Blir litt redd for hvor naive noen er!

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg føler at det er noen som ikke skjønner "virkeligheten" noen ganger. Les nå her.

 

Jeg var på jobb i dag for å hilse på kolleger jeg ikke har sett på lenge. Der dukker det opp ei eldre dame som jobber i min avdeling og kan fortelle (mens vi spiser lunsj, og hennes lunsj bestod av 3 pølser i brød, 1 loff baguette med reker og et tonn med majones, og et sjokoladekake stykke til dessert....klokken 11 på formidagen) at hun hadde betalt for et sånn slanke program som hun meldte seg på fordi hun har en sykdom som gjør at hun ikke kan gå ned i vekt???! Jaja, sa jeg. Gratulerer da. De hadde valgt ut henne og 9 til av 100 stk, men de 10 stykkene som meldte seg på måtte betale 35.000kr!!!!

 

Er det bare meg eller er dette veldig naivt? Jeg er ikke syltynn selv og har noen ekstra kilo, men trives med den jeg er, men GUD jeg ville ALDRI betalt for å gjøre noe jeg kan gjøre gratis! Så mitt spm er, hvordan kan man si dette på en fin måte? Og burde jeg si noe idet hele tatt? Syntes det er synd at hun blåser bort 35.000kr når jeg vet at hun sliter med penger ellers. Hvordan motivere noen uten å nevne at man syntes denne personen er tykk, men ikke trenger ett slikt opplegg. Heller kutte kakene og pølsene og majonesen til lunsj?

[KaMa]

Personlig er jeg en stor fan av ærlighet og å si ting rett ut. Og det går faktisk an å si ting ærlig og rett ut uten at det er dømmende, sårende osv.

 

[Anonym bruker]

Ja, men det er jo akkurat derfor jeg spør om råd om dette!

 

Vil være ærlig men si det på en fin måte som ikke kan høres dømmende ut eller sårende

 

[KaMa]

Du sitter vel med løsningen selv, om du vil si ifra fordi du ser hun har dårlig dømmekraft, ikke for å si at hun er idiot.

Som sagt, jeg er stor fan av å ikke komplisere ting så veldig. Jeg har aldri opplevd at folk (venner) blir såret og lei seg av det jeg har sagt, og det kommer vel av at jeg ikke sier noe for å såre, men fordi jeg ikke kan fordra å være vitne til folk som lever på livsløgner.

Jeg er vel ofte mer oppgitt enn belærende når jeg har vært i slike situasjoner.

 

Du må nesten bare stole på at du har såpass med finfølelse og empati at det går bra. Opplever man at folk ikke har kjipe intensjoner så kan man også lettere tilgi når ting blir formidlet på en klomsete måte.

[Anonym bruker]

Herregud for et teit svar----ser ut som du svarer på noe helt annet en det blir spurt om jo.....