myseugla]

Ting ble satt litt på spissen i det innlegget da :-) Jeg forstår godt at hormoner tar overhånd i ny og ne og at det ikke alltid er like lett å se rasjonelt på alt. Men som jeg nevte i en annen tråd her inne synes jeg at det meste av statistikker og opplevelser er vinklet mot "the Dark Side". Feks nevnes det "5% sjanse for å miste..." istedenfor å skrive "95% sjanse for at det går bra.." osv. Begge utsagn er like gyldige, men sistnevnte er mye mer oppløftende å lese!

 

Og JA - vi gutta kan nok i blant oppleves som "førrbainna hattkailler" (sitat samboer), jeg skal ikke stikke det under en stol. Vi har ikke alltid det ultimate riktige svaret til dere når dere trenger det mest. Men kanskje nettopp det er en av guttas viktigste egenskaper under svangerskapet? Det lukter som kjent alltid friskt og godt etter en storm :-)