ARG!!!!!!!! (River av seg håret)....Jeg blir sprø snart.

[Anonym bruker]

Hva i all verden skal jeg gjøre? Sønnen min (3 snart 4) år høre ikke på meg. Han tar meg ikke alvorlig i det hele tatt, ikke før jeg må skrike til han.

Og det ender sef. at han furter og blir verre.

 

For eks.

 

Nå vi skal ut, og jeg ber han om å ta på seg skoene. Men istedenfor å gjøre det, så driver han å hoppe rundt og leker døv. Har vi god tid, så gjør det ikke noe, men har vi dårlig tid, så ender det at jeg må rope at han skal ta på seg skoene. Og det fører jo til at han furter og vil ikke gå ut.

 

Jeg føler at jeg skriker til han hele tiden, og at det er den eneste måten jeg kan få han til å høre på meg. Jeg har hatt så mye problemer i det siste, at jeg la inn et innlegg her inne om råd. Fikk mange gode råd, som jeg prøvde ut, men som funket dårlig.

 

Nå er jeg enda mer fortvila enn noen sinn.

 

[Anonym bruker]

Ser nå for meg mannen min prøve å få gutten vår 3,5 år på seg skoene. Gutten sier nei, og pappaen maser og maser - noe som stresser dem begge to. Tilslutt blir pappaen sint og sier at han skal gå uten gutten. Gutten vår bryr seg ikke så mye om det - og sier bare ha det! Det finnes ingen lykkelig ende på den visa.

 

Jeg derimot gjør det annerledes (nei, jeg er ikke perfekt, men dette funker). Om gutten ikke vil ta på skoene sier jeg ganske rolig til ham (med øyekontakt) ; "Nå kan du velge gutten min. Du kan enten ta på deg skoene. Eller du kan gå på rommet ditt og komme ut igjen når du er klar til å ta på skoene". Noen ganger må jeg ta ham på rommet- dette må jo læres. Ulydighet gir kosekvenser. Gjør man ikke som mamma sier må man på rommet (alt med måte da). Det blir rost mye når han er/blir snill.

 

Sitter vi på rommet og han ikke vil rydde på rommet etter seg (bare for å ta et eksempel) så sier jeg at vi sitter til han er klar til å være med å rydde han også. Da har jeg ingen øyekontakt og snakker heller ikke til ham. Han får ikke leke - vi må bare vente:) Er vi på badet og han ikke vil pusse tennene - så venter vi til han er klar. Første gang ventet vi vel 20min. Nå går det bare 3 sek. Hensikten er å la barnet tro at de har vunnet.

Dette funker også bra ute.Vi venter og venter.......

Er han ulydig og f.eks ikke vil slutte å kaste stein holder jeg han fast i fanget mitt. Jeg sier til ham at jeg slipper når han er klar. Da sier han ganske raskt til meg at han er klar for å ikke kaste stein mer. Her kan noen bli skadet av steinen - og vi kan da ikke vente:)

 

Det er disse to (eller ble det tre?!) teknikkene jeg bruker. I begynnelsen måtte jeg bruke dem hele tiden, men nå vet småen hva som kommer. Ganske deiligt for alle at vi slipper å skrike til hverandre.

 

Så slutt å mas på sønnen din. Han blir like sur som du blir.

Vis heller hva konsekvensene blir. Han må på rommet eller (når du har tid) kan vente til han vil gjøre som du sier. Når han må på rommet så forklar rolig hvorfor han må inn dit.

Velg din slag og lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hei. takk for svar og for tipsen.

 

Jeg tror jeg skal prøve ut denne metoden. Jeg orker ikke lenger å mase på gutten. Jeg gjør hva som helst

 

Tusen takk skal du ha

[Anonym bruker]

Jeg skal være kjip og leke hobbypsykolog jeg da....

Opplever du at andre tar deg på alvor? Tar du deg selv på alvor?

 

Uttrykk deg tydelig og personlig. "Jeg har lyst til at du skal bli med til NN nå, så du må ta på deg sko".

Få gjennomført det du ønsker av ham, gjerne fysisk men uten å bli voldsom. Han må lære at du mener business.

Ikke mas og ikke gjenta deg selv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg opplever at andre tar meg ganske alvorlig når jeg mener der. Og jeg tar meg selv alvorlig ja.....hvertfall mesteparten av tiden.

 

Det med at jeg skal få gjennomført det jeg ønsker fysisk, betyr det da at jeg skal ta han med ut i gangen, når vi skal ut og hjelpe han å ta på skoene?

 

Ja, det burde jeg vel gjøre, så slipper vi mas og kjas.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg mener at det ikke skal være noen straff å bli sendt på rommet eller i sengen, da vil barnet forbinde det med noe negativt. Vi bruker heller rommet som noe positivt, der kan vi sitte sammen å bygge lego eller togbane og ha det hyggelig sammen..

Som straff, eller konsekvens eller kanskje mer riktig å si, så bruker vi nederste trinnet i trappa. Der er det ingen leker og ikke noe å gjøre.. Funker for oss og en trassig 3 åring.

Ville bare si min erfaring..