Kaller dere dette utroskap?

[Anonym bruker]

Hva hadde dere gjort i samme situasjon:

 

ved en tilfeldighet oppdaget jeg at min samboer i fobindelse med en guttetur hadde opprettet en egen mailadresse og lagt inn en profil paa en sexside, der han soekte etter jenter til alle tre kompisene... Han angret rett etterpaa, og det ble aldri gjort noe mer ut av dette. Dette kan jeg se stemmer, da mailboksen ikke hadde innkommende mail etter dagen profilen ble opprettet, heller ikke den vanlige mailen.

 

Jeg konfronterte han med dette, og vi har hatt en helg med mange taarer. Jeg er veldig skuffet, og har rett og slett blitt deprimert. Jeg er gravid i 7.mnd og tar dette som et personlig nederlag. Sexlivet har vaert forholdsvis daarlig i svangerskapet, men jeg trodde vi hadde et sterkt nok forhold til aa taale dette. Kommunikasjonen kunne sikkert vaert bedre, min lyst hadde nok vaert stoerre om han hadde tatt seg bedre tid til forspill og hyggelig oppmerksomhet. Foeler selvtilliten min har blitt oedelagt, foeler meg tykk og fael, og at min graviditet er skyld i dette.

 

Naa er jeg helt i villrede, og foeler at han har oedelagt den siste delen av svangerskapet, som jeg hadde gledet meg saann til. Alle forberedelser gjoer meg trist naa for tiden. Kan legge til at vi har vaert sammen i sju aar og er forlovet. Slike ting har aldri forekommet foer i vaart forhold. Han er naa helt fra seg, og gjoer alt han kan for aa glede meg, men ingenting hjelper.

 

 

[Anonym bruker]

Hva kan han gjøre som kan hjelpe da? Hva trenger du?? Klarer du å ta imot, hvis han gir deg det du trenger?

 

Kommer ikke helt klart frem om han hadde søkt etter jente til seg selv også, eller bare til kompisene. Men uansett så angret han og gjorde ikke noe mer med det. Det synes jeg viser at det er deg han vil være sammen med. Men du må gi han en sjanse også. Vil tippe at du ikke vet hva du trenger for at han skal kunne gjøre det bra igjen, så hvordan i alle dager skal han kunne vite det. Husk også på at du er full av hormoner nå. Ikke la dette ødelegge forholdet deres - synes du det han gjorde var så ille at 7 år sammen skal kastes bort?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt fly forbanna! Hva om de hadde fått svar, hadde han vært utro da? Han hadde ihvertfall den intensjonen da han opprettet denne mailen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt greia jeg..Laget han profiler på sine kamerater for så å få mailene til seg selv? Ble de enige om det eller søkte han spenning?

 

Tror du må fortelle litt mer før du kan få gode råd ; )

[Anonym bruker]

Han laget en felles profil der det stod at kameratene skulle paa guttetur og soekte jenter til en hyggelig kveld, eller noe i den stilen. Jeg har sett paa den siden, og det er ikke en trivelig datingside, men en sexside der folke legger ut nakenbilder av seg selv. Han hadde vel sett for seg at de skulle treffe tre jenter, spise og spandere, og saa skulle vel kvelden utvikle seg videre derfra tenker jeg. Jeg blir helt kvalm bare jeg tenker paa det. Naar jeg spurte hva han hadde tenkt med det, svarte han at han hadde sett for seg floerting osv... Jeg ble rett og slett forbannet, det er jo bare tull, kun floerting naar man annonserer etter naken damer?!? Jeg er ikke dum.

 

For meg er det avgjoerende at han i det hele tatt kom paa aa gjoere noe saant naar jeg er hoeygravid, ikke at han angret rett etterpaa og ikke gjorde noe mer med det. Han har liksom glemt hele opplegget naa, og er blid og glad. Jeg derimot graater hver dag, og har plutselig mistet all tro paa at vi skal klare oss med en baby. Tenk saa slitne vi blir da, og hvor lite sexlyst jeg kommer til aa ha. Om jeg hadde noe sexlyst i det hele tatt er den i allefall borte naa, det er sikkert. Kunne ikke falle meg inn aa ha sex med ham i det hele tatt. Foeler meg totalt mislykket, og i tillegg skal vi flytte et par maaneder etter babyen er foedt og hipp hurra som jeg gleder meg...

[Anonym bruker]

Det er leit å høre at du har det så vanskelig, og jeg skjønner veldig godt at du reagerer på dette, og at du føler deg såret.. Imidlertid forstår jeg mannen din også.. Ikke misforstå, jeg bifaller ikke atferden hans... men denne perioden med graviditet er sannsynligvis vanskelig for han. Kanskje han føler seg mindre verdsatt nå som dere har mindre sex? Mange (kanskje spesielt menn) har jo sex som sin fremste kilde til bekreftelse og samhøringhet..

 

 

Jeg lever i et forhold med en mann som har under middels sexlyst for å si det sånn. Vi har sex max to ganger i måneden, og jeg flyr på apoteket og på helsekost og kjøper allverdens remedier som kan øke sexlysten hans.. Å ty til sexy undertøy og sånne ting har jeg gitt opp for lengst! Jeg elsker mannen min, men jeg skal love deg at det røyner på med måned etter måned med mye mindre sex enn jeg kunne tenke meg.. Det gjør at jeg blir nærmest litt desperat innimellom, og sexfantasiene mine blir mer og mer virkelige, om du skjønner? Jeg tenker av og til i de verste periodene at jeg kanskje kunne ha en elsker som tilfredstilte mine seksuelle lyster, og at mannen min egentilg burde godta det ettersom han ikke "gir meg det jeg trenger".. Jeg tenker dessuten at en elsker ikke ville true forholdet mitt til min mann.. I mine tanker ville det være noe rent fysisk og seksuelt, og ikke noe følelsesmessig.. Imidlertid er det likevel langt fra disse tankene til å virkelig gjennomføre det.. Jeg vet at samboer ville bil knust, og dessuten er det jo ikke slik i virkeligheten at et forhold kan være rent fysisk og seksuelt, ihvertfall ikke særlig lenge.. Jeg surfer av og til litt rundt på nett, av og til på porno, og av og til på chattesider og lever på den måten ut noen av mine fantasier..

 

Jeg kunne sikkert også i et svakt øyeblikk, i kåthetens og fantasiens vold kanskje registrere meg et slikt sted som du sier mannen din har gjort. Men, jeg mener altså at det er stor forskjell på å leve i fantasier en stakket stund, og til og med kanskje med halve seg vurdere noe slikt, og p¨nettopp det å gjennomføre det. Husk at kåthet er en sterk kraft i oss mennesker.... Jeg mener ikke å bagatellisere det din mann har gjort, og jeg forstår som sagt veldig godt at du føler deg såret, men jeg mener også at du bør legge stor vekt på det faktum at han ikke gjennomførte det!

 

Det er leit hvis dette gjør at du ikke føler du kan stole på han, og hvis det fortsetter å plage deg og samtdig at du ikke opplever at han tar det på alvor, synes jeg du kunne oppsøke familievernkontor for å få jobbet dere gjennom dette.