Noen som går i gruppeterapi?

[Anonym bruker]

Eller har gått? Pga angst og depresjoner? Mulig jeg skal begynne, men syns det virker en smule skummelt. Noen som har erfaringer å dele?

[Anonym bruker]

jeg har ikke, men jeg sliter av angst og har lyst til å prøve...

[Anonym bruker]

Skumle saker ja.... : / Jeg var med på ei kroppsbevissthetsgruppe en gang. (personer med angst, depresjoner + +) Likte det på èn måte. Men... jeg har sosial angst, og ble veldig stressa av å være der. Slet i tillegg med spiseproblemer, så det var slitsomt å være så fokusert på kroppen... For å være helt ærlig, så tror jeg ikke jeg hadde noe særlig utbytte av det. Pga min egen redsel for å være der... Men jeg tror flere av de andre var veldig fornøyd med opplegget : ) Håper det vil fungere for deg!

[Anonym bruker]

Husk at uansett hva de andre i gruppa lover og eventuellt skriver under på så er de ikke bundet av en taushetsplikt. Vær forsiktig med hva du forteller. Hadde valgt individuell terapi.

[Anonym bruker]

Jeg har gått på det, sånn to ganger i uka i 18 uker eller noe, via DPS.

 

Hadde skikkelig fordommer mot det i førsten, syntes det var sinnssykt flaut, nederlag osv. Tapergjeng som bare satt der og det var akkurat sånn som på tv osv. Men - det var bra, i alle fall samtaleterapien, synes jeg. Opplegget besto av:

 

Tirsdag: samtaleterapi ca to timer, pluss en "løsningsgruppe" ift hvordan få gjort praktiske ting, som ordne med sykemeldinger, rehabiliteringspenger, alt av NAV-greier osv. Hvis folk slet med å få unna sånne ting, så kunne de få hjelp til å snakke om det og til å gjennomføre det også, pluss praktiske tips og sånt. Etter lunsj en sånn kroppsgruppe, bevegelsesterapi eller noe. Det var greit nok. Flaut, men man må jo bare drite i det og tenke at man er der for å lære noe/bli bedre.

 

Torsdag: samtaleterapi ca to timer, pluss "temagruppe", forskjellige temaer det ble informert om ift problemer folk hadde, depresjon, angst alt sånt. Så kunst- og uttrykksterapi etter lunsj. (Det syntes jeg var teit, ble for svada for min del. Men mange liker det da.)

 

Men - men - men! Skal du være med på det, MÅ du være innstilt på at du er der for å jobbe med deg selv. Nok av dem i gruppa mi som bare satt der og holdt kjeft i nesten 18 uker, de fikk ikke en dritt ut av opplegget og det kan de faen meg takke seg selv for. Det ER dritvanskelig å åpne seg, særlig for masse fremmede mennesker, men det må rett og slett til, og alle de andre er jo der fordi de sliter med nøyaktig det samme som deg, så du har ikke noe å være redd for sånn sett.

 

Prøv det om du får tilbud om det! Lykke til.

[Anonym bruker]

"Vær forsiktig med hva du forteller".

 

Hele poenget er jo å åpne seg da. Herregud.....

De andre er jo faktisk der for nøyaktig samme grunnen som deg!!!

 

Så paranoid at man tror at en gjeng med andre deprisser skal bruke det en sier mot deg, kan man faktisk ikke være. Da hadde jo gruppeterapi som konsept blitt lagt ned for lenge siden også.

 

Ville sikkert ikke valgt gruppeterapi hvis jeg var kjendis, men herregud, vanlige folk har faktisk nok med seg selv.

[Anonym bruker]

En liten realitets sjekk. Mange mennesker som søker terapi er i ubalanse. De kan godt legge ut ditt ordentlige navn og din historie f.eks. her på Bim, Dim. Ikke vær sur på meg, jeg ville bare advare.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk opplevd det anonym over skriver om, nemlig å bli uthengt på bygda for noe jeg sa i gruppa. ALDRI MERE GRUPPE TERAPI.