Faderen Skrevet 24. juni 2008 #1 Skrevet 24. juni 2008 Ja, da var det altså skjedd. Jeg og madammen (Verbena) har bestemt oss for å skilles, noe som betyr at jeg i realiteten blir alenepappa. Ikke for det, vi skal jo dele omsorgen så likt som over hodet mulig, men fremdeles.. Blæ. Vi bor fremdeles sammen, men det er bare i mellomfasen. Vi har ikke vært til mekling engang, men det blir vel egentlig mer en formalitet siden vi begge er kjempeenige om hvordan vi skal løse ting. Vi deler ungene (mann, det hørtes uhyggelig ut..) 60/40, enten begge på meg eller en på hver, sånn at jeg får overgangsstønad og vi får sp mye penger som mulig. Barna blir boende fast på et sted, og vi leier en liten hybel eller noe som vi pendler melom fra uke til uke. Sånn er planen nå. Menneh.. Blæ.
Gjest Skrevet 24. juni 2008 #2 Skrevet 24. juni 2008 Kjipt, men flott dere er enige og at dt skjer i enighet. Flott dere tenker på barnas beste først, dernest deres eget beste. Ut i fra det du skriver høres det ut som et eksempel til etterfølgelse.
Faderen Skrevet 24. juni 2008 Forfatter #3 Skrevet 24. juni 2008 Hehe, de fleste vi snakker med får bakoversveis når de hører hvor "fornuftige" vi er. For oss blir det bare naturlig. Vi er kjempegode venner som har vært der for hverandre og støttet hverandre i fem år. Vi bare funker ikke som kjærester. Selvsagt skal ungene komme i første rekke, og det er helt klart at vi skal fortsette å være venner også etter bruddet. Hvordan kunne det være anderledes?
Ønderkåver Skrevet 24. juni 2008 #4 Skrevet 24. juni 2008 Hvordan tror du dette hybelopplegget funker når en av dere får en ny partner?
Faderen Skrevet 24. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. juni 2008 Aner ikke, ikke lyst til å tenke på. *skylapper*
Ønderkåver Skrevet 24. juni 2008 #6 Skrevet 24. juni 2008 Ja den tid, den sorg... Blir jo en myk overgang for dem da:)
Fire småtroll Skrevet 24. juni 2008 #7 Skrevet 24. juni 2008 Synes det er fint dere vil gjøre overgangen så enkel som mulig for ungene jeg, og at dere setter ungenes behov så høyt. Så får dere ta utfordringene ettersom de kommer, en evt ny partner må jo tilpasse seg barna dine uansett, dere finner nok ut av det. Godt samarbeid og respekt løser de fleste utfordringer, lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå