Savner mitt bortadopterte barn...

[Anonym bruker]

Skal prøve å gjøre en lang historie så kort som mulig..

 

Da jeg var yngre (12-14 år) bodde jeg med familien min i England. Jeg ble gravid og fødte en gutt da jeg var 13(!).

Det ble bestemt (i retten den gang) at han skulle settes i forsterhjem. Jeg fikk ha han til han var 2 dager, da ble han hentet på sykehuset. Helt forferdelig var det. Årene som kom var preget av mye savn.

Da han var 5, ble han adoptert inn i denne familien (da retten mente det var til beste for gutten)! Siden da har jeg ikke sett han, for adoptivmor ønsker ikke at jeg har kontakt med han. Grusomt, ja!

Nå er han 13 år. Jeg er blitt 26, gift og har to skjønne små jenter på 2 og 4 år. Men et barn kan ikke erstarte et annet og jeg savner godgutten min hver dag.

Gleder meg så utrolig til han blir voksen og kan bestemme selv. Da skal jeg spore han opp og fortelle han min historie.

Noen andre der ute som har opplevd liknende? :-(

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff, så fælt det må være for deg...

Håper han ønsker å ha kontakt med deg når han blir gammel nok da. Men vet han at han er adoptert?

Hvis ikke tror jeg jo ikke det vil bli godt tatt i mot hvis du bare "buser" ut med det...

Uansett, håper det løser seg

[Anonym bruker]

Uff, har ikke ord. men må være grusomt, håper du en dag får se han igjen