Bør jeg melde fra til barnevernet?

[Anonym bruker]

Eksen min har dessverre vist seg å ha et usunt forhold til alkohol. Da vi var sammen drakk han ved flere anledninger, til tross for at han var alene med barnet. Jeg var ikke klar over omfanget av dette (trodde han hadde full kontroll, for det var jo det han ga uttrykk for), før han drakk seg sanseløst beruset en kveld jeg jobbet. Barnet hadde da våknet opp, og gått rundt i leiligheten uten å klare å vekke far. (Vi var veldig heldige, for der var åpne vinduer og 3 etasjer ned). Far var da så full at når jeg klarte å vekke han, bare kjeftet han på meg og sa jeg maset, før han gikk og la seg.

 

Nok om det, tok med denne delen bare for å illustrere at min tilit til faren ikke er så stor. Da det ble slutt mellom oss, var vi innom familievernkontoret. Der fikk jeg beskjed om at jeg måtte gi far en ny sjanse i forhold til barnet, og at så lenge han ikke "synder" under samvær har rett på samvær. Dette gav også det lokale barnevernet uttrykk for, men de sa samtidig at jeg (som hovedomsorgsperson) står ansvarlig for å reagere om ting ikke er som de skal hos far. Men problemet er jo at jeg har liten kontakt med folk omkring far, og det er en viss geografisk avstand mellom hjemmene våre.

 

Nå sa imidlertid gutten min at faren drikker nesten hver dag, når han er på samvær. Jeg spurte han da om dette stemmer, og han bekreftet det. En dag drikker han, og kanskje ikke neste, men så drikker han dagen deretter igjen. Jeg vil ikke spørre ut gutten i noen særlig grad, men siden vi har snakket om ok alkoholbruk i forhold til barn, uttalte gutten at han drikker kanskje en til to øl. Men var kort her. Så jeg er usikker på mengde. Litt senere uttalte han også at han ikke liker at ... er på besøk, for da drikker ... og faren så mye.

 

Gutten er snart 9 år, så jeg er sikker på at han ikke snakker tull. Men problemet er jo her at det er en avveiingssak. For de aller fleste er det jo greit å ta en øl eller to, men min erfaring med eksen tilsier at han ikke stopper etter de to flaskene. (I følge han selv så han ikke meningen med å stoppe, da vi var sammen, og jeg hadde konfrontert han med at det var bekymringsverdig at han ikke klarte å stoppe etter å ha drukket en øl). Faren er selv oppvokst med at faren hadde et usunt forhold til alkohol, selv om moren forsøkte å skjerme barna.

 

Trenger sårt noen innspill her. Håper dere tar dere tid til å lese og svare, og legg gjerne ut på skravle.

 

[Anonym bruker]

Jeg batre må svare på dette.

Jeg er slev vokst opp med en alkoholisert far. Dvs at mine foreldre skilte seg da jeg var 9 år. Jeg og min bror hadde i starten jevnlig samvær med min far. Han drakk ALLTID da vi var der. Det så alltid bare ut som om han tok et øl, fordui det alltid dto en øl på bordet og vi så ikke at han byttet flaske.. Han ble alltid full. Noen ganger slik at vi måtte kjøres på skolen i taxi..

Han snakketr aldri om dette selv og vi spurte aldri heller.

Har ikke tall på hvor mange ganger min mor hentet min bror på pub, der min far satt dritas og min bror lekte under bordet.

Jeg har bare minner om min far og alkohol. Det har påvirket oss mye.

MYE- som voksne mennesker.

 

Hadde heldigvis en oppegående mamma som til slutt tok affære. Vi hadde bare sporadisk kontakt i enkelte år men nå har vi ingen kontakt.

 

En alkoholiker drikker ikke bare. Alkoholisme er er sykdom som gjør dem egoistiske, selvsentrerte, ansvarsløse, korttenkte, osv osv. De er ikke i stand til p ta vare på et barn når de drikker.

 

Det er ikke bare bare å være barn av en alkoholiker. For det er det mannen din er. Ingen tvil om det!!

 

Det finnes kontakt grupper for mennesker som er i familie med en alkoholiker. De er flinke og hjelpspomme og i samme båt. Jeg hars elv hatt veldig nytte av dem..

 

http://www.al-anon.alateen.org/norway/

 

Du vil bare det beste for sønnen din og jeg sier ikke at han har vondt av å se faren sin men han har vondt av å se faren sin hvis han drikker..

 

Ønsker dere masse lykke til!!! :-)

 

 

[Omr]

Jeg mener det er nulltoleranse ang alkohol og annen beruselse når en er sammen med barn. Jeg personlig kan strekke meg til at en av oss foreldre kan drikke en øl eller to etter ungene har lagt seg - hvis den andre er helt klinkende edru. En sover tungt når en har drukket bare litt alkohol - og hva hvis det skjer noe - f. eks. brann - greier han da å reagere skikkelig å få ut ungen??

Min sønn har ikke fått vært sammen med en far som drakk. Hvis han ikke forstår alvoret, så bør han være uten sønnen. Min mening er at han må velge.

Hvorfor skal sønnen gå gjennom det faren selv gikk gjennom - for så å kanskje få samme usunne forholdet til alkohol som faren har??

Håper du ikke synes jeg er alt for krass... Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Jeg ønsker krasse svar. Siden jeg har vært i kontakt med familievernkontoret og det lokale barneværnet, og begge instanser påpekte at far har rett på samvær, er jeg bare litt usikker på hva jeg kan gjøre. Og barnet gir jo uttrykk for å ville være hos far.

 

Jeg vil absolutt det beste for barnet, og både jeg og min nye mann har en sunn livsstil. Er aktive foreldre, og tenker alltid på barnas beste i prioriteringene våre. Skulle gjerne ha visket far ut av livene våre, siden jeg ikke klarer å ha tillit til at han tar ivare sønnen vår på en god måte, om jeg var 100% sikker på at det var til guttens beste.

 

HI

[Anonym bruker]

eg syns det er en stor feil av bv å familievernkonoret å la far ha samvær med barn når dei drikker.. som ei over her som skriver: dei blir egoistiske å ansvarsløse.. så ja, eg ville kontaktet barnevernet, men ikke det lokale, men for fylket.. for dette skal da ikke være lov..

[Omr]

Fortell alt dette til barnevernet og familievernkontoret, og fortell de din bekymring. De sitter med et veldig stort ansvar hvis de mener dere skal fortsette på samme vis som nå... Det er deres jobb å røske opp i dette, om det så blir å alkoteste faren hver 4. time mens han har sønnen...

Til sønnen din sitt beste er samværet helt sikkert ikke. Les anonym sitt innlegg over... det er ingenting som er bra med å ha alkoholiserte foreldre... Klart sønnen din vil være sammen med faren! Men sønnen må få slippe å velge mellom samvær med en alkoholisert far eller ingen samvær... Dette er farens ansvar og valg. Meld ifra du, og insister på at de er sitt ansvart bevisst! Bedre "safe than sorry"!!!

Stå på!

[Anonym bruker]

Jeg ville meldt fra til barnevernet hvis jeg var deg.

Dette fordi han faktisk er alene når han har sønnen din. Har vokst opp med en alkolisert pappa, men mamma har tatt vare på oss når pappa har hatt sine perioder. Jeg kunne derimot ikke bodd andre plasser, men det er fordi mamma har tatt vare på oss. Hadde vi bodd hos bare pappa har saken vært helt annerledes. Da har ikke han klart å ta vare på oss.

Er heller ikke sikkert sønnen din forteller deg alt (om hvor mye han drikker osv) Dette er fordi vi er laget slik at vi beskytter foreldrene våres til det fulle uansett hva de har gjort.

Håper det ordner seg for dere. Da har du iallefall min mening.

Er ikke sikkert pappan mister retten på å ha sønnen deres, men det kan bli strenge krav til han når han skal ha han..

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for gode svar. BV driver med ferieavvilkling, men skal prøve å komme gjennom. Må få avklart dette i forkant av ferien vår.