Unger som er tidlig ute.

[Nicole06]

Hei.

Sitter og leser om barn som er "treige" med å gå, prate og div. Om alle bekymringene de har. Og kan jo selvsagt forstå det, men jeg har en datter på 19 mnd som begynte å sette seg opp på rumpa da hun var 8 mnd. Hun krabbet da hun var 8-10 mnd, og begynnte da å gå.(10 mnd).Hun var veldig forsiktig den første uka så gikk hun som en prest. Hun snakket lenge før hun fyllte 1 år og nå snakker hun nesten alt. Hun gjentar alt vi sier av nye ord og forteller oss hva hun vil. (med ord) Hun sier god natt, og ga-i-eg. (glad i deg) Alt er jo selvsagt ikke helt ordrett men hun sier det iallefall. Jeg har sett på de andre barna på hennes alder og ikke alle er kommet like langt, men noen er det. Hun hadde en kompis som krøp da han var 5 mnd.Og han begynnte å gå før henne, men gikk alene 1 uke etter henne. Jeg føler at jeg har en veldig "voksen" unge. Og min bekymring er at hun skal bli en veslevoksen umulig unge. Som blir voksen alt for tidlig. Har selv en søster som var fullt utviklet da hun var 9, og har sett hva det har gjort med henne. Er det flere der ute fom har unger som er tidlig ute? Er dere bekymret for noe? Er jo selvsagt utrolig stolt av henne fordi vi får så mange komentarer om hvor flink hun er, og da blir man jo stolt. Hs sa hun var en eksemplarisk unge. Vet jo at hun kan være tidlig ute nå ,også dabber det av med tiden. Men mange sier at hun er sånn fordi vi har vært så flinke med å prate til henne og lærer henne ting. Snakker jo med henne hele dagen og har gjentatt ord for henne siden hun var baby. Ikke vet jeg.

[Gjest]

Hei, jeg har også barn som har vært tidlig ute, beg å krabbe hhv 5.5 og 6.5 mnd, gikk når de var 9 og 10 mnd, og snakket tidlig begge to. Yngste er 15 mnd.

Eldste tenåring, han satt sammen ord ved ett års alder, og brukte setninger før 2 år. Når han var 1.5 år ville han gå på do, helt uten bleie 2 år gammel. Det jeg kan si som kanskje er negativt er at han alltid fikk "skylda" fordi han så størst ut, og var den som kunne kommunisere.

Men, at han har vært så tidlig ute hele veien - har ikke hatt noe innvirkning på tidlig utvikling med stemmeskifte og hårvekst (som din søster - men da jentemåten - hehe) Han har fulgt de jevngamle der, men han har hele veien vært en meget reflektert ung mann, som lærte tidlig å snakke andre rundt, og få det som han ville ved å snakke seg til det...hehe. Stolt mor da, og det skal du være også. Nyt det, du har en smart liten unge som vil komme langt her i livet

 

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Begge her har satt seg opp, krabbet og reist seg opp og begynt å gå rundt møblene da de var 7 mnd.

 

Eldste (3,5 år) pratet også godt før han var ett år. (Snakket setninger da han var litt over året og har et ordforråd som imponerer oss, bruker mye "voksen ord").

Han er sånn type som er interessert i tegning, bokstaver, tall konstruksjoner, tekniske duppeditter, anatomi ol. (snakker om alt fra cellegift til nerver osv.)

Han kan sitte og se på national geographic i timesvis om han fikk lov, og selv om det er på engelsk får han med seg hva de sier og hva det handler om.

 

Men er egentlig ikke bekymret for han. Han er sosial og diplomatisk og har masse empati og sympati innabords.

Det eneste jeg har bekymret meg for er hvordan det blir på skolen.

Er redd han skal kjede seg, men jeg tror det går bra.

 

Lillesøsteren er litt roligere av seg, hun er veldig aktiv, men samtidig rolig. Hun er ikke like langt fremme i språket som broren var, men det har nok med å gjøre at det er pappaen som har vært hjemme med henne. Jeg var hjemme med eldste og jeg prater mye.

Faren kan gå en hel dag uten nesten å si noen ting og da lærer jo ikke ungen noe heller.

Jeg har vært hjemme med henne i noen uker nå og hun babler i vei og sier en del ord. Men vi forstår kun det mest "nødvendige".. "jeeei ååå" (når broren driver med noe eller har fått litt vann eller noe.

Se dæ, dæ bote, botte ti ti, mei mei mei, vov.. Ellers er det mye hun hermer etter broren som hun ikke skjønner.. "jei jøøø deee seeeev".

+ hun bruker noe tegn til tale.

 

Jeg bekymrer meg mer for henne men det er kun fordi hun er så utrolig "bortskjemt" av pappaen og allerede vant med å få alt på sin måte, og hun kan bli riktig fornærmet om hun ikke får det hun peker på.

Men, får jobbe litt med dette i sommer.

 

Jeg tror at så lenge du er oppmerksom på det og lar henne utvikle seg i sitt tempo uten å pushe eller holde igjen, kun tilrettelegge, så vil det gå veldig bra.

[gammel røy]

Har også ei snuppa som er tidlig ute- tok sine første skritt da hun var 9 mndr. Snakker mye og virker eldre enn sine jevngamle. Folk tar henne ofte for å være eldre selv om hun er mindre enn de jevngamle i størrelse. Jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt, og lar henne dure på i sitt tempo. Jeg synes at forskjellen mellom henne og de andre er mindre enn tidligere. Etterhvert tar de henne sikkert igjen eller forskjellen blir liten. Hun er 19 mndr. nå-

 

Faren var ennå tidligere med alt (var 8 mndr når han gikk). Smart og flink mann han, men Einstein eller toppidrettsutøver er han ikke. Så det betyr ikke nødvendigvis allverden at man er tidlig når man er så liten.

[Gjest]

Lillemor er også tidlig ute, iallefall når det gjelder det språklige. Hun begynte å krabbe ved 8 mnd, og begynte å gå ved 9 mnd, men tør ikke slippe taket enda. Er 1 år nå.

Hun kan veldig mange ord, og opptil flere ganger har jeg ikke blitt trodd på når jeg forteller det til noen, så velger å la være å si noe og heller lar de oppdage det selv

Vi kan si et nytt ord til henne og hun hermer med en gang, og bruker det jevnlig deretter. Ordene er jo selvsagt ikke ordrette, det blir som bæj (bæsj) mojmoj (mormor) og sånn, men det er jo likevel lett å kjenne igjen. Hun forstår også veldig mye av det vi sier til henne.

 

Familien min er en blanding av skravlesjuke og tenkende filosofer, lurer på lillemor blir